Varder i urørt natur kan være ulovlige

Vardene som provoserer så mange fjellvandrere, kan være ulovlige. Det gjelder særlig dersom de bygges i urørt natur, sier jurist.

Varder i Skarvbergvika

IKKE ALLTID LOV: Turistforeningen var litt for raske med å si at vardebygging ikke er forbudt. Det vil det nemlig være mange steder, mener jurist.

Foto: Rolf Jakobsen

Debatten om de mange vardene som bygges i norsk natur har blusset opp igjen. Torsdag var arkeolog Ingrid Sommerseth ute med en advarsel om konsekvensene for både natur og kulturminner.

Også Den Norske Turistforening er skeptisk til villvarder som ikke har noen funksjon. Likevel:

– Det er jo ikke forbudt å bygge med stein, sa Anne-Mari Planke i DNT til NRK.

Det stemmer ikke helt. Mange steder vil det faktisk være forbudt å bygge varder.

– Hvis et urørt område er preget av vardebygging, er det nokså klart at noen har brutt loven, sier Nikolai K. Winge. Juristen har skrevet doktorgraden «Kampen om arealene» og er nå daglig leder i Holth & Winge.

Nikolai Kristoffersen Winge

Det er vanskelig å sette en grense for hva som er så skjemmende at det er forbudt, men i alle fall på urørte steder vil vardebygging være i strid med loven, mener jurist Nikolai K. Winge.

Foto: Universitetet i Oslo (UiO)

Uklar grense

Friluftsloven har en bestemmelse som sier at du ikke skal etterlate deg stedet du har besøkt «i en tilstand som kan virke skjemmende eller føre til skade eller ulempe for noen».

Varder er ikke nevnt i loven, og det er litt smak og behag hva som faktisk er skjemmende. Men loven krever altså bare at det kan virke skjemmende.

– Når man bruker estetikk i jussen, er det veldig vanskelig å sette en klar grense for hva som er lov og ikke lov. Men «kan virke skjemmende» er en nokså lav terskel for at noe er forbudt, sier Winge.

– Vi kan ikke si at det er lovlig å bygge varder. Men vi kan ikke si at det er generelt ulovlig heller.

Winge sier det er vanskelig å si hvor grensa går. Et viktig moment i vurderingen vil være om området er urørt eller opparbeidet fra før.

Bildet viser en varde bygd helt på kanten av redningshelikopterets landingsplass på Gaustatoppen. Det kan være farlig i tåken, da folk kan bli forledet til å tro at de går på en trygg sti.

Denne varden på Gaustatoppen er bygget på helikopterlandingsplassen og kan lede folk på villspor når det er tåke.

Foto: NILS FRIDTJOF SKUMSVOL / NRK

– Loven åpner for å vurdere dette i det enkelte tilfellet. Noe kan være skjemmende ett sted, men ikke et annet. Ingen vil reagere på en varde i et industriområde, sier Winge.

– I et uberørt område vil mange varder være skjemmende, og dessuten til ulempe for dem som bruker varder til å orientere seg i etter stier.

Strengere i verneområder

Vernede områder som naturreservater og nasjonalparker har alltid egne regler for hva som er tillatt av inngrep. Som regel er det ganske lite.

De nye forskriftene for nasjonalparker sier at de er «vernet mot inngrep av enhver art». Blant eksemplene er fjerning av større steiner og blokker og merking av stier.

Risikabelt å rive ned

Mange gjør som arkeolog Ingrid Kristine Sommerseth fortalte til NRK: De river ned nybygde varder de kommer over.

Det er fullt lovlig, sier Winge – men det er en risiko for å gjøre feil.

– Hvis du tar varder som har et historisk tilsnitt eller har stått der over en viss periode, ødelegger du kulturminner eller varder som har et formål.

Varde Fonnfjellet

Mange varder har en historie. Denne varden på Fonnfjellet i Trøndelag er opprinnelig fra 1700-tallet og er vernet som kulturminne.

Foto: Statens kartverk

Winge deler arkeologens bekymring for at folk skal bygge varder av stein som allerede utgjør et kulturminne.

– Veldig få vet om at det finnes store forekomster av kulturminner og graver som er bygget opp av stein. Hvis du flytter dem, kan du havne i fengsel. Straffenivået for miljø- og kulturminnekriminalitet er skjerpet, og det finnes flere eksempler på at folk er dømt til ubetinget fengsel for brudd på vernebestemmelsene.

Ønsker ikke skiltjungel

Selv om loven ikke er glassklar, mener Winge det er viktig at folk kjenner til hovedregelen om at man skal etterlate seg naturen uten skjemmende spor.

Han er enig med Anne-Mari Planke i DNT på et viktig punkt: Skilt mot vardebygging er ikke veien å gå.

– Slike skilt må nødvendigvis settes opp en rekke steder, og de vil i seg selv representere et fremmedelement i naturen, sier han.

Samtidig kan folk komme til å tro at det er greit å bygge varder overalt hvor det ikke er satt opp skilt.

Da er det bedre å informere om turfolks plikter, og vardebygging spesielt, på informasjonstavler ved populære utfartsmål.

Sporløst er idealet

Bente Lier i organisasjonen Norsk Friluftsliv er godt kjent med problemene rundt vardene.

Hun mener det er viktig å informere om pliktene som er knyttet til allemannsretten, og sier at sporløs ferdsel alltid må være et mål.

– Det handler ikke bare om at vi ikke skal forsøple. Om du for eksempel flytter en stokk eller stein for å sitte på den, skal du flytte den tilbake, sier Lier.

Bente Lier, Norsk friluftsliv

Bente Lier i Norsk Friluftsliv mener sporløs ferdsel er et ideal for alle som bruker naturen.

Foto: Norsk friluftsliv