Svalbard passerer ved inngangen til desember ni år – eller 108 måneder – i strekk med temperaturer over normalen.
Ingen andre steder på kloden opplever tilsvarende temperaturstigning som dette området.
– Det vi ser er veldig spesielt, sier klimaforsker Ketil Isaksen ved Meteorologisk institutt.
I november har temperaturen ligget om lag tre grader over normalen.
Svalbard-beboere ser tegn på endringer fra år til år.
– På mange måter er det skremmende å se hvor fort dette går, sier Kjerstin Askholt, sysselmann på Svalbard.
Permafrost tines, flere jordskred
– Vi observerer også svært stor temperaturøkning i permafrosten på Svalbard. Dette føyer seg inn i en rekke av tegn, som entydig ser ut til å være knyttet til oppvarming, sier Ketil Isaksen.
Grensen mellom permafrosten og det aktive øverste jordlaget, som tiner hver sommer, har blitt 30 centimeter dypere de siste tjue årene. Dette gjør bratt terreng mer ustabilt. Siden høsten 2016 har det gått flere skred i Longyearbyen og områdene rundt.
Frosten har holdt landskapet på plass. Nå endres det. Lier blir utrygge, veier stenges, turterreng blir brått farlig.
– Redd mitt Svalbard aldri blir det samme
Stian Aadland er ingen vitenskapsmann, men jobber som arktisk guide på Svalbard.
– Jeg bare ser det jeg ser. Endrer det seg slik videre, er jeg redd mitt Svalbard aldri blir det samme, sier Aadland.
I løpet av seks år på Svalbard har guiden merket betydelige endringer:
Synkehull og isfritt
Forsker Ketil Isaksen forteller om flere synkehull i tundraen de senere år.
– Et nytt fenomen med direkte kobling til temperaturøkningen på Svalbard, sier han.
Sjøisen rundt Svalbard og i fjordene er oftere borte.
– Endringen er størst på vinteren. Og åpent hav på vinteren gjør at den kalde polarlufta som kommer over åpent hav raskt varmes opp, påpeker Isaksen.
Grafen under viser den årlige gjennomsnittstemperaturen på Svalbard. Her må vi hele 31 år tilbake for å finne et år som er kaldere enn normalt.
Med hjerte for isen
Hilde Fålun Strøm har bodd 25 år på Svalbard. Utviklingen siste tiår skremmer henne. Snøskredet som krevde to menneskeliv i Longyearbyen i 2015 ble et varsel og vendepunkt.
– Det fryktelige skredet fikk meg til å handle, sier Fålun Strøm.
Fålun Strøm har startet prosjektet «Hearts in the ice». Hun skal overvintre og bo ni måneder i den gamle fangsthytta Bamsebu for å fortelle verden om endringene.
– Det har gått veldig fort
Lisbeth Hansen jobber i politiet på Svalbard. Hun har sett landskap og breer forandre seg.
– Jeg synes det er litt skremmende. Jeg har barn, sier Hansen.
Hun legger høyrehånden på brystet, blir stille i flere sekunder:
– Jeg håper mine tre barn får oppleve det samme som meg.
