Frykter digitalisering vil gi færre og dårligere lærebøker

– Digitale læremidler utgjør i dag 40 prosent av salget. Det er en radikal endring. For få år siden utgjorde boksalget nesten 100 prosent av inntektene, sier forlagssjef Fride Bergem i Cappelen Damm.

NRK fortalte i går at lærere etterlyser fysiske lærebøker i grunnskolen. De mener det foregår en «snikdigitalisering».

De sier mangel på fysiske lærebøker blant annet:

• Går utover elevenes konsentrasjon.
• Gir dårligere leseforståelse.
• Fører til ulovlig kopiering av lærebøker.

Karianne Sørtveit leder Utdanningsforbundet i Kristiansand.

Hun frykter at vi går mot en utvikling hvor skolen blir heldigital. Uroen både blant foreldre og lærere skal være stor.

Nå er Sørtveit redd for at digitaliseringen også vil påvirke forlagene.

– Når forlagene ser at undervisningen blir mer digital og salget av papirbøker stuper, har de ikke nok ressurser til å gjøre bøkene gode nok. Det blir en ond sirkel, sier hun.

Et usikkert marked

Bergem hos Cappelen Damm bekrefter at etterspørsel har noe å si for om de velger å produsere analoge lærebøker.

– Så lenge man etterspør bøker, produserer vi bøker, men dette handler også om at vi investerer millioner av kroner i et usikkert marked. Tjener man ikke penger så lønner det seg ikke, sier hun.

Hun opplyser at de for tre år siden lanserte en digital plattform. Der har de nå 300.000 brukere.

Den inneholder også et digitalt skolebibliotek. Her leste elevene 4 millioner bøker i fjor.

Forlagssjefen sier salget av analoge bøker fortsatt er større en salget av digitale læremidler.

– Vi opplever en stor etterspørsel fra både foreldre, skoler og lærere som ønsker å kjøpe lærebøker.

Spente på 2022

Også Gyldendal forlag har en sterk økning i salget av digitale lisenser. Salget av analoge bøker er likevel størst.

– Spørsmålet er hvor lenge det varer, sier forlagssjef for kunder og kommunikasjon i forlaget Hanne-Mari Eide Bennett.

Hun tror pandemien har påvirket salget av digitale lisenser de siste to årene.

Til tross for den digitale økningen var det vekst også i salget av papirbaserte lærebøker i 2021.

Hun ønsker ikke å oppgi konkrete tall.

– Vi er veldig spente på hvordan 2022 vil bli. Tegn tyder på at det vil bli større investeringer på papir, sier Bennett.

– Det er trist

Sørtveit i Utdanningsforbundet fortalte NRK torsdag at mange lærere kopierer så mye fra lærebøker at de bryter loven.

Dette bekreftet også lærere NRK snakket med.

Bennett hos Gyldendal er kjent med problemstillingen. Hun kaller den «vanskelig og kompleks».

– Jeg tenker det er trist at det brukes så lite penger på læremidler i Norge at lærerne settes i den situasjonen.

Også Cappelen Damm kjenner godt til den utbredte kopierings-praksisen.

Må ikke kopiere ulovlig

Forlagssjef Bergem sier de har opplevd at skoler har kopiert hele lærebøker fra dem.

– Hvis vi skal opprette den høye produksjonen av lærebøker er det viktig at skolen kjøper bøker. De må ikke kopierer fra forlagene utover det som er tillatt.

Hun legger til at de har lov til å kopiere noe fra lærebøkene deres. Regelen er at de kan kopiere fritt inntil 15 prosent i flergangsbøker.

Altså bøker som elevene arver fra hverandre.

NRK kjenner til at skoler ber om prøveeksemplar på nye bøker fra forlagene og kopierer fra disse. Dermed tjener ikke forlagene på dette.

– Det er noe med omfanget her og at bevisstheten rundt det ikke er så stor, sier Bergem.

Satt av 100 millioner ekstra

Kunnskapsdepartementet mener det uholdbart at lærerne bedriver ulovlig kopiering.

– Dette er et uttrykk for at vi er i en situasjon der de ikke har tilgang til oppdaterte læremidler og det tar vi på alvor, sier statssekretær Halvard Hølleland (Ap).

Han opplyser at regjeringen har satt av 100 millioner kroner ekstra i 2022 til innkjøp av læremidler.

– Også er det kommunene som står for innkjøp av bøker og må ta ansvar for dette.