– Jeg unngikk mye etter fødselen. Jeg gikk ikke på stranda, hoppet ikke på trampolinen, løftet ikke tungt, turte ikke å hoste blant folk og droppet helt å trene på treningsstudio.
Lene Haugsdal har fått kjenne på kroppen hvordan fødselsskader kan begrense livet.
Måneder med smerter og lekkasje av urin, luft og avføring førte henne inn i en mørk fødselsdepresjon. Hun ble sittende inne med nyfødte tvillinger.
I starten valgte hun å stå i det. Det ville sikkert gå seg til.
– Det å føde er jo helt naturlig, og vi skal ikke klage. Vi har jo fått barn til alle tider.
Lene er langt ifra den eneste som har tenkt på denne måten.
Ny forskning gjort ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) viser at seks av ti kvinner sliter med plager så lenge som åtte måneder etter fødsel.
– Vi skal kunne jogge, hoppe på trampolinen og være aktive selv om vi har fått barn, sukker Lene.
Nå kan Lene endelig knyte på seg joggeskoene igjen, men kampen om å få kroppen sin tilbake har vært lang.
Noe var galt
– Til tider måtte jeg bytte like ofte på meg selv som tvillingene, ler Lene.
Som mange andre mødre velger også Lene galgenhumoren når hun snakker om hvordan kroppen ble forandret etter fødselen.
Hun kan le nå, men der og da var det ingen spøk.
De etterlengta tvillingene kom til verden i 2012. Både det å bli gravid, og å føde dem, var utfordrende. Men prøvelsene skulle ikke stoppe der.
– Etter fødselen sa de at jeg hadde revnet litt, så jordmoren sydde meg, minnes Lene.
Mørbanket dro hun hjem i lag med den nybakte familien sin. De påfølgende ukene gikk med til å amme og stelle barna, og få dem til å rape og sove.
Det var ikke tid til Lene og hennes kropp.
Det som skulle bli en koselig barseltid ble noe annet. Smerter, skam, tårer – og dårlig samvittighet – tok plassen fra de hyggelige tankene.
Da Lene begynte å blø fra underlivet søkte hun hjelp hos fastlegen. Glad for endelig å kanskje få svar, la Lene seg på benken og plasserte beina i støttene. Legen bøyde seg ned og tok en titt.
– Her var det ikke lett å finne fram, utbrøt han.
Setningen sitter fremdeles som en tung klump i magen.
– Jeg ble litt sjokkert over hva han sa. Men han roet meg samtidig ned med at det kun var uker etter fødselen, at jeg ammet og hadde mange hormoner i kroppen.
Hun kledde på seg og dro hjem til mammatilværelsen igjen.
Barseltiden ble stadig mørkere. Lene lakk urin, klarte ikke å holde på luft og rakk ofte ikke fram i tide om hun måtte noe større på do.
Som gravid hadde hun gledet seg til lange trilleturer med barnevognen og alt hun skulle finne på med barna. Det ble med tanken.
Skulle hun nå bevege seg utenfor husets fire vegger måtte hun vite at det var et do i umiddelbar nærhet.
– Det var flere ganger når jeg kjørte bil alene med dem at jeg kjente at «nå kommer det». Og ofte gikk det galt.
Hun ble sittende mer og mer inne. Sosiale sammenkomster skygget hun unna så langt hun kunne. Likevel var ikke veien til toalettet kort nok.
– Jeg kunne sitte og amme babyene og plutselig kjenne at jeg måtte på do. Jeg kunne ikke bare ta de av meg, så da måtte det bare komme. Og så satt jeg der i min egen avføring til babyene var ferdige med å spise.
Den mørke ventetiden
Til slutt hadde Lene nådd en liten milepæl – seks uker var gått siden tvillingene kom til verden. Starten på det «normale» livet etter fødselen. I alle fall på papiret.
Etter seks uker skal du normalt kunne ta opp sexlivet igjen, begynne å være mer aktiv og starte med prevensjon.
