Etterlyser lærebøker: – Vi står mye på kopirommet med litt vondt i magen

– Både vi og elevene savner fysiske bøker hvor du kan bla opp og finne informasjon. I stedet må vi håndtere et konglomerat (sammensurium journ.anm.) av nettsider som vi ikke vet om holder mål, sier Marianne Homestad.

Kontaktlæreren på Grim skole i Kristiansand er en av mange frustrerte lærere som nå roper et stort varsku: De mangler lærebøker i skolen.

Hun har jobbet i skolen i 25 år. Mens de før hadde lærerbøker i alle fag, er ikke dette hverdagen lenger.

Og bøkene de har, er ikke oppdaterte. Da de i høst fikk ny bok i samfunnsfag var ikke Utøya-terroren et tema. Boka ble laget før hendelsen for over ti år siden.

– Endringen er dramatisk. Du går på jobb og har ikke et godt nok verktøy til å undervise elevene dine, sier Homestad.

Ulovlig kopiering

Karianne Sørtveit er leder i Utdanningsforbundet i Kristiansand. Hun bekrefter at mangel på lærebøker fører til stor frustrasjon blant lærere.

Også i Trondheim og Tromsø har lærere og foreldre aksjonert. I Tromsø ble foreldrene så lei av papirkaos at de spleiset på nye norskbøker til barna.

I Trondheim er mangelen på lærebøker så prekær at foreldrene krever at politikerne tar grep, skriver Adresseavisen.

Mye av frustrasjonen bunner i at utdaterte lærebøker ikke ble erstattet da den nye læreplanen kom høsten 2020.

– Digitale hjelpemidler overtar i altfor stor grad. Det finnes ikke ressurser og foregår en snikdigitalisering i skolen, mener Sørtveit i Kristiansand.

Hun sier mangelen på lærebøker gjør at lærere kopierer fra bøker og prøveeksemplarene fra forlagene, langt utover det som er lovlig.

Homesland bekrefter at det kopieres mye.

– Vi står mye på kopirommet med litt vondt i magen fordi vi vet at vi gjør noe som er ulovlig, sier hun.

– Jeg savner mer bøker

Inne i klasserommet til 9B har elevene norsk. De jobber med kommaregler på Chromebookene sine.

Ismael Ahmed Shabir (14) mener all den digitale jobbingen ødelegger konsentrasjonen.

– Det er lettere å hente informasjon i bøker, sier han.

Ismael Ahmed synes det er slitsomt når alt er digitalt. – Vi må holde styr på en masse dokumenter, sier han mens han jobber med kommaregler.

Enya Miharotanga Røyseland forteller at de verken har bøker i naturfag, musikk eller kunst og håndverk.

Linea Andresen Barikmo merker at hun fort jobber med andre fag enn de hun skal når hun sitter med Chromebooken.

Olava Unhjem Lorentzen drømmer om en lærebok i kunst og håndverk og andre praktiske fag.

Elevenes kontaktlærer Monica Angell Sønsterudbråten mener lærebøker er viktig av flere grunner.

– Der er tekstene tilpasset aldersgruppa og nivået i faget. Det er ikke bare å søke opp på nettet og tenke at innholdet passer noen som går på ungdomsskolen, sier hun.

Både hun og de andre lærerne og tillitsvalgte NRK møter understreker at en blanding av digitale læreverk og bøker er det beste.

– Forskning viser at vi trenger begge deler. I et klasserom med et mangfold av elever må det være et mangfold av læremidler, sier Sørtveit i Utdanningsforbundet.

Hun forteller at de er spesielt bekymret for de elevene som strever med lesing.

– Vi ser at de ikke klarer å holde konsentrasjonen oppe og få med seg viktig innhold i tekster som er digitale.

Foreldre mister oversikten

Sørtveit sier at også foreldre gir uttrykk for at de mangler oversikt over hva som skjer på skolen.

– Barna kommer hjem med et krøllete papir i sekken eller en lenke til en side som er vanskelig å forholde seg til.

Sirill Berg, leder for Kommunalt foreldreutvalg i Kristiansand, bekrefter at det er en gryende frustrasjon der ute.

– Jo eldre barna blir, jo mer mister foreldrene oversikten for de har ingen bøker å følge dem opp i. sier Berg.

Hun mener det digitale fokuset bidrar til større forskjellsbehandling.

– Alle hjem er pålagt å ha tilgang til trådløst nett, men det er ikke gitt at alle har dette. Har du ikke den tilgangen hjemme mister du store deler av skoleforløpet.

– Situasjonen er uheldig

Steffen Handal er leder i Utdanningsforbundet sentralt. Han kjenner godt til problemstillingen lærerne i Kristiansand reiser og bekrefter at dette er et nasjonalt problem.

– Vi vet at mange elever opplever et dårligere utdanningstilbud som en konsekvens av læremiddelsituasjonen, skriver Handal i en e-post til NRK.

For ett år siden gjorde Utdanningsforbundet en undersøkelse som viste at mange skoler ikke har penger til å fornye læremidlene i forbindelse med de nye læreplanene. I høst gjorde fylkeslagene en kartlegging som viste det samme.

– Dette holder ikke mål. Mange lærere opplever svært mye unødig ekstraarbeid for å finne artikler og stoff som er oppdatert og relevant for undervisningen, sier Handal.

10 millioner til nye læremidler

Rune Heggdal er kommunalsjef for skole i Kristiansand kommune. Han opplyser at 10 millioner kroner skal øremerkes til å ruste opp læremidlene i år.

– Disse midlene skal gå til innkjøp av både digitale læremidler og bøker, sier Heggdal.

Er det slik at skolene i Kristiansand er på vei til å bli heldigitale slik Utdanningsforbundet frykter?

– Det digitale er kjempeviktig nå som vi bruker nye læreplaner, men vi har ingen plan om at alt skal være digitalt. Vi må finne en god balanse mellom det digitale og det analoge.