Sparer UNN for om lag fem millioner

Sykestueplassene i Nord-Troms sparer UNN for om lag fem millioner kroner i utgifter. Likevel kan det bli reduksjon i antall plasser.

Fin og praktisk uniform

VIL IKKE SAMLOKALISERE: Finansieringen av sykestuesengene i Nord-Troms har vært diskutert i flere år.

Foto: Marit Garfjeld / NRK

I en fersk rapport slås det fast at de omstridte sykestueplassene i Nord-Troms fører til færre innleggelser, mindre ambulansetrafikk og færre akuttinnleggelser på Universitetssykehuset Nord-Norge. Men tilskuddene til kommunene for å drive plassene gjør at UNN likevel vurderer å redusere antallet.

Det er ikke aktuelt å samlokalisere dem, slik UNN tidligere har foreslått.

– Rapporten viser at sykestuesengene har en effekt, sier samhandlingsleder ved UNN, Magne Nicolaisen.

Strid som endte i Stortinget

Skjervøy helsesenter

BESPARENDE: De åtte sykestuesengene er fordelt med en i Kvænangen og Kåfjord, tre på Skjervøy (bildet) og fire i Nordreisa.

Foto: Øystein Antonsen / NRK

Finansieringen av sykestuesengene i Nord-Troms har vært diskutert i flere år. I mai 2015 ga UNN beskjed til kommunene i Nord-Troms om at de fortsatt ville betale for sengene, men under forutsetning at de ble samlokalisert på Sonjatun. Det skapte rabalder i Kåfjord, Skjervøy og Kvænangen.

Nord-Troms Regionråd truet med å nekte å gå videre med samhandlingsreformen dersom pengestøtten forsvant.

Saken gikk så langt som til Stortinget der et forslag om å sikre finansiering ble nedstemt.

God effekt av sengene

De åtte sykestuesengene er fordelt med en i Kvænangen og Kåfjord, tre på Skjervøy og fire i Nordreisa.

Både befolkning og ansatte er godt fornøyd med tilbudet.

Protestene førte til at det ble satt ned en gruppe som skulle se på hvordan sykestuesengene fungerte. Denne rapporten er nå klar og konklusjonene viser:

  • Den kommunale aktiviteten på (ØHD/sykestuenivå) i kommunene i Nord-Troms er betydelig høyere enn for landsgjennomsnittet og sammenlignbare kommuner.
  • Kommunene har et vesentlig lavere forbruk av ambulansetjenester både sammenlignet med nabokommuner og Nord-Norge generelt.
  • Forbruket av pasientreiser er lavere.
  • Det totale sykehusforbruket (antall liggedøgn pr. 1000 innbygger) er lavere enn nabokommuner og resten av Troms.
  • Gjennomsnittstall for antall akuttinnleggelser er 18 % lavere enn for sammenlignbare nabokommuner og 20 % lavere enn i Nord-Norge.
  • Antall utskrivningsklare pasienter er ca. 30 % lavere i disse kommunene enn i sammenlignbare nabokommuner og andre kommuner i Universitetssykehuset Nord-Norge HFs opptaksområde.

Det kan bli færre senger

Ordfører Øyvind Evanger i Nordreisa er glad for funnene.

– Funnene slår fast det vi hele tiden har sagt, at sykestuesengene har en positivt effekt for UNN, men kanskje spesielt for innbyggerne i Nord-Troms, de som har kanskje den lengste veien i Norge til et sykehus.

Nicolaisen sier også andre momenter har spilt. Blant annet er det å ha såpass avansert pasientbehandling viktig når man skal rekruttere helsepersonell.

– I dagens situasjon, der det er vanskelig å få tak i kvalifisert personell, har gruppa vektlagt det. I tillegg har de tatt hensyn til avstandsproblematikken, det er ofte vanskelig å transportere pasienter når fjellovergangene er stengt om vinteren og helikopter ikke kan fly, sier han.

Arbeidet med rapporten har vært ledet av Helse Nord og prosjektleder Randi Spørck er fornøyd.

– Det er samhandling slik Helse Nord ønsker det, sykestueplassene gir gode tjenester til folk der de bor, sier hun.

Styret i Helse Nord anbefaler at ordningen fortsetter, men kanskje med reduserte senger.

– Det er ikke gjort noen konklusjon, rapporten er sendt til UNN og styret i UNN må gjøre de endelige vedtakene, det vil trolig skje til høsten.

Evanger sier de vil kjempe for alle sengene.

– Vi får ta den dialogen, jeg er glad for at rapporten er kommet så får vi ta det derifra, sier han.