Spøkene deres kan være farlige

– Jeg kan kalle Tobias for en kuknisse, sier 15 år gamle Jesper.

– Hvis Jesper kaller meg en kuk, ler jeg det bare bort, sier Tobias.

Det høres uskyldig ut. Men ordbruken blant norsk ungdom har blitt røffere.

Det sier Hilde Sollid, språkforsker og professor ved UiT Norges arktiske universitet. Hun opplever at ungdommen har tydelige skiller for hvordan de snakker med folk. Når de snakker med voksne og folk de ikke kjenner, har de en helt annen tone enn når de snakker med vennene sine.

– Språket de bruker med sine nærmeste kan være røft, gjerne med en del bannskap og slanguttrykk, sier hun.

Vi prøver å unngå rasistiske eller dømmende skjellsord. Det er ikke greit å kalle hverandre «homo» eller «svarting». Du blir ikke bedre venner av å kalle hverandre «homo»

Men ikke alle ungdommer tenker som Jesper og hans venner.

En lærer på en skole i Drammen fikk i mai nok av det stygge språket i klassen, og skreiv hun opp de vanligste ordene på tavla. Videre spurte hun om barna visste hva ordene betyr.

Svaret var hovedsakelig «nei».

Nærmere 30 millioner kroner

En del av skjellsordene ungdommen bruker går på rase, religion, legning eller annen gruppetilhørighet. Ord som «homo» er nevnt. I tillegg bruker de gjerne «jøde», «mongo», «hore», «neger» og «svarting».

Derfor har Forskningsrådet gitt 27, 5 millioner kroner til forskning som skal fortelle oss hvordan vi kan forebygge antisemittisme og gruppebaserte fordommer i skolen.

– Dessverre er det slik at fordommer fortsatt er en utfordring i 2018, sier i Christen Krogh, avdelingsdirektør i Divisjon for vitenskap i Forskningsrådet.

De viser til forskning som sier at folk med fordommer mot noen grupper mennesker, har større sannsynlighet for å være negativ til andre menneskegrupper.

Samtidig viser politiets siste rapport om hatkriminalitet at antall anmeldelser som gjelder hatkriminalitet har økt kraftig de siste årene. Hudfarge, nasjonalitet og etnisitet er de vanligste motivene.

Pengene til forskningen ble fordelt i mai i fjor. Professor Bodil Ravneberg ved Høgskulen på Vestlandet leder et av prosjektene som har fått penger fra Forskningsrådet. De satser på å komme skikkelig i gang med arbeidet nå.

– Noe av det vi prøver å få oversikt over i vårt prosjekt er nøyaktig hvor utbredt språkbruk som går på gruppebaserte fordommer er, hvor dypt det stikker, og hvorfor ungdommen bruker slike ord, sier hun.

Tenker ikke så mye over ordene

– Jeg hører jo hver dag at noen sier at andre er «homo». Jeg tror ikke de tenker over at den andre personen, eller andre rundt, faktisk kan være homofile. Vi burde jo tenke oss litt bedre om. Det kan jo få homofile til å tro at det er noe galt med dem, sier 15 år gamle Amalie.

Hilde Sollid ved UiT tror ungdommen vet at det de sier er stygt.

– Men i en del tilfeller er de nok ikke klar over den hva ordene egentlig betyr, og ikke minst hva de kan bety for andre, sier hun.

Så hvor lærer ungdommen å bruke disse ordene? Sosiale medier nevnes som én kilde. Men er det for enkelt å gi internett skylda for den røffe språkbruken? Det viser seg nemlig at ungdommen også plukker opp ord fra eldre søsken, foreldre, og folk de ser opp til.

Hvis et barn for eksempel hører at foreldrene bruker denne type skjellsord, så tror de at det er greit å bruke det.

Skifter mening

Amalies klassevenninne, Tiril, vet ikke helt hvor hun har det fra. Men et eller annet sted på veien har hun plukket opp ordet «hore».

– Jeg kan gjerne kalle venninne mine for «horete» uten at de egentlig har gjort noe. Men det er bare på kødd. Det ligger ikke noe bak det, og det vet vennene mine. Jeg bruker ikke slike ord når jeg er sint, sier Tiril.

