Den hvite stokken treffer noe. Ranim Tartusi hører en metallisk lyd.
– Så lett er det å krasje i noe, sier hun og ler.
Hun jobber som tolk og tar en master i sosialantropologi ved UiT Norges arktiske universitet i Tromsø.
NRK møter henne ved en kiosk på universitetsområdet. Der starter alltid skolehverdagen.
Hit ber hun medstudenter eller forelesere om å komme for å møte henne.
– Det var noen emner der jeg måtte sende melding til foreleserne og si: «Hei, kan du møte meg? Jeg er blind og klarer ikke å finne rommet.»
Og innenfor universitets vegger er det flere utfordringer.
– Jeg husker at det er en heis her.
Hun husker godt hvor denne heisen er. Dit har hun gått mange ganger før.
Foto: Rebekka Ellingsen / NRKI det ene bygget, like ved kiosken, er det to heiser. Dit kommer hun på egen hånd, med god hjelp fra stokken og hukommelsen.
I den ene heisen sier en stemme hvilken etasje du befinner deg i, når du kommer frem.
I den andre heisen er det ingen informasjon om etasje.
– Jeg husker at jeg en gang trykket på tredje etasje, og tenkte at jeg kom til tredje etasje. Men jeg gikk ut, og fikk spørsmål om jeg trengte hjelp.
– Jeg ga dem romnummeret jeg skulle til. Da sa de at jeg var i feil etasje. Noen andre hadde trykket på en annen knapp i heisen.
Men selv om hun kommer seg mellom etasjene, er det vanskelig for henne å finne forelesningene.
- Da Thomas Tvedt fra The Voice skulle synge konsert på Musikkhøgskolen fikk alle studentene noter, utenom ham.
Pensum ble tilgjengelig etter eksamen
Hvilke rom forelesningene er i, endrer seg hele tiden.
– Jeg leverer barnet mitt i barnehagen og jobber som tolk på sykehuset. Der klarer jeg å finne frem.
– Men det er vanskelig å finne frem på universitet. Det er flere korridorer, det er høyre og venstre. Om jeg klarer å finne riktig fløy, finner jeg ikke rommet.
Hun skulle ønske at det var punktskrift på dører og skiltene til rommene. Slik kunne hun ha funnet rommet selv.
– Det er ingen hyggelig opplevelse å ikke kunne finne frem på egen hånd. Det er vanskelig for meg som er en voksen person.
Om du trykker på en av knappene, får du beskjed om hvor du er.
Foto: Rebekka Ellingsen / NRK... Men hun er ikke fornøyd. – Det er flaut, forvirrende og ikke noe vi kan bruke. Også er det altfor høyt.
Foto: Rebekka Ellingsen / NRKHør hva boksen sa:
Etter fire år på universitet har hun tatt flere eksamener. Men det er ikke alltid hun får lest hele pensumet før eksamen.
– Hvert semester gir jeg beskjed om at jeg er blind. Jeg spør om jeg kan få pensum litt tidligere, slik at jeg kan få ordnet det slikt at jeg også kan lese det.
Tartusi må sende pensumet til et annet sted, så de kan gjøre det tilgjengelig for henne.
Det tar tid.
– I noen emner har de endret på forelesningsplanen og pensum nært eksamen. Da jeg fikk ordnet det slik at jeg kunne lese det, så rakk jeg ikke å lese alt før eksamen.
Ved en anledning ble pensum gjort tilgjengelig for Tartusi etter at hun hadde hatt eksamen.
Hun er ikke alene om å oppleve at det ikke blir tilrettelagt for henne.
- P3-mening: Sabina er hørselshemmet: – Universitetet har utstyret. Hvorfor bruker de det ikke?
Flere historier om lite tilrettelegging
En femtedel av blinde og sterkt svaksynte studenter fikk ikke god nok tilrettelegging.
Det viser en undersøkelse fra Norges Blindeforbund fra 2023.
Grete Kongsbak er styreleder i Norges Blindeforbund i Troms. Hun opplever at det har blitt vanskeligere for dem med ulike funksjonshemninger å ferdes ute.
– Vi bruker å si: Forandringer fryder ikke, sier Grete Kongsbak i Norges Blindeforbund.
Foto: Rebekka Ellingsen / NRKKongsbak opplever at de med sansetap ikke blir tatt like mye hensyn til når det gjelder universell utforming.
– Jeg kunne bruke bussen mer før, da hadde fortauskantene lederlinjer. Snora som du skulle trekke i, er borte. Nå må du spørre medpassasjerer eller ha med assistent.
Kongsbak kjenner til flere historier fra universitet i Tromsø.
UiT Norges arktiske universitet campus Tromsø.
Foto: Rebekka Ellingsen / NRKUniversell utforming: – Store mangler
Bjørn Erik Thon som er likestillings- og diskrimineringsombud, peker på at alle bygg, private eller offentlige, som retter seg mot allmennheten, skal være universelt utformet.
– Alle skal ha en rett til å ferdes fritt i samfunnet.
– Du skal ikke behøve å bli fulgt av medstudenter, men kunne finne fram på egen hånd. Det kan være ledelinjer, at det er punktskrift til heiser, at det er lydopplesing eller lignende.
– Universelt utformede bygg er nødvendig for noen, og så er det egentlig bra for alle, sier likestillings- og diskrimineringsombudet.
Foto: Tom Balgaard / NRKThon mener det er store mangler når det gjelder universell utforming av samfunnet, både i undervisningssektoren og andre sektorer.
Han tror det handler om manglende bevissthet.
– Det er veldig synd, for det er ikke sånn at universelt utformede bygg er dårligere for oss som ikke har behov for det.
- Ny teknologi gir blinde en enklere hverdag. Men KI kan aldri erstatte hjelp fra mennesker, mener Blindeforbundet.
UiT: – Må ha gode rutiner
Jørgen Fossland, administrasjonsdirektør ved UiT, sier han ikke kjenner til detaljene i denne saken.
Men han mener at det skal være mulig å ta hensyn og tilrettelegge.
– Studenter skal selvfølgelig ikke oppleve å få tilgang på pensum etter at eksamen har vært over, sier administrasjonsdirektøren på UiT.
Foto: Rune N. Andreassen / NRKDirektøren mener at det er to ting de kan gjøre, slik at det blir enklere for studenter med ulike funksjonshemninger.
– Vi må sørge for å oppgradere byggene, slik at alle bygg er universelt uformet.
– I tillegg må vi ha gode rutiner for å gjøre individuelle tilpasninger, slik at både blinde og studenter med andre funksjonsnedsettelser får likeverdige forhold.
Direktøren sier han nå vil sette seg inn i denne saken.
– Om universitet har sviktet i oppfølgingen av en student med funksjonsnedsettelse, så må vi sørger for å rydde opp i det. Det gjelder både hennes sak og av hensyn til andre studenter i lignende situasjoner.
- Alle kommunene i Norge bryter kravet om tilgjengelighet på nettsidene deres, mener forsker.
Håper på endring
Tartusi har også en søster og en bror som er blinde og studerer ved universitet i Tromsø.
Nå håper hun at universitet kan gjøre noen endringer, slik at hverdagene blir enklere.
– Da føler jeg at jeg er likestilt med de andre, når jeg ikke er avhengig av folk bare for å komme fram til forelesning, ikke sant.