– Disse sengene er viktige for oss. Sykestuesengene i Nord-Troms brukes til flere ting. Vi har de vanlige sykestuesengene som kommunene disponerer. De styrker det kommunale tilbudet og gir en viss avlastning av sykehusene i den tradisjonelle driften, sier administrerende direktør for Universitetssykehuset Nord-Norge, Tor Ingebrigtsen, til NRK.
– Ø-hjelpssengeplassene er en del av samhandlingsreformen. Det er en nasjonal ordning som skal observere og i noen tilfeller behandle pasienter med litt mer alvorlige problemer, forteller han videre.
I et brev fra UNN og Helse Nord kommer det frem at de nå skal gjøre om på tilskuddsordningen til de nevnte sengeplassene i Nord-Troms.
Totalt er det ni sykesenger i distriktet, fire i Nordreisa, tre i Skjervøy, én i Kåfjord og én i Kvænangen.
Totalt over åtte millioner
Tilskuddsordningen som nå skal innføres er den samme som i Finnmark.
Totalt skal 8,2 millioner kroner årlig sikre driften av sykestuesengene frem til 1. januar 2016.
Noen av pengene gis fra statlig hold for å sikre driften av sengeplassene som skal brukes til øyeblikkelig hjelp, resten står Helse Nord og UNN for.
Tidligere har pengene blitt finansiert etter forhandlinger mellom helsemyndighetene og kommunene.
– Vi er veldig fornøyd med å få på plass denne finansieringsordningen, som er lik den de har i Finnmark. Nå blir driften av sykesengene mer forutsigbar, sier Ingebrigtsen.
Vil samle sengene
Det nye finansieringsordningen skal behandles i styret til Helse Nord den 30. oktober, og tre etter all sannsynlighet i kraft 1. januar.
I brevet fra Helse Nord og UNN står det også at sykehuset anbefaler å få samlet sykesengene so brukes til øyeblikkelig hjelp i et felles senter i Nord-Troms.
– Dette for å kunne samle kompetanse og utstyr på et sted. Vi mener det vil gi et best mulig tilbud til pasientene. Men en slik avgjørelse er det til syvende og siste kommunene selv som må ta, sier Ingebrigtsen.
