Hopp til innhold

Foreldre sliter med å gi leksehjelp – har ikke selv tilgang til digitale skolebøker

Skolebøkene har blitt digitale, men foresatte som trenger å se i dem for å hjelpe, må spørre ungene om tillatelse.

Siv og sønnen Magnus på rommet hans, hvor han har digital skole i perioder.

UTFORDRENDE: Det er mer krevende for Siv å hjelpe sønnen Magnus med leksene når det bare er han som kan se på skolebøkene, som kun eksisterer i skyen.

Foto: Knut Anders Finnset / NRK

Denne artikkelen er over en måned gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.

Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.

Skoledager hjemme har de siste to åra blitt en ny normal. Det setter foreldre på prøve.

– Problemet er at vi som foreldre ikke har en plass i opplæring og veiledning i disse digitale læringsflatene, sier Siv.

Hun er mor til den 13 år gamle ungdomsskoleeleven Magnus. Og tror overgangen til digitale skolebøker kanskje kom litt brått på foreldrene.

– Vi henger ikke helt med i den digitale utviklinga, men det forventes at vi skal være der, sier moren.

Nå bruker mange skoler kun digitale bøker. Og det digitale læremateriellet er det kun elevene som har tilgang til, med sine egne personlige passord.

Dette gjør det vanskelig for mange foreldre å henge med i utviklingen til barna, mener Marius Chramer i Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG).

– Før var det enkelt, og man kunne slå opp i ei bok og følge lekser og skolegangen enkelt hjemmefra. I dag er det et mylder av digitale flater, det er apper og programmer og innlogginger. Det er utfordrende dersom man ikke får opplæring, sier Chramer.

Marius Chramer i organisasjonen FUG (Foreldreutvalget i grunnopplæringen).

– Foreldre er tett på dagens ungdom, og vi kan være en ressurs, men da må vi også få lov til å være med i loopen, sier Chramer.

Foto: Knut Anders Finnset / NRK

Blir vanskelig å hjelpe

Alle læremidlene til Magnus (13) ble digitale da han begynte på ungdomsskolen i fjor høst. Det gjør det vanskelig å henge med i svingene for foreldrene.

– Det er vanskeligere å følge opp, særlig for de elevene som trenger støtte hjemmefra. Digital lesing setter andre krav til leseren enn ei fysisk bok, sier Siv.

Magnus har dysleksi, som er den vanligste lærevansken blant norske barn. Derfor trenger han litt mer hjelp fra moren enn det storebroren gjorde.

– Når alt er digitalt blir det mye tekst å orientere seg i. Det er lettere å gå seg vill i en digital tekst enn i ei fysisk bok, forklarer moren.

Det hadde vært lettere hvis også Siv hadde tilgang til læremidlene. Hvis hun vil sette seg inn i skolepensumet, må Magnus være hjemme slik at han kan logge seg inn for henne.

– De bruker også Office365 og Onenote, og lærerne formidler læreverktøy til barna gjennom disse verktøyene. Også det er en stor tekstmengde for elever som synes det er vanskelig å finne fram selv, sier Siv.

Når Magnus har hjemmeskole, blir rommet hans til klasserom. Han synes det er bedre å møte opp på skolen.

Når Magnus har hjemmeskole, blir rommet hans til klasserom. Her har han alt det tekniske på plass, men han synes det er bedre å møte opp på skolen og få undervisningen i plenum.

Foto: Knut Anders Finnset / NRK

Personvernhensyn i gråsonen

Personvernhensyn gjør det hele mer komplisert. Spørsmålene dreier seg om hvilken rett til privatliv elevene har på plattformene de bruker til skolearbeid. For eksempel mottar Magnus ofte beskjeder og tilbakemeldinger fra lærerne.

NRK har vært i kontakt med Datatilsynet, som ikke kan gi noe entydig svar på hva slags rett til personvern skoleelever har siden de ikke er myndige. Det er noe av det som må utredes bedre nå som den digitale skolen kommer for fullt, sier de.

I år skal Kunnskapsdepartementet i gang med et pilotprosjekt, hvor foresatte vil få tilgang til noen av verktøyene som elevene bruker. Prosjektet vil først gjelde for Oslo, Narvik, og Molde.

– Vi tenker at det er nesten to år for seint, svarer Chramer i FUG.

– Spesielt for de minste er foreldrene en utrolig viktig ressurs, og vi håper på at staten kommer på banen og sørger for at vi får noen gode caser å lære av, og implementerer dette i skolen snarest, sier Chramer.

Kunnskapsministeren svarer

Chramer i FUG mener det er opp til myndighetene å finne ut av utfordringene med personvern. Og at digitaliseringen er kommet for å bli.

Kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) mener det også er viktig med kommunikasjon på gamlemåten.

Tonje Brenna

Kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) sier til NRK at hun har forståelse for at den raske omstillingen til digitale verktøy som kom med pandemien har vært utfordrende for elever og foresatte.

Foto: Marit Eilertsen

– Den digitale kommunikasjonen mellom skolen og hjem er ikke den eneste kommunikasjonen vi skal ha. Det er viktig at lærere og foresatte snakker sammen, og det er viktig at de snakker med barna om hvordan det går på skolen, sier Brenna.

Hun håper prosjektet kan gi noen erfaringer som vil føre til en mer standardisert tilnærming.

– Det gjøres mye klokt mange steder, og så er det andre steder hvor man ikke har kommet like langt. Jeg tror i hvert fall at vi må klare å få hensynet til personvern og brukervennlighet til å virke sammen.