Hopp til innhold

«Torskekrigen» ved Svalbard: EU truer med å straffe Norge

EU beskylder Norge for diskriminering i det fiskerike havområdet ved Svalbard, og står klar til å slå tilbake med alle nødvendige midler. Førstestatsadvokat Lars Fause sier norsk politi og kystvakt er godt rustet og forberedt på å håndtere eventuelle konflikter.

Joint Viking 2017 Joint Viking 2017 Inspektører blir hentet av lettbåt, Kv Svalbard i bakgrunnen

Bildet viser inspektører fra sjøforsvaret som sjekker en båt i farvannet rundt Svalbard.

Foto: Håkon Kjøllmoen / Forsvaret

Fiskerikonflikten mellom EU og Norge tilspisser seg. Det handler om at EU mener de får fiske altfor lite torsk i et av verdens mest fiskerike farvann.

Stridsområdet er en sone på 200 nautiske mil rundt Svalbard der Norge har rett til å regulere fisket for å bevare de enorme fiskeressursene.

Hemmelig notat

I en diplomatisk note fra 26. februar går EU hardt ut mot Norges opptreden i fiskevernsonen ved Svalbard.

EU stempler Norges tilnærming som «systematisk og tilsiktet diskriminerende mot fartøyer som fører flagget til EUs medlemsland». EU varsler at de «står klar til å treffe alle nødvendige mottiltak» mot Norge for å sikre EUs interesser.

EUs ministerråd har gitt NTB innsyn i dokumentet, som fram til nå har vært unntatt offentlighet.

Brexitkrangel

Konflikten handler om EUs tilgang til torskekvoter i Svalbardsonen etter brexit.

Da britene gikk ut av EU, valgte Norge å nedjustere den gamle EU-kvoten ved å trekke ifra Storbritannias historiske fiske. EUs gjenværende medlemsland fikk dermed en ny torskekvote i Svalbardsonen på 17.885 tonn, mens Storbritannia fikk en kvote på 5.500 tonn.

Det ble blant avvist av EU, som i januar svarte ved å tildele seg selv en langt større kvote på 28.431 tonn.

Norge har for sin del truet med å arrestere fiskefartøyer som overstiger den kvoten Norge har fastsatt.

– Vi har gjort det klart overfor EU at ethvert fiske utover Norges kvotetildelinger vil være et ulovlig fiske, og det vil bli håndhevet av kystvakten på alminnelig måte, uttaler statssekretær Audun Halvorsen (H) i Utenriksdepartementet i en e-post til NTB.

Ifølge ham vil EUs diplomatiske note fra 26. februar bli besvart «i nær framtid».

Kystvakten er viktig for å hevde norsk suverenitet i den norsk økonomiske sonen.

Kystvaktskipet «Svalbard» er et av flere kystvaktskip som ofte patruljerer i Barentshavet.

Foto: Betzy Hänninen / Forsvaret / Forsvarets operative hovedkvarte

«Fullstendig vilkårlig»

I noten hevder EU at Norge i praksis har gitt seg selv og Russland «ubegrenset tilgang» til fiske i Svalbardsonen, mens tilgangen er begrenset for operatører fra EU.

Dette mener EU er i strid med artikkel 2 i Svalbardtraktaten, som sikrer partene lik rett til fiske i farvannene utenfor Svalbard. Hele 22 av de 46 landene som har undertegnet Svalbardtraktaten, er medlemsland i EU.

Videre viser EU til at det ikke fins noen enighet om hvordan torskekvotene i Svalbardsonen skal fordeles. De norske kvotene er derfor fastsatt på et «fullstendig vilkårlig grunnlag», fastholdes det i noten, der EU også viser til lignende konflikter om rekefiske og fangst av snøkrabbe.

EU gir samtidig uttrykk for alvorlig bekymring for signalene om at EU-fartøyer kan bli tatt i arrest.

«Slike handlinger vil være ulovlige og vil betraktes som et brudd på folkeretten», advarer EU i noten.

Tolker traktaten annerledes

Men Norge tolker Svalbardtraktaten annerledes. Det norske synet er at likebehandlingsprinsippet kun gjelder i territorialfarvannene 12 nautiske mil ut fra land.

I fiskevernsonen utenfor dette gjelder ikke regelen om lik rett til fiske, slik Norge ser det.

Men det at Norge og EU ser ulikt på Svalbardtraktatens geografiske rekkevidde, kan uansett ikke legitimere at EU «tar loven i egne hender» ved å utstede egne torskekvoter, mener Halvorsen. Han fastslår at Norge har enekompetanse til å regulere fangsten også i områder der Svalbardtraktatens likebehandlingsregler gjelder.

– Det er uheldig at EU setter havretten til side, slik de har gjort i denne saken, uttaler Halvorsen.

– Ingen som er opptatt av bærekraftig forvaltning i nord, er tjent med det.

– Norge er godt rustet

Førstestatsadvokat i Troms og Finnmark, Lars Fause sier til NRK at politi og påtalemyndighet er kjent med og forberedt på det EU nå legger opp til.

– Vi er orientert om situasjonen som nå utvikler seg. Og det har allerede vært møter mellom oss og ledelsen i kystvakta og politiet. På bakgrunn av møtene vil jeg si at politiet og kystvakta er godt rusta til å håndtere de situasjonene som eventuelt oppstår, sier Fause til NRK.

Han tilbakeviser EUs påstander om at de norske kvotene er fastsatt på et «fullstendig vilkårlig grunnlag».

– Svalbard er norsk territorium. Og på lik linje med andre deler av norsk territorium så danner det grunnlag for at Norge kan etablere økonomiske soner og fiskevernsone. Og retten til å opprette sone, gir Norge en suveren rett til å forvalte og bestemme over ressursene. Det har hele tiden vært utgangspunkt for at Norge har tildelt fiskekvoter til andre nasjoner i våre området. Alt er trygt og godt forankret i havrettskonvensjonen, sier statsadvokaten.

Statsminister Erna Solberg har tidligere sagt at Norge vil gå hardt til verks mot fiskebåter fra EU som fisker ulovlig.

– Vi mener det er en krenkelse mot norske rettigheter, og et brudd på EUs forpliktelser til havrettskommisjonen. Vi tar dette på alvor. Vi kommer til å følge med, og vi har allerede fulgt opp med protester på politisk nivå. Vi aksepterer ikke dette, sa Solberg.

«Krabbekrig»

Fisket i Barentshavet har flere ganger skapt konflikter mellom Norge og EU. Norge ble blant annet dratt inn i en krabbekrig mot det latviske fartøyet «Sentator», men vant i Høyesterett.

Da forsøkte EU å utfordre Norges praksis om at krabben tilhørte Norge, og hvorvidt den var en del av Svalbardtraktaten eller ikke.