For å sjekke at kroppen er på vei tilbake til seg selv, og at alt går bra med den nybakte mammaen, skal alle mødre bestille time hos jordmor eller fastlege.
Lene dro til fastlegen for kontroll. I tillegg var hun hos gynekolog i ettertid. Begge gangene var beskjeden at plagene var helt vanlige så kort tid etter fødsel.
Ventetiden førte Lene dypt inn i en fødselsdepresjon.
Ni måneder etter fødselen forsøkte Lene en siste utvei. Hun dro til en fysioterapeut. Endelig var det noen som møtte henne med et bekreftende nikk.
Fysioterapeuten fikk Lene til å prøve en vaginal elektrode som gir musklene elektrostimulering. En behandling som kan brukes ved fødselsskader hvor muskler er blitt skadet.
Da dette ikke ga resultater, ante fysioterapeuten at det kunne være feil med journalen fra fødselen. Lene ble sendt til sykehuset for en sjekk. Nok en legeundersøkelse opp med beina igjen.
Men noe var likevel annerledes denne gangen.
– Dette skal vi bruke tid på, sa legen.
Journalen ble nøye gjennomgått og flere undersøkelser ble tatt.
– Jeg fikk vite at skaden var notert som grad 2, men egentlig hadde jeg så mye som 3c. Det er en vesentlig stor forskjell, forteller Lene.
Lene gikk gjennom flere lange operasjoner i underlivet. En pacemaker ble til slutt satt inn i korsryggen. Hos Lene sender dette apparat elektriske impulser til musklene som varsler når hun skal på do.
Den skal Lene leve med for resten av livet. Men det hadde ikke trengt å gå så langt.
– Hadde dette blitt oppdaget før, så kunne det vært så mye som 80 % sjanse for at jeg ikke hadde hatt noen plager med avføring og luft. Det kom fram i konklusjonen i søknaden om pasientskadeerstatning.
Flere kvinner sliter med plager
Ny forskning viser at mange kvinner opplever lignende plager som Lene Haugsdal.
– Per i dag finnes det ikke rutiner på at kvinner skal bli spurt om funksjoner knyttet til avføring, vannlating, underlivssmerter eller seksuell helse, i oppfølgingen på helsestasjon eller hos fastlege.
Det forteller Lotte Lindstrøm, som er leder for Nasjonal kompetansetjeneste for inkontinens og bekkenbunnssykdom (NKIB) ved UNN.
61 prosent av mødrene i forskningen svarte åtte måneder etter at de hadde født at de opplevde en form for plage med lekkasje av urin. Det kunne være at de ofte måtte tisse, opplevde smerter, problemer med å tømme blæra, og ikke minst hastverkstrang.
Litt over halvparten hadde også problemer med luftlekkasjer eller plager med avføring.
– Avføringsplager kan blant annet være ufrivillig lekkasje av luft. Det er jo ingen som liker å være i en sosial setting og så ufrivillig slippe en fis.
Lindstrøm forteller at de har hørt mange historier fra kvinner som har levd et helt liv med plager, før de har fått hjelp.
– De har isolert seg, latt være å spise om de skulle ut på noe, vært avhengig av ekstra klesskift og til enhver tid måttet vite hvor nærmeste toalett er.
I undersøkelsen svarte også de fleste av kvinnene at de hadde tatt opp sexlivet igjen. Lindstrøm var overrasket over at flere av dem valgte å ha sex til tross for smerter.
– Dette er bekymringsfullt. Vedvarende smerter ved samleie påvirker lyst og kan endre egen seksualitet. Samleie skal jo være noe som er ålreit, sier lederen ved NKIB.
Plagene kvinnene rapporterte i undersøkelsen var ikke diagnostisert eller undersøkt av helsepersonell, men var kvinnenes egne opplevelser som hadde negativ innvirkning på deres hverdag.
Store mørketall
Tall fra Folkehelseinstituttet for 2021 viser at 69 prosent av alle fødsler hos førstegangsfødende forløper uten større inngrep eller komplikasjoner.
Også hele 93 prosent av alle fødsler hos flergangsfødende forløper uten komplikasjoner eller behov for større inngrep.
