De fløy AUF-ere hjem etter terroren: – Jeg gråt ikke da. Vi klarte å være profesjonelle

De tre SAS-ansatte var på ferie da de ble bedt om å fly Utøya-overlevende hjem til Nord-Norge. – Det er den mest spesielle flighten i mitt liv, sier en av pilotene.

GJENSYNSGLEDE: Denne nyhetssendinga ble sendt 23. juli 2011 da de nordnorske ungdommene som overlevde terrorangrepet på Utøya, og var i stand til å reise, ble fraktet hjem i et eget fly.

Sent på kvelden den 23. juli 2011 lettet et SAS-fly med flightnummer SK 7081 fra Gardermoen utenfor Oslo.

Om bord satt 75 ungdommer fra Nordland, Troms og Finnmark som hadde overlevd terrorangrepet på Utøya.

Purser Rita Oredalen som i dag er 64 år glemmer aldri hvordan det var å stå og ta imot ungdommene.

– Enda kan jeg gråte når jeg ser de for meg, for alle var i sjokk. De hadde opplevd ting som ingen skulle måtte oppleve. Det hadde de gjort, og de hadde overlevd, forteller Oredalen ti år senere.

Hun hadde ansvar for de andre kabinansatte, og for å ivareta passasjerene.

Startet flyturen med å si: – Vi er i sorg

Auf-ungdommene hadde blitt kjørt med buss til en avsperret gate for å skjermes mot presse og andre passasjerer.

Mange var ikledd det samme som de hadde på seg da de flyktet fra terroristen dagen før. Noen hadde bare pysj på seg, andre gikk med krykker, eller satt i rullestol og hadde bandasjer.

Per Hofsli

SPESIELL FLIGHT: – Jeg hadde unger på samme alder som ungdommene om bord, sier styrmann på flyet den 23. juli 2011, Per Hofsli.

Foto: Privat

– Det var et sjokk å møte det synet på terminalen. Det var helt forferdelig. Det så ikke ut som Norge, det så ut som en krigssone. Mange gråt, var skada og traumatisert, forteller Per Hofsli som var styrmann på flighten han kaller den mest spesielle i hele sitt liv.

De ansatte hadde en brifing før de gikk om bord. Der snakket de om hvordan de skulle oppføre seg og hva det var som kom til å møte dem.

Hofsli mener det som møtte dem er noe det ikke går an å være forberedt på.

– Det er du bare ikke. Det var mye verre enn jeg trodde, sier Hofsli.

Jon Stendal var kaptein på flyet og Hofsli husker godt at han lurte på hva han kom til å si over callinganlegget.

– Han startet med å si «vi er i sorg». Og at vi er her hvis det er noe vi kan gjøre. Jeg husker de ordene så godt, forteller Hofsli.

Alle de tre SAS-ansatte var på ferie da terroren rammet Norge for ti år siden. Da de ble spurt om å komme på jobb, sa de alle sammen ja uten å nøle.

Kaptein Jon Stendal

Kaptein Jon Stendal var ikke i tvil da han ble spurt om å fly ungdommene hjem.

Foto: Privat

– Jeg følte at det var en måte å bidra litt på, ved å stille opp. Men vi gjorde jo forsåvidt bare jobben vår, sier kaptein Jon Stendal.

Sang om bord i flyet

Flyet fløy innom Bodø, Tromsø og Alta, før det returnerte til Oslo. I lufta fikk ungdommene puter og pledd rundt seg. Noen gråt, andre snakket sammen.

– Vi satt å holdt rundt mange mens de fortalte historier. Det var ungdommer som satt i pysjamas og fortalte om hvordan de hadde klart å gjemme seg i fjellsprekker. Som fortalte hva de hadde sett ham gjøre, forteller Rita Oredalen som referer til terroristen Anders Behring Breivik.

Rita Oredal

ERFAREN: Rita Oredal sluttet i SAS i 2018 etter 35 år, flere av dem i flyselskapets kriseteam. Fremover er planen hennes å jobbe på krisesenter.

Foto: Privat

Etterhvert sovnet mange av dem på flyreisen. Så reiste én seg og begynte å synge Til Ungdommen, forteller Oredalen. Flere ble med og til slutt sang nesten alle ungdommene på flyet.

– Det er nok noe av det sterkeste jeg har opplevd i mine 35 år i SAS. Da gikk jeg ut på det lille kjøkkenet og svelget noen ganger, sier Oredal.

Kaptein Jon Stendal husker særlig godt det første stoppet i Bodø, der femten av ungdommene gikk av flyet.

– Kabinsjefen kom inn til oss og sa: Jon, de bruker veldig lang tid på å ta farvel med hverandre. Alle skulle klemme hverandre, forteller Stendal.

