Hopp til innhold

Ranim kan levere i barnehagen, men finner ikke forelesningen

Alt i samfunnet skal være universelt utformet. Men Ranim (28) er helt avhengig av medstudenter eller forelesere for å finne frem til forelesningene.

Ranim Tartusi sitter i en grå sofa med høy rygg. Hun har en svart høyhalset genser på seg og en grønn jakke. Hun har det brune håret i en hestehale. Hun holder en telefon foran ansiktet.

Ranim, som er blind, får lest opp meldinger hun får på mobilen.

Foto: Rebekka Ellingsen / NRK

Den hvite stokken treffer noe. Ranim Tartusi hører en metallisk lyd.

– Så lett er det å krasje i noe, sier hun og ler.

Hun jobber som tolk og tar en master i sosialantropologi ved UiT Norges arktiske universitet i Tromsø.

NRK møter henne ved en kiosk på universitetsområdet. Der starter alltid skolehverdagen.

Hit ber hun medstudenter eller forelesere om å komme for å møte henne.

Det var noen emner der jeg måtte sende melding til foreleserne og si: «Hei, kan du møte meg? Jeg er blind og klarer ikke å finne rommet.»

Og innenfor universitets vegger er det flere utfordringer.

– Jeg husker at det er en heis her.

Ranim Tartusi står i heisen, litt bøyd i ryggen, mens hun prøver å leite etter rett knapp. Hun fører handen over etasjeknappene.

Hun husker godt hvor denne heisen er. Dit har hun gått mange ganger før.

Foto: Rebekka Ellingsen / NRK

I det ene bygget, like ved kiosken, er det to heiser. Dit kommer hun på egen hånd, med god hjelp fra stokken og hukommelsen.

I den ene heisen sier en stemme hvilken etasje du befinner deg i, når du kommer frem.

I den andre heisen er det ingen informasjon om etasje.

– Jeg husker at jeg en gang trykket på tredje etasje, og tenkte at jeg kom til tredje etasje. Men jeg gikk ut, og fikk spørsmål om jeg trengte hjelp.

– Jeg ga dem romnummeret jeg skulle til. Da sa de at jeg var i feil etasje. Noen andre hadde trykket på en annen knapp i heisen.

Men selv om hun kommer seg mellom etasjene, er det vanskelig for henne å finne forelesningene.

Ranim Tartusi er inne i heisen. Hun holder stokken i høyre hånd, men hun fører venstre hånd over knappene inne i heisen, mens hun leiter etter riktig etasje.
Foto: Rebekka Ellingsen / NRK

Pensum ble tilgjengelig etter eksamen

Hvilke rom forelesningene er i, endrer seg hele tiden.

– Jeg leverer barnet mitt i barnehagen og jobber som tolk på sykehuset. Der klarer jeg å finne frem.

– Men det er vanskelig å finne frem på universitet. Det er flere korridorer, det er høyre og venstre. Om jeg klarer å finne riktig fløy, finner jeg ikke rommet.

Hun skulle ønske at det var punktskrift på dører og skiltene til rommene. Slik kunne hun ha funnet rommet selv.

– Det er ingen hyggelig opplevelse å ikke kunne finne frem på egen hånd. Det er vanskelig for meg som er en voksen person.

Ranim Tartusi holder stokken i den høyre hånden. Den venstre hånden strekker hun mot en svart boks som henger på en murvegg. Hun bruker den venstre hånden til å føle seg frem til boksen, som har en høyttaler og tre knapper.

Om du trykker på en av knappene, får du beskjed om hvor du er.

Foto: Rebekka Ellingsen / NRK
Ranim Tartusi står med boksen, og har trukket den venstre armen til seg. Hun prøver å lytte beskjeden fra den svarte boksen på veggen.

... Men hun er ikke fornøyd. – Det er flaut, forvirrende og ikke noe vi kan bruke. Også er det altfor høyt.

Foto: Rebekka Ellingsen / NRK

Hør hva boksen sa:

Etter fire år på universitet har hun tatt flere eksamener. Men det er ikke alltid hun får lest hele pensumet før eksamen.

– Hvert semester gir jeg beskjed om at jeg er blind. Jeg spør om jeg kan få pensum litt tidligere, slik at jeg kan få ordnet det slikt at jeg også kan lese det.

Tartusi må sende pensumet til et annet sted, så de kan gjøre det tilgjengelig for henne.

Det tar tid.

– I noen emner har de endret på forelesningsplanen og pensum nært eksamen. Da jeg fikk ordnet det slik at jeg kunne lese det, så rakk jeg ikke å lese alt før eksamen.

Ved en anledning ble pensum gjort tilgjengelig for Tartusi etter at hun hadde hatt eksamen.

Hun er ikke alene om å oppleve at det ikke blir tilrettelagt for henne.

Flere historier om lite tilrettelegging

En femtedel av blinde og sterkt svaksynte studenter fikk ikke god nok tilrettelegging.

Det viser en undersøkelse fra Norges Blindeforbund fra 2023.

Grete Kongsbak er styreleder i Norges Blindeforbund i Troms. Hun opplever at det har blitt vanskeligere for dem med ulike funksjonshemninger å ferdes ute.

