Tar grep om eldres kosthold – mange er underernærte

Det er liv og røre på Sama aktivitetssenter i Harstad. Her møtes eldre hjemmeboende for å gjøre ting i fellesskap. 92 år gamle Peggy Antonsen er en av dem som benytter seg av tilbudet.

– Dette stedet er alfa og omega for meg, sier den spreke pensjonisten.

Ansatte i hjemmesykepleien har fått opplæring i ernæring, og her kombinerer eldre sosialt fellesskap med måltider. Peggy skryter av maten.

– Den er ypperlig og det er slik mat vi trenger, det er ikke sånn derre snarkost, sier hun mens hun forsyner seg.

• Små grep har gjort underverker for beboerne

Mange underernærte eldre

Mens de eldre koser seg med middagen ser avdelingsleder i hjemmetjenesten, Øyvind Arntzen og ernæringsrådgiver, Lena Madsen, på et kartleggingsskjema av en hjemmeboende eldre mann. Han har gått ned flere kilo de siste månedene. Han er en av de, mellom 10 og 50 prosent hjemmeboende syke eldre som har risiko for underernæring, eller som allerede er underernært. Nå diskuterer de tiltak.

– Det er ofte slik at hvis man blir sittende mye inne og ikke er aktiv så går det også ut over kostholdet. Man mister jo mye av det sosiale rett og slett. Mat er jo mye mer enn bare dette med ernæring, sier Lena Madsen.

I ett år har hun hatt en prosjektstilling i Harstad kommune, for å ta tak i utfordringene. Hun oppdaget mye feilernæring blant eldre.

– Også er det mye underernæring. Man ser veldig ofte vektnedgang. Det er mye det vi jobber med. Det å oppdage vektnedgangen tidsnok før det går så langt at det utvikler seg til underernæring.

Mat i en «papirboks»

I Harstad får også hjemmeboende tilbud om mat hjem fra felleskjøkkenet. Mat som er ernæringsrik, men som i utgangspunktet ikke ser så innbydende ut. Derfor mener Lena Madsen at hjemmetjenesten må ta seg tid til servering av maten hjemme hos de eldre.

– Den kommer jo i en sånn papirboks, så man bør jo dandere den fint på et fat og ordne den slik at den ser litt mer innbydende ut. At man rydder bordet. Kanskje tenne noen lys og gjøre det litt trivelig. Det tar ikke mye ekstra tid, sier hun.

Redusert risikoen med 44 prosent

Øyvind Arntzen mener resultatene viser at målrettet arbeid med ernæring virker. Det har forebygget ufrivillig vektnedgang og redusert andelen pasienter med risiko for underernæring med 44 prosent.

– Målet er at alle pasienter skal risikovurderes slik at det kan iverksettes tiltak som sikrer tilstrekkelig matinntak for den enkelte. Vi skal ha bedre rutiner og komme med tiltak raskere, slik at vi kan snu vektnedgangen før den er alvorlig, sier Arntzen.