Språkprofessor Anne Birgitta Nilsen ved OsloMet skriver om bruken av ordet «hore» i boka «Hatprat». Blant dagens ungdom referer ordet blant annet til oppfatninger om at det gjelder andre regler for hva jenter kan gjøre, sammenlignet med gutter. Når gutter for eksempel har mange seksualpartnere gir det status i venneflokken. Det motsatte er nok tilfelle for jentene.

Men det er ikke sikkert det ligger noe spesielt bak bruken av ord som «hore», som i venninnegjengen til Tiril.

– Ord forandrer hele tiden mening, forteller språkforsker Anne Birgitta Nilsen.

Negative ord kan endre sin betydning og bli positive. Ett eksempel er bruken av syk. I uttrykket «sjukt gøy» har syk fått en mer positiv betydning.

Ord som omhandler folkegrupper, kan endre seg til å bli skjellsord. På 60-tallet gjaldt dette nordlendinger. På 70-tallet pakistanere. Og i dag trekker Anne Birgitta Nilsen frem jøder og homoseksuelle som eksempler.

Jeg kan kalle kompisene mine for «homo» eller «gay».

– For eksempel hvis de oppfører seg femi, eller de blir litt klengete. Men det er jo egentlig litt rart. Det er jo ikke sånn at alle homofile er feminine, eller klenger på andre gutter. Uansett så bruker jeg bare slike ord mot mine nærmeste, som jeg vet ikke tolker det i en feil mening, forklarer Bryan.

Anne Birgitta Nilsen forteller at slik ordbruk oppstår på grunn av negative forestillinger samfunnet har til disse folkegruppene.

– Det er snakk om hvem som representerer utgruppene i samfunnet. Samtidig ser vi at den negative bruken av ordene kan fortsette, selv om den generelle holdningen i samfunnet til disse folkegruppene endrer seg, sier hun.

15 år gamle Tobias forteller at de kalte hverandre for «homo» i 8.-klassen, men rundt juletider endret det seg.

– Vi satt og tenkte hvor dumt det egentlig var å kalle hverandre «homo». Enkelte følte seg kanskje krenket av det, uten at vi var klar over det. Kanskje har vi noen i vennegjengen som sliter med å komme ut av skapet, fordi vi bruker «homo» på det viset, sier han.

Kanskje kan flere lære litt av denne måten å tenke på?

Kan bli større enn du tror

For språkforsker Hilde Sollid ved UiT forteller nemlig at språkbruken vår er langt fra ufarlig, selv om vi ikke mener noe ondt med det vi sier.

– En ting er hvordan enkeltindivider opplever det. Det kan være svært krenkende å bli karakterisert på en negativ måte. Identiteten din er som regel ikke noe du kan velge bort. Da kan slik ordbruk føre til at du begynner å få negative tanker om deg selv som person, sier hun.

– Og over tid blir det liksom greit å snakke om folkegrupper på ganske forferdelige måter.

Og dette er ikke noe som bare gjelder blant ungdom i norsk skole. Også i offentligheten har dette blitt en utfordring, mener hun.

Som et eksempel trekker Sollid frem hvordan romfolket ble betegnet som rotter og parasitter for noen år siden.

– Når vi synes det er greit å karakterisere folk eller folkegrupper, kan det tyde på at vi ikke har evnen til å sette oss inn i situasjonen til disse menneskene. Dermed er vi kanskje ikke villige til å skape tilhørighet og legge til rette for en politikk eller et velferdssystem som sørger for at alle skal ha det godt, sier Sollid.

Anne Birgitta Nilsen, professoren bak boka «Hatprat», mener vi må begynne å se annerledes på hvordan vi bruker språket vårt, både offentlig og privat.

– Det holder ikke å si «det var ikke det jeg mente». Vi må begynne å se på hvilken effekt språket vårt har. Vi må se på hvordan språket vårt virker inn på dem vi snakker til og dem som hører på, sier hun.

– Og vi må slutte å tro at ord bare har én betydning. Å si at du kaller en spade for en spade holder ikke. For når en fireåring hører ordet spade, tenker han eller hun kanskje på en liten gul eller rød plastspade. Mens en bonde tenker på noe helt annet når han eller hun hører ordet spade.

• Hør også Språkteigen, der ungdommens røffe språk var tema

Derfor er ordet «men» skummelt

Det dukket opp flere farlige ord etter 22. juli. Men et allerede etablert ord viser seg å være vel så skummelt.