Distriktsstudier gir flere muligheten: Bjørn (50) går fra fjøset til læreryrket

Det sier Bjørn Harald Heim fra Brøstadbotn i Dyrøy i Troms.

– Jeg hadde ikke hatt kjangs å gå et femårig skoleløp i Tromsø, Harstad eller andre steder. Det å kunne studere deltid og desentralisert, gjør det mulig å studere og bli lærer i voksen alder, sier han.

Helsa gjorde at gårdslivet som avløser måtte gis opp. Uføretrygd ble vurdert.

Tilfeldigheter gjorde at Heim for år siden havnet i skolen.

– Jeg likte meg så godt at jeg sluttet å sende ut søknader for andre jobber, sier han.

I stedet søkte han i en alder av 50 år på lærerutdanning.

På samme tid stuper søkertallene til lærerutdanningene.

• Les også om læreren Asgil som har 4,2 timer til hver elev i uka, og vurderer å forlate yrket.

Populært desentralisert studie

De fleste som går den desentraliserte lærerutdanninga ved Midt-Troms Studiesenter er voksne. De har allerede en fot inne i skoleverket.

Tilbudet gis i samarbeid med UiT – Norges arktiske universitet.

I år var det flere som møtte til studiestart på førsteåret her, enn for det tilsvarende heltidsstudiet i Tromsø:

• 25 søkere hadde lærerstudiet ved UiT i Tromsø som førsteprioritet, av totalt 289 søkere. 36 fikk studietilbudet, og 15 studenter møtte til skolestart. Det er nå 12 aktive studenter.
• På Finnsnes var det 53 førsteprioritetssøkere. 34 var kvalifiserte og fikk tildelt studieplass. 19 møtte til studiestart. 18 av dem er fortsatt lærerstudenter her.

Det går fram av tall NRK har fått innsyn ifra UiT.

Daglig leder ved Midt-Troms studiesenter, Vidar Gunnberg, sier de også opplever at det er mange som fullfører det desentraliserte studiet.

– For forrige kull hadde vi 28 som startet, og 25 av dem tok masteren. 24 av dem var klokkeklar på at de ikke hadde blitt lærere om det ikke var for at de kunne gått desentralisert.

• Les også: Jon Abraham Lie Leinæs har alltid drømt om å bli lærer. Han sluttet fordi han ikke orket mer.

Jobber ved siden av

Det er også tilfelle blant dagens studenter.

– Det å kunne kombinere jobb og studier var helt avgjørende for meg. Jeg kunne ikke begynt på et fulltidsstudium i Tromsø med den familiesituasjonen jeg og min familie har med små barn.

– Jeg tror de hadde hentet mange flere studenter på å ha deltids- og samlingsbaserte studier også i byene.

Det sier Therese Jakobsen (35).

Mens de fleste studentene kommer fra regionen, tar hun turen fra Tromsø til Finnsnes til studiesamlingene.

Medstudent Michelle Aas Molund (31) fra Sørreisa forteller at hun som 19-åring ikke visste at lærer var drømmeyrket hennes.

Nå kombinerer hun jobben i barneskolen med desentralisert lærerutdanning på Finnsnes.

– Jeg ønsker å bo hjemme, jobbe ved siden av og ha kortest mulig vei til studiet, sier hun.

Mathias Sandvik (21) fra Finnsnes er blant de yngste på kullet. Han kombinere også vikarjobben i skolen med lærerstudier.

– Forhåpentligvis kan jeg bli en bedre lærer av å studere sammen med folk med mye livserfaring, sier han.

Sier lærerne blir i distriktet

Den desentraliserte lærerutdanninga er viktig for regionen. Det er sektorleder i Senja-skolen, Carina Borch, tydelig på.

– Det har over tid vært utfordringer nasjonalt, og også i vår region med å rekruttere lærere. Det at vi nå har ei desentralisert lærerutdanning her på Finnsnes, gjør at det er større kjangs for å få rekruttert lærere i regionen, sier hun.

I vår ble 44 lærerstillinger lyst ut til de elleve skolene i Senja.

De merker en tydelig forskjell på søkermassen sammenliknet med i fjor, da et ferskt lærerkull var i ferd med å fullføre studiet sitt i regionen.

– De fleste bor og har etablert seg her. Da ser vi at det er stor sjanse for at de også blir i læreryrket her. Vi ser vi har færre søkere i år enn i fjor, sier Borch.

Den daglige lederen på studiesenteret er også styremedlem i interesseorganisasjonen Fleksibel utdanning Norge.

– Det er et enormt potensial over hele landet for å rekruttere litt eldre folk inn i læreryrket. De fleste vi rekrutterer jobber allerede i skolen som vikarer eller tilkallingshjelp. Da er det bedre at de får seg en utdannelse, sier Gunnberg.

• Les også: Utdanningsforbundet foreslår tiltak for å gjøre læreryrket mer attraktiv

Skremmes ikke av utfordringer i skolen

Den 50-årige studenten forteller at det er flere som sier de ikke hadde orket å starte å studere i voksen alder.

– Men jeg er altfor ung til å gi opp. Jeg har mange gode år igjen hvor jeg skal være i skolen, sier Heim.

Han vet at det er utfordringer med vold og utagering i skolen. Heim kjenner også til at flere lærere forlater eller vurderer å forlate skolen.

Det skremmer ikke Heim.

– Jeg trives best på mellomtrinnet. Det er der de største utfordringene er. Jeg er ikke i tvil. Det er i skolen jeg har funnet min nisje.

• Regjeringa vil skrote kjønnspoeng og kutter i antall tilleggspoeng. Karakterkravet for lærerutdanning består.