6 av 10 mødre sliter med fødselsplager: – På grensen til kvinnediskriminering

– I alle andre situasjoner hvor du blir skadet, får du tilbud om hjelp, operasjon og rehabilitering. Men etter en fødsel skal kvinnene overlates til seg selv, det blir helt feil.

Lederen i KrF, Olaug Bollestad, tordner etter saken hvor tvillingmoren Lene Haugsdal fortalte at hun måtte kjempe for å få hjelp med sine plager etter hun hadde født.

Da hun endelig ble tatt på alvor av en fysioterapeut og lege, viste det seg at hun hadde store og alvorlige fødselsskader som ikke var blitt oppdaget.

– Jeg blir rett og slett mektig provosert over hvor lite oppfølging hun fikk i barseltiden. Det er helt klart at systemet svikter unge kvinner som har født, sier Bollestad.

Etter ti år turte Lene å stå fram med sin historie, men ny forskning viser at det ikke er blitt bedre med årene. Her kommer det fram at hele seks av ti kvinner sliter med store plager åtte måneder etter fødsel.

– Jeg har fått fire barn selv og vet hvordan dette er. Det at vi ikke har kommet lenger i 2023 synes jeg ikke er annet enn på grensen til kvinnediskriminering, sier lederen i KrF.

Hun mener Stortinget må rettighetsfeste flere tilbud for kvinner som har født.

Ser gjennom hele tilbudet

I slutten av april i fjor møtte opp mot 2000 demonstranter utenfor Stortinget. På demonstrasjonen mottok helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) syv krav til forbedringer av svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen.

Debatten er godt i gang, og senest i november ba kandidater fra Venstre regjeringen om å legge fram en konkret plan for å løse den akutte mangelen på jordmødre både i spesialisthelsetjenesten og ute i kommunene.

– Behovene for fagfolk er store landet over, og vi prioriterer derfor også å jobbe kontinuerlig med å utdanne, rekruttere, beholde og utvikle fagfolk, forteller helseministeren.

Et arbeid med det helhetlige føde- og barseltilbudet er i gang, hvor man ser på nettopp bemanning, men også følgetjeneste og finansieringsmodell.

– Det er en del av Nasjonal helse- og samhandlingsplan, som vi tar sikte på å legge fram i løpet av 2023, forteller Kjerkol.

Inn i dette arbeidet har ministeren lovt å ta med kravene hun mottok foran Stortinget. Kjerkol sier målet er å sikre alle kvinner et godt tilbud og oppfølging etter fødsel.

– Vi vil styrke både allmennlegetjenesten og helsestasjonstjenesten, noe som vil bedre kapasiteten i tjenestene og dermed tilbudet til nybakte mødre i barselperioden og for 6-ukerskontroller.

– Må rettighetsfestes

Olaug Bollestad sitter i helse- og omsorgskomiteen og skal behandle regjeringens arbeid.

– Jeg håper inderlig at dette er nasjonale retningslinjer og tilbud som møter kvinner sine behov, og at planen blir konkret nok og fulgt opp med nok utdannet folk – og penger.

For å sikre et godt nok til alle kvinner, uansett om de bor i by eller bygd, mener KrF-lederen at det som kommer fram må settes opp som tilbud alle kvinner har rett på å få.

– Stortinget må faktisk si til regjeringen at noen punkter må rettighetsfestes, og ikke bare anbefales.

KrF har også selv utarbeidet åtte forslag til hvordan mødre kan bli bedre ivaretatt etter fødsel, hvor fire av dem ble vedtatt under behandling i Stortinget.

– For det første må vi få til at det ikke er slik at hver enkelt kvinne må be på sine knær om hjelp – men at der er en oppfølgingsplan klar. I den bør det være et tilbud om fysioterapi, jordmor og behandling av fødselslege, så man faktisk får hjelp med de fysiske- og psykiske utfordringene en har hatt i og etter fødsel, sier Bollestad.

Hun ønsket også å få banket igjennom et tilbud om én times fysioterapi i etterkant av fødsel, for å kunne oppdage fødselsskader. Dette forslaget ble stemt ned.

– Jeg håper regjeringen ser at dette er en utfordring, særlig for førstegangsfødende som får midlertidige eller varige mén. De opplever at det er krevende å bli tatt alvorlig.

– Et tilbud om en fysisk sjekk hadde hatt stor betydning for mange kvinner, avslutter Bollestad.