Hopp til innhold

Familien frykter for livet til «Dina» etter måneder i isolasjon

Rettssaken mot den unge kvinnen skulle egentlig starte mandag, men «Dina» kom seg aldri fra fengselet i Trondheim til rettssalen i Tromsø. Nå må hun sitte enda noen uker i varetekt. Familien frykter for livet hennes.

Brannmannskapet var på stedet og lot huset brenne kontrollert ned.

BRANT NED: Natt til 25. februar skal «Dina» ifølge tiltalen ha brutt seg inn i boligen i Nordreisa og tent på huset. Beboerne kom seg uskadd ut av huset og brannvesenet lot huset brenne ned.

– Vi pratet med henne i går. Hun er skikkelig nedbrutt. Nå frykter vi at vi snart får en siste telefon fra dem rundt henne, sier faren til den tiltalte kvinnen i 20-årene.

NRK har skrevet mange saker om henne tidligere. Vi har valgt å kalle henne «Dina».

Dina er lettere psykisk utviklingshemmet, og forstår ikke konsekvensene av det hun selv gjør. Tidligere er hun dømt fem ganger for ulike straffbare handlinger. I ti år har hun gått inn og ut av sykehus, fengsel og institusjoner.

Familien til Dina mener hun er sviktet av hjelpeapparatet. Også helseminister Bent Høie har engasjert seg i saken.

I oktober slapp Dina ut, etter å ha sonet to år i fengsel for å ha tent på et hus i Nordreisa.

Mandag skulle hun på nytt møte i Nord-Troms tingrett. Denne gangen er hun blant annet tiltalt for å ha tent på en bolig i Nordreisa i februar i år. Heldigvis kom beboerne, en mor og henne seks år gamle datter, seg ut av huset i tide.

Men rettssaken ble utsatt, muligens til desember. Årsaken var at Dina aldri kom seg fra fengselet i Trondheim til rettssalen i Tromsø.

– Omstendighetene rundt dette må kartlegges nærmere, og jeg kan derfor ikke kommentere dette nå, skriver advokat Andreas Berg Fevang i en e-post til NRK.

Fire nye uker i varetekt

I stedet for rettssaken, ble det mandag holdt et fengslingsmøte i Tromsø. Retten bestemte der at Dina skal sitte i varetekt i fire nye uker.

Hun har dermed sittet i varetekt siden 26. februar. Siden 13. mars har Dina sittet i fullstendig isolasjon, med unntak av tre uker i sommer.

Isolasjonen skyldes Dinas eget ønske, kombinert med at kriminalomsorgen ikke finner henne egnet for fellesskap med andre innsatte, står det i kjennelsen fra Nord-Troms tingrett.

– De tror de har med en vanlig person å gjøre, men hun takler ikke fengsel, sier Dinas far.

Flere rapporter har vist at fengsel ikke har effekt på henne. Det gjør bare vondt verre.

– Hun trenger et botiltak som tar vare på henne, sier Dinas mor.

Dina i retten

DØMT FOR BRANN: Dina er tidligere dømt for å ha tent på et hus. Dette bildet er fra den rettssaken.

Foto: Ida Louise Rostad / NRK

Advokat Andreas Berg Fevang prøvde under mandagens møte å få Dina overført til et annet tilbud enn fengsel.

– Det er ikke mulig å ivareta vår klients behov i tilstrekkelig grad i fengsel. Helsehjelpen hun har tilgang på der kan ikke anses som tilstrekkelig. Sett i sammenheng med isolasjonen utgjør fengslingen etter vårt syn et uforholdsmessig inngrep, skriver Fevang.

– Hun bør overføres til kommunalt botilbud, institusjon eller annet egnet helsetilbud omgående.

Det ble det altså ikke noe av. Tingretten ser nemlig kun to alternativer for Dina, bortsett fra fengsel. Det ene er overføring til sikkerhetsavdelingen Brøset, som er en del av St. Olavs hospital. Det andre er overføring til kvinnefengselet på Bredtveit i Oslo.

Men ingen av disse stedene har ledige plasser.

Advokat Andreas Berg Fevang sier at det er krevende for Dina at saken nå utsettes.

– Vår klient er lei seg for at hun ikke fikk kommet til hovedforhandling, og at denne måtte utsettes, skriver Fevang.

De venter fortsatt på en ny dato for rettssaken. Fevang ønsker ikke å si noe om hvordan hans klient stiller seg til de forskjellige tiltalepunktene før hun får forklart seg i retten.

Andreas Berg Fevang

ANKER: Andreas Berg Fevang sier at de anker tingrettens avgjørelse om fire nye uker i varetekt for Dina.

– Kunne vært unngått

– Det jeg kan si er at det ville bli lagt ned påstand om frifinnelse når det gjelder den mest alvorlige tiltaleposten, om fremkalling av fare for allmennheten, skriver Fevang.

Fevang understreker at planen deres var å belyse de utfordringene «Dina» har hatt de siste årene under den tre dager lange rettssaken.

– Dette er en trist sak, hvor det er en lang historikk med vedvarende mangel på relevante tilbud fra samfunnets side. Det vil være sentralt å belyse svikten i omsorgsplikten kommunen hadde for tiltalte i botilbudet hun var bosatt i før hendelsen. Dette var et tiltak som skulle være spesielt tilrettelagt for henne, og hadde det fungert etter sitt formål kunne hendelsen vært unngått, mener Fevang.