– Ikke god nok oppfølging av psykisk syke asylsøkere

Psykologspesialist mener oppfølgingen av mennesker som søker asyl i Norge, bør bli bedre.

Karl Eldar Evang, psykologspesialist

Karl Eldar Evang mener mennesker som søker asyl, tidlig bør få en helseundersøkelse som fanger opp dersom noen trenger ekstra hjelp.

Foto: NRK

– Jeg synes det bør være en tidlig helseundersøkelse som fanger og hjelper folk så tidlig som mulig når de er kommet, slik at det kan gå videre i systemet, dersom det er noen som trenger ekstra hjelp, sier Karl Eldar Evang.

Han jobber ved Helsesenteret for papirløse migranter i Oslo, og har bred erfaring med psykisk helse hos asylsøkere og flyktninger.

Mandag tok en psykisk ustabil asylsøkere seg inn i en barnehage i Bardu. Han skal ha hatt kontakt med ett eller flere barn, før han havnet i basketak med de ansatte.

– Har som regel problemer med seg selv

Er det mange asylsøkere som er så psykisk syke at man får situasjoner slik vi nå har sett ved denne barnehagen i Bardu?

– Det vanligste er at folk er syke, slik at det går ut over dem selv, at de blir deprimerte og suicidale i de verste tilfellene. Noen kan bli utagerende dersom de er forvirret eller lignende, sier Evang.

Asylsøkeren har bodd ved Setermoen asylmottak én måned. Mottakslederen sier de ikke har hatt noen indikasjoner på at han skulle gjøre noe slikt.

– Vi har god kontroll over beboerne, og de som har psykiske problemer ser vi til mange ganger i døgnet. De aller fleste som har problemer, har problemer med seg selv som ikke går utover noen andre, sier Per Inge Kristiansen.

Seterveien barnehage i Bardu kommune

Politiet rykket ut til Seterveien barnehage mandag, da en mann hadde tatt seg inn på området og oppførte seg truende.

Foto: Monica Olaisen / NRK

– Vanlige mennesker som oss alle

Kristiansen forklarer at når de har beboere som de føler er til fare for seg selv og samfunnet, har de god dialog med UDI og da blir det iverksatt ekstraordinære tiltak.

– Vi vil derfor jobbe for at vedkommende ikke skal tilbake hit, men at han får hjelp en annen plass.

Per Inge Kristiansen har jobbet ved mottaket i 10 år, og aldri opplevd en lignende situasjon tidligere.

– Det bildet jeg har av asylsøkere generelt er at de er vanlige mennesker som oss alle, men noen trenger ekstra hjelp for å fungere i hverdagen, sier psykologspesialist, Karl Eldar Evang.

Kan skape frykt

Han mener dette er en opplevelse som kan skape frykt, og opprøre både foreldre, barn og barnehagepersonale.

– Da er det viktig at de som jobber på mottaket gir saklig og god informasjon om hvordan de jobber og får gitt et bilde som foreldre kan forholde seg til, slik at dette ikke blir en uoversiktlig situasjon, sier Evang.

Per Inge Kristiansen forteller at de skal ta vare på sine ansatte og beboere i mottaket fremover.

– Vi forventer at dette kan skape frykt, og at det kan komme reaksjoner. Vi tenker spesielt på dem i barnehagen som har hatt en forferdelig opplevelse.