Mener fylket er for stort til at folk får gode tjenester

– Jo lenger unna du er der det skjer, jo mindre bryr du deg om hva som skjer der. Derfor vil jeg ha to fylker.

Det sier Katrine Heitmann, som sitter på en benk i Tromsø sammen med venninnen Tatiana Wara.

Hun gir noen eksempler for å underbygge:

– Det skjer store ting i verden, men vi i Norge er mest opptatt av å reise og kose oss. Men er det naboen vår som strever, så er vi kjapt ute og spør om vi kan hjelpe. Så de som styrer, må være nær der det skjer, og ikke for langt unna, argumenter Heitmann.

Wara stemmer i.

– I Finnmark vet vi at de har mye fraflytting, og likevel stenger de videregående skoler. Det er sentralisering, sier hun.

Den ferske meningsmålingen, utført av InFact for NRK og Polaris Media, viser at 45,3 prosent av de spurte i Finnmark mener det vil gi best tjenester med to fylker.

Det er et hårstrå foran dem som tror på ett fylke, på 42,6 prosent.

I Troms tror flere at to fylker er bedre enn ett.

Savner særpreget i Finnmark

Det er folk i Øst-Finnmark og Sør-Troms som i størst grad mener to fylker gir best tjenester. Folk i Tromsø og Alta er mest sikre på at ett fylke gir best tjenester.

Og vi ser at det er folk over 65 år i Troms, og mellom 30–44 år i Finnmark, som tror to fylker er best for tjenestekvaliteten i fylket.

Det er de yngste begge steder som er mest usikre på hvilken fylkesstruktur som gir best tjenester.

I Vadsø tror Torsten Larsen at et stort fylke gir mindre gevinst for folket. Han ser fram til at Troms og Finnmark brytes opp.

– Da kommer du nærmere saksbehandlere og de bevilgende myndighetene. I storfylket er du langt fra styre og stell, sier han.

Linda Bardosen, også hun i Vadsø, tror et storfylke er mer lønnsomt enn to små.

– Men jeg ønsker to små. Jeg vil ha særpreget til Finnmark tilbake, naturen, folket og alt. Alt vi er vant til. Jeg ønsker ikke forandring, sier hun.

Sissel Wigelius sier hun ønsker to separate fylker, men bare hvis Alta blir i Finnmark.

– Det blir trasig om de heller vil til Troms. Jeg vet ikke om vi i Øst-Finnmark vil klare oss uten Alta. Da kan vi nesten bare beholde storfylket, spør du meg. Men med hensyn til avstandene vil jeg at Finnmark skal være for oss selv.

Vibeke Thorp i Tromsø syns det er for tidlig å si hva som gir best tjenester, fordi storfylket knapt er prøvd ut. Men hun ser uansett helst at fylkeskommunen som struktur forsvinner, og kommunene styrkes.

– Men så er det helse, skole, sykehus og de store tilbudene der man trenger en ekspertise som man ikke kan ha i hver eneste kommune. Det gjør meg usikker, erkjenner hun.

Les også Ali (20) tror storfylket er for stort å håndtere alene

Kan man si hva som er best?

Men går det egentlig an å konkludere om hva som faktisk gir best tjenester?

Nja, egentlig ikke, ifølge Jostein Askim, statsviter ved Universitetet i Oslo.

For det er to sider ved kvalitet som er i spill, som er vanskelig å veie mot hverandre. Faglig kvalitet og avstand.

– Hva er vekslingskursen? Hvor mye bedre skal den faglige kvaliteten for eksempel ved videregående skole være, for at det er verdt å få 1, 2 og 3 timers lengre reisevei? Og motsatt, hvor mye dårligere faglig kvalitet er vi villig til å akseptere, mot at vi får 1, 2 og 3 timers kortere reisevei? Dette vil folk ha ulike meninger om, sier Askim.

Doktorgradsstipendiat i statsvitenskap ved UiT i Tromsø, Øystein Solvang, viser til forskning internasjonalt og sier at ett fylke fører til mindre pengebruk på administrasjon, som igjen vil frigjøre midler til tjenesteproduksjon.

– Tjenesteproduksjon og offentlig forvaltning har blitt kunnskapskrevende. Det vil være en iboende fordel å ha større enheter, og mer spesialiserte fagmiljø som kan arbeide med å levere gode tjenester til folk, sier han.

Et nivå få forholder seg til

De fleste av oss har aldri vært innom fylkeshuset, og har heller ikke merket store forskjeller fra da vi var separate fylker, til vi ble sammenslått.

Det bekrefter statsviter Jonas Stein. Folk har i utgangspunktet ikke et så sterkt forhold til fylkeskommunen.

Men han har gjort et større forskningsarbeid på dette, og funnet ut at det kun var i Troms og Finnmark sammenslåingen ga en negativ effekt på politisk tillit.

– Det handler om den grunnleggende konflikten mellom sentrum og periferi, mer enn selve fylkesnivået, sier Stein.

Ny runde med sammenslåing?

Med motstanden som har oppstått mot regionreformen, tror Jonas Stein at de fleste politikerne er blitt mer varsomme på å gjøre større strukturreformer i Norge på nytt.

– Selv om noen av reformene ser ut til å ha blitt relativt populære (universitets- og høyskolereformen, politireformen, domstolsreformen), så er det andre som har vært svært upopulære med høye kostnader for partienes oppslutning, da spesielt regionreformen, sier Stein.

Les også Milla (16) og mamma er uenige om Alta skal være i Finnmark