I et ekstraordinært møte fredag sa fylkestinget i Troms nei til å bidra i en fellesnemnd uten Finnmark. De ber Kommunal- og moderniseringsdepartementet om å overta og sluttføre sammenslåingsprosessen.
Men kommunalminister Monica Mæland vil ikke ta over arbeidet med å slå sammen de to fylkene.
– Det verken kan eller skal departementet gjøre. Det er slik at denne reformen er ment å legge oppgaver ut til fylkeskommuner og skape større og sterkere fylkeskommuner. Da kan vi ikke starte i motsatt retning med å statliggjøre fylkeskommunale oppgaver, sier Mæland til NRK.
Hun minner om at fylkeskommunene har et lovpålagt ansvar for å gjennomføre sammenslåingen.
Istedenfor inviterer hun Troms og Finnmark fylkeskommuner til et møte for å ha dialog om hvordan de kan arbeide videre.
Vil ikke styre ny region alene
Stortinget vedtok sammenslåingen av Troms og Finnmark 8. juni 2017 som en del av en nasjonal regionreform.
Sammenslåingen i nord skulle vise seg å bli en lang og tornefull vei. Flertallet i Troms fylkesting har vært positiv til reformen og har lagt til rette for at fellesnemnda skulle starte arbeidet med å slå sammen de to fylkene til en større region.
Finnmark sa imidlertid nei til å delta i nemnda. Kommunalminister Monica Mæland svarte med å åpne for at sammenslåingen kunne gjennomføres av Troms alene.
Det sier altså flertallet av Troms-politikerne nå nei til, i tråd med innstillingen fra fylkesrådet.
Innstillingen ble vedtatt med 22 mot 15 stemmer.
På spørsmål om hva statsråden, konkret, vil gjøre hvis Finnmark fortsatt ikke ønsker å ta del i arbeidet, svarer hun:
– Det er jo slik at Finnmark som fylkeskommune opphører å eksistere 1. januar 2020. Det må alle forholde seg til. Jo mindre man gjør i forkant, jo verre blir det for ansatte, innbyggere og næringslivet.
Brennheit debatt
Under fredagens debatt i fylkestinget skapte Høyres ønske om å gå videre i fellesnemnda uten Finnmark høy temperatur.
– Det lukter mer av okkupasjon av Finnmark, tordnet Frode Bygdnes fra Rødt.
I innstillingen fra fylkesrådet heter det at det er umulig for medlemmer fra Troms å gjennomføre sitt arbeid i fellesnemnda uten at Finnmark deltar i nemnda.
– Fra Høyres side er det ikke umulig, men krevende, uttalte Ole Johan Rødvei innledningsvis.
Han mener fylkesrådets forslag vil være en snuoperasjon på 180 grader. Fra talerstolen understreket han at denne reformen er noe av det viktigste fylkestingsrepresentanter er med på.
– Det er en demokratireform uten sidestykke. Vi skal tildeles nye oppgaver og beslutningsform. Vi skal tas nærmere brukerne. Og dette vil ikke Senterpartiet være med på. Det er en ansvarsfraskrivelse av stort format, uttalte han.
Flere representanter stilte spørsmål ved lovligheten ved at Troms utgjør fellesnemnda alene.
– Skaper splid
Andre poengterte at det vil være det beste for samarbeidsklimaet mellom Troms og Finnmark å be om drahjelp fra departementet.
– En sammenslåing uten dialog er ikke mulig, mente Synnøve Søndergaard (Ap).
Det vil skape splid mellom Troms og Finnmark i lang tid fremover dersom Troms velger å stå alene i fellesnemnda, mener Irene Lange Nordahl (Senterpartiet).
– Ser ikke Høyre og regjeringen at dette vil oppfattes som overkjøring av Finnmark? uttalte hun fra talerstolen.
Senterpartiet, Sosialistisk Venstre, Rødt og Miljøpartiet De Grønne ønsker at saken går helt tilbake til Stortinget og at sammenslåingsvedtaket blir opphevet her.
Mæland opplyser til NRK at det kommer ikke departementet til å foreslå. Hun ser heller ingen tegn til at Stortinget vil omgjøre beslutningen.
Ber Mæland utpeke valgstyre
Kommunalminister Monica Mæland har signalisert at hun har til hensikt å gjennomføre sammenslåingen, men har til nå holdt kortene tett til brystet om hva som skjer dersom både Troms og Finnmark sier nei.
Troms fylkesting ber henne utpeke et såkalt valgstyre, og at det legges til rette for valg av samlet fylkesting ved valget i september 2019.
Da må hun sannsynligvis gå til Stortinget og be om en endring i valgloven. I dag utpekes valgstyret av fylkestinget.
Avgjørende med nye oppgaver
Fylkestinget i Troms slår i fredagens vedtak også fast at en viktig og avgjørende del av regkonreformen er å gi nye oppgaver til fylkeskommunene.
«Troms fylkeskommune har hovedfokus på å få tilført ansvar og oppgaver. Fylkestinget i Troms kan ikke akseptere at en eventuell oppheving av vedtaket om sammenslåing skal påvirke overføring av nye oppgaver til Troms,» heter det i vedtaket.