Han spurte Rita Oredalen om hun skulle noe mer den kveld, og hun svarte nei.

– Så sier jeg: la de bruke den tiden de trenger på å ta farvel med hverandre, forteller Stendal.

Ble møtt med midnattssol og regnbue

Så går turen videre til Tromsø. Klokka 23:30 natt til søndag 24. juli går flyet inn for landing på Langnes flyplass. Midnattssola og en regnbue kommer til syne etter at det har regnet hele dagen.

– Det var helt fantastisk å se dem løpe i armene til foreldrene sine, gjensynsgleden er ubeskrivelig. Jeg ser det for meg som om det var i går, sier Oredal og gråter.

– Jeg gråt ikke da. Vi klarte å være profesjonelle og rolige.

Til slutt gikk turen videre til Alta, der de få som var igjen forlot flyet.

– Det skulle vært flere, sier Oredalen.

Minnestedet på Utøya

LYSNINGEN: På minnestedet på Utøya kan du lese navnene til de 69 som ble drept i terrorangrepet på AUFs sommerleir.

Foto: Kari Paulsen

Chartret flyet på få timer

På det tidspunktet var Bjørn Inge Mo fylkesleder i Troms Arbeiderparti. Han fikk beskjed fra partifolka de hadde sendt til Oslo, at ungdommene ville hjem, så fort som mulig.

På noen timer klarer Nordland fylkeskommune å få chartret SAS-flyet, på bestilling av daværende fylkesrådsleder Odd Eriksen (Ap). Nordland fylkeskommune tok regninga, som de senere fikk refundert av kommunaldepartementet.

Beskjeden fra daværende fylkesmann i Troms, Svein Ludvigsen var: gjør hva dere må, bruk de ressursene dere trenger.

– Vi fikk tilgang på beredskapsmidler og beskjed om å sette i gang de tiltakene som var nødvendig, sier Mo.

Bjørn Inge Mo

GLEMMER ALDRI: Bjørn Inge Mo vil alltid huske hvordan det var å ta imot ungdommene som landet i Tromsø.

Foto: Dan Henrik Klausen / NRK

– Hvordan var det å være fylkesleder på det tidspunktet?

– Det var helt forferdelig. Ingen av oss var rusta til å møte noe sånn som vi møtte da, men vi måtte bare koble tankene ut og sørge for at vi gjorde de praktiske tingene som var nødvendig.

– I sånne situasjoner er det oftest slik at man gjør for lite, men i ettertid føler jeg at vi gjorde det vi kunne gjøre i den akutte situasjonen, mener Mo.

– Det føltes så trygt

Stian Kogler overlevde terrorangrepet på Utøya og var om bord flyet 23. juli 2011.

Han husker hvor rart han syntes det var da de skulle gjennom sikkerhetskontrollen.

– Det var jo ingen av oss som hadde noen ting. Jeg skjønner jo at vi måtte det, men det føltes merkelig når alt jeg reiste med var en plastpose med et bankkort og en T-skjorte i. Jeg hadde ikke sko engang, forteller Kogler.

Da besetningen gikk gjennom sikkerhetskontrollen tenkte Kogler: vi har nettopp overlevd ett terrorangrep. Dette flyet styrter vel ikke.

– Stemningen om bord var rar, men det føltes veldig trygt og vi ble passet på, forteller Kogler.

Stian Kogler

TAKKNEMLIG: Stian Kogler som overlevde terrorangrepet på Utøya, tror det var viktig at AUF-erne fra Nord-Norge kom seg hjem så fort som de gjorde.

Foto: Vilde Kristine Malmo / NRK

– Jeg husker de kom rundt med varevogna og spurte om vi ville ha noe. Da de kom til meg sa jeg at jeg ville ha en av hver. De spurte: enhver av hva? Og jeg sa: enhver av alt. Så satt jeg bare med et fjell av kjeks og gud vet hva. Det var altfor mye, ler han.

– Men det var fint å gjøre noe morsomt oppi all elendigheta.

På bakken i Tromsø ble Kogler og de andre møtt av daværende ordfører, fylkesmann og partilederen i Troms.

– Det var så ubeskrivelig deilig å kunne komme hjem. Det var nesten sånn at jeg hadde lyst til å kysse bakken. Det føltes så trygt.

Troms-delegasjonen tilbake på Utøya i 2012

STERKT SAMHOLD: Troms-delegasjonen var samlet på Utøya i 2012. Mange på dette bildet var om bord på flyet 23. juli 2011.

Foto: Eskild Johansen

I en tidligere utgave av denne teksten sto det at daværende statsforvalter Svein Ludvigsen og leder i Troms Ap Bjørn Inge Mo chartret flyet. Det var Nordland fylkeskommune som gjorde denne praktiske jobben. Dette er nå presisert.