– Dette er de registrerte tallene, sier Judith Melbye, leder av Landsforeningen for kvinner med fødselsskader (LKF). Hun legger til:
– Her er det imidlertid store mørketall.
Funn ved studien i Tromsø understøtter dette. Selv om utvalget var relativt lite, er det grunn til å tro at resultatet ville ha vært tilnærmet likt om flere i hele landet hadde blitt spurt.
– Dette er ikke et tilfeldig høyt funn. De er gjenkjennbare fra andre studier, forteller Lotte Lindstrøm.
Både Lindstrøm og Melbye mener det er svært viktig at mor følges bedre opp etter en fødsel.
– Vi trenger bedre og obligatoriske undersøkelser før mor og barn forlater sykehuset. I tillegg må det bli bedre journalføring av fødselen, sier Melbye.
Hvem skal følge opp mødrene?
Nestleder i Jordmorforbundet NSF, Kristin Holanger Bodenstein sier at noen skader er vanskelige å se rett etter fødselen. Men at det gjøres nøye undersøkelser av både jordmødre og gynekologer ved behov.
Samtidig mangler det statistikk i det medisinske fødselsregisteret på om mødrene har opplevd nye plager etter at de er blitt skrevet ut av sykehuset.
– Og dette er alvorlig, sier Bodenstein.
Hun mener at alle nybakte mødre bør innkalles til 6-ukers kontroll hos jordmor eller en gynekolog. Og at denne bør omfatte både mors fysiske og psykiske helse.
– Kvinner kan ha behov for tverrfaglig oppfølging hos også lege, eventuelt fysioterapeut og psykolog. Og det trengs en bedre struktur. I dag er det store geografiske forskjeller på hvilket tilbud som er tilgjengelig.
Legene mener at det er viktig at de, som følger opp kvinnene gjennom hele livet og i alle livsfaser, også fortsetter med dette når pasientene deres skal ha barn.
– Vi mener fastleger har god oversikt over kvinnens helse og er godt rustet til å avdekke og følge dem opp videre.
Det sier Ståle Onsgård Sagabråten som er spesialist i allmennmedisin og leder av fagstyret i Legeforeningen.
I hvilken grad kvinnene blir godt nok spurt om problemer med vannlating, avføring og smerter, er det vanskelig å uttale seg om siden det ikke finnes godt nok tallmateriale, sier Sagabråten.
Men alle fastleger blir anbefalt å undersøke også dette grundig.
– Og det bør alltid gjøres når kvinnen selv forteller om underlivsplager, legger han til.
– Trist å tenke på at ting ble som de ble
Tilbake i Tromsø er tilværelsen som mamma blitt litt lysere for Lene. Den mørke skyen av skam har lettet litt.
– Jeg har kommet til et punkt hvor jeg prøver å kvitte meg med skammen, men det har vært og er en lang prosess.
Fortsatt er det ting hun unngår i hverdagen.
– Som å trene på treningssenter, delta på turer med fellestoaletter eller spise hva jeg vil. Det tok også lang tid før jeg turte å oppholde meg et sted hvor det ikke var et toalett i nærheten, og ikke minst gå i bikini.
Selv om hun har slått seg til ro med hvordan livet er blitt, så sitter følelsene fast i kroppen.
– Det er veldig trist å tenke på at ting ble som de ble, både med fødselsskader og fødselsdepresjon. Jeg blir også irritert over at jeg i begynnelsen ikke ble tatt mer på alvor, sier hun.
Men barnas første måneder får hun aldri tilbake.
– Sorgen over at jeg ikke fikk være der for mine barn på den måten som jeg ønsket, vil jeg bære med meg for alltid. Jeg vil aldri få tilbake denne tiden med meg selv, men skulle gitt hva som helst for å få tilbake den første tiden med barna mine.
Hei!
Har du noen tanker om denne saken, eller tips til andre historier vi burde se på?
Send meg gjerne en e-post!
Her finner du mer langlesing fra NRK Troms og Finnmark.