Styreleder i Norges Blindeforbund i Troms, Grete Kongsbak, sitter hjemme i stua og ser til høyre. Hun har brunt, skulderlangt hår og pannelugg. Hun har en blå, prikkete bluse. Henda har hun knyttet sammen, og lagt over kneet. Bak henne til venstre er det store vinduer som slipper inn sola. Bak henne til høyre er en trefarger hylle med mange bøker.

– Vi bruker å si: Forandringer fryder ikke, sier Grete Kongsbak i Norges Blindeforbund.

Foto: Rebekka Ellingsen / NRK

Kongsbak opplever at de med sansetap ikke blir tatt like mye hensyn til når det gjelder universell utforming.

– Jeg kunne bruke bussen mer før, da hadde fortauskantene lederlinjer. Snora som du skulle trekke i, er borte. Nå må du spørre medpassasjerer eller ha med assistent.

Kongsbak kjenner til flere historier fra universitet i Tromsø.

UiT Norges Arktiske Universitet campus Tromsø. Det er en grussti som går inn mot midten av bildet. På begge sidene av stien er det grønt og litt brunt gress. Det står UiT i store turkise bokstaver til høyre i bildet foran flere bygninger. Bygningene er i ulike størrelser og ulike bruntoner.

UiT Norges arktiske universitet campus Tromsø.

Foto: Rebekka Ellingsen / NRK

Universell utforming: – Store mangler

Bjørn Erik Thon som er likestillings- og diskrimineringsombud, peker på at alle bygg, private eller offentlige, som retter seg mot allmennheten, skal være universelt utformet.

– Alle skal ha en rett til å ferdes fritt i samfunnet.

– Du skal ikke behøve å bli fulgt av medstudenter, men kunne finne fram på egen hånd. Det kan være ledelinjer, at det er punktskrift til heiser, at det er lydopplesing eller lignende.

Bjørn Erik Thon sitter til venstre i bildet. Han har på seg en mørk skjorte og en olivengrønn genser. Han er grå i håret og har svarte briller. I hånden til vestre holder han en penn.

– Universelt utformede bygg er nødvendig for noen, og så er det egentlig bra for alle, sier likestillings- og diskrimineringsombudet.

Foto: Tom Balgaard / NRK

Thon mener det er store mangler når det gjelder universell utforming av samfunnet, både i undervisningssektoren og andre sektorer.

Han tror det handler om manglende bevissthet.

– Det er veldig synd, for det er ikke sånn at universelt utformede bygg er dårligere for oss som ikke har behov for det.

UiT: – Må ha gode rutiner

Jørgen Fossland, administrasjonsdirektør ved UiT, sier han ikke kjenner til detaljene i denne saken.

Men han mener at det skal være mulig å ta hensyn og tilrettelegge.

Jørgen Fossland ved UiT står ute, foran universitet. Han har på seg en hvit skjorte og en litt tykk vinterjakke. På bakken er det et tynt lag med snø.

– Studenter skal selvfølgelig ikke oppleve å få tilgang på pensum etter at eksamen har vært over, sier administrasjonsdirektøren på UiT.

Foto: Rune N. Andreassen / NRK

Direktøren mener at det er to ting de kan gjøre, slik at det blir enklere for studenter med ulike funksjonshemninger.

Vi må sørge for å oppgradere byggene, slik at alle bygg er universelt uformet.

I tillegg må vi ha gode rutiner for å gjøre individuelle tilpasninger, slik at både blinde og studenter med andre funksjonsnedsettelser får likeverdige forhold.

Direktøren sier han nå vil sette seg inn i denne saken.

– Om universitet har sviktet i oppfølgingen av en student med funksjonsnedsettelse, så må vi sørger for å rydde opp i det. Det gjelder både hennes sak og av hensyn til andre studenter i lignende situasjoner.

Håper på endring

Tartusi har også en søster og en bror som er blinde og studerer ved universitet i Tromsø.

Nå håper hun at universitet kan gjøre noen endringer, slik at hverdagene blir enklere.

Da føler jeg at jeg er likestilt med de andre, når jeg ikke er avhengig av folk bare for å komme fram til forelesning, ikke sant.

Ranim Tartusi går opp en trapp som har mur- og skiffertrinn. Hun holder den venstre hånden på gelenderet og stokken i den høyre hånden. Det er åpent bak henne. Der står det noen båser som det sitter mennesker i. Langt gelenderet i andre etasje henger det grønne planter.
Foto: Rebekka Ellingsen / NRK

Les også Mangler en halv elev – frykter å måtte legge ned tilbud

Rektor Stine Molund ved Folkehøgskolen Nord-Norge med bilder i bakgrunn.

NRK anbefaler

Flere nyheter fra Troms og Finnmark

Knuste-terneegg-Finnsnes

Rundt 30 terneegg knust i Senja: – En dyretragedie

Styringspartiene i Tromsø

Styringspartiene er enige om kuttliste i Tromsø kommune

PCI-senteret i Bodø.

Lydlogger avslører «krangel» om hjertepasienter i Nord-Norge

Tommy Olsen

Tommy i Tromsø hjelper båtflyktninger i Middelhavet: Nå vil Hellas ha han internasjonalt etterlyst