Mangler en halv elev – frykter å måtte legge ned tilbud

Etter at én elev måtte slutte på folkehøgskolen i Tjeldsund i Sør-Troms dette skoleåret, mistet skolen 60 prosent av støtten fra staten. Det rammer også kommende skoleår, uavhengig av hvor mange søkere de får.

– Det rammer elevene våre ekstremt. Det er tilbudet til dem som trenger tilrettelegging som rammes. Hvor er inkluderinga i det? sier rektor Stine Molund.

Gjennom det særskilte tilskuddet har Folkehøgskolen Nord-Norge siden 1974 kunnet gi et folkehøgskoletilbud til elever med fysisk eller psykisk funksjonsnedsettelse, eller som av andre årsaker har et dokumentert behov for tilrettelegging i hverdagen.

Elevene har fått det uten å måtte få støtte fra Nav.

Etter pandemien har elevtallet, som på flere andre folkehøgskoler, gått ned. Ti av folkehøgskolens 25 plasser for elever som trenger tilrettelegging må være fylt for at de skal få fullt tilskudd.

– Det er oppsiktsvekkende og arrogant at en skole med samisk profil og som er en særtilskuddsskole, får denne reduksjonen på grunn av 0,5 manglende elever. Hadde vi hatt den halve eleven, ville vi fått 100 prosent støtte, sier Molund.

Etterlyser inkluderingsaspektet

Etter at folkehøgskolen fikk beskjeden om at de ville miste deler av støtten, klagde skolen på vedtaket. De fikk avslag.

Kunnskapsdepartementet bekrefter overfor NRK at årsaken var at skolen hadde for få elever for å få det fulle tilskuddet i 2023.

Departementet oppgir at reduksjonen for skolen var på omkring 2,7 millioner kroner.

Folkehøgskolen Nord-Norge har nå søkt både Kunnskapsdepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet om et ekstraordinært tilskudd på mellom 3,5 og 7 millioner kroner.

Om de ikke får det innvilget, er rektoren redd for skoletilbudets framtid.

– Det er en kritisk fase. Det er 16 årsverk som kan forsvinne om det skulle bli så drastisk. Vi og styret prøver å finne løsninger i alle kriker og kroker. Men det blir hardt og krevende for oss.

Eier inne økonomisk

Folkehøgskolen Nord-Norge har sammen med skoleeier KFUK-KFUM Norge vært i møte med Kunnskapsdepartementet. Generalsekretær Øivind Mehl Landmark sier situasjonen er trist særlig for unge i nord med særskilte behov.

– Folkehøgskolen har fram til pandemien bygd seg opp som en viktig arena for unge uavhengig av funksjonsnivå. Vi er nå dypt bekymra for den eneste folkehøgskolen som legger til rette for alles deltakelse i Nord-Norge, sier han.

– Hvordan kan eierorganisasjonen bidra mer økonomisk for skolen?

– Vi bistår med alt vi kan. Som eier har vi steppet opp i forhold til det økonomiske med lånegarantier, og garanterer for likviditet for å kunne drifte videre.

– Men smertegrensa er nådd. Hele frivilligheta har hatt tøffe år gjennom pandemien. Nå trenger vi at også myndighetene bidrar.

– Størst tap for eleven

Folkehøgskolen Nord-Norge har søkt råd hos Folkehøgskolerådet. Daglig leder Anne Tingelstad Wøien sier de er bekymret for tilbudet hos én av fire i landet som får et særskilt tilskudd for elever med behov for tilrettelegging, er i fare.

– Situasjonen er trist, og jeg håper absolutt ikke at det skjer. Utvalget som har sett på framtidas folkehøgskole sier at det ønskes et økt mangfold. Den elevgruppa her bidrar til nettopp det. Da er det kjempeviktig at de har mulighet til å gå der, sier Wøien.

Hun sier Folkehøgskolerådet jobber mye for at det skal kunne være mangfold i folkehøgskolene.

– Det er elevene som skal gå der det er det største tapet for, om tilbudet ikke kan opprettholdes.

Departement ønsker ikke kommentere saken

NRK har vært i kontakt med Kommunal- og distriktsdepartementet og hørt hvordan de stiller seg til søknaden fra Folkehøgskolen Nord-Norge. Vi har også forespurt hvordan den blir behandlet.

De viser til at det er Kunnskapsdepartementet som må svare på spørsmålene i denne saken.

Kunnskapsdepartementet på sin side sier at de ikke kan kommentere saken så lenge de har søknaden om ekstraordinær støtte til behandling.