NRK Meny
Normal

Nå kan du følge hvalens «kappløp» fra Nord-Norge og ut i verden

Forskerne vil ha mer kunnskap om hvalens vandringer. Blant annet for å i fremtiden vite hvordan man unngår at den går fast i redskaper langs kysten.

Merking av hval

MERKING: Satelittsendere er merket til hvalen, slik at den kan følges på sin ferd.

Foto: Audun Rikardsen

Audun Rikardsen

FØLGER MED: Audun Rikardsen.

Foto: Kristian Sønvisen Bye

– De siste par ukene etter at hvalene forlot her, ser ting ut til å skje. Av de fem-seks hvalene vi har hatt kontakt med, er det i alle fall tre av dem som er godt på vei sørover. Kanskje fire, forteller Audun Rikardsen som er med å lede prosjektet.

Prosjektet er et samarbeid blant annet mellom Universitetet i Tromsø og Framsenteret. Forskerne har festet satellittsendere på til sammen 10 knølhvaler. De første ble satt i begynnelsen av desember.

En hval mistet forskerne kontakt med etter at den hadde passert Island.

– En annen hval, som vi ennå har kontakt med, er midt ute i Atlanteren og halvveis ned til Karibien, der de kanskje skal, både for å formere seg og kanskje føde unger, sier Rikardsen.

Rikardsen, velkjent for mange, er både professor og en anerkjent naturfotograf, opprinnelig fra Steigen i Nordland, men bosatt i Tromsø.

Whaletrack

WHATETRACK: Slik ser det ut når du følger hvalen.

Foto: Audun Rikardsen

Kappløp

Her, på Universitetet i Tromsøs hjemmeside, kan du følge hvalen – fra dag til dag.

– Folk kan gå inn på denne siden og følge med. De får ikke se bevegelsene time for time, men de kan følge hvalene dag for dag. Det blir oppdatert om morgenen, sier Rikardsen.

Rikardsen sier det for tiden er et «kappløp» på gang.

– Den ene hvalen, Egon, for øvrig oppkalt etter Egon Holstad, er den som er kommet lengst. En annen, Fredrik, er i en voldsom fart nedover og begynner å ta innpå, forteller han.

Mens en tredje driver og «cruiser» utenfor norskekysten.

– Den er utenfor Smøla nå. Om den er på vet sørover, vet vi ikke. Den fjerde som vi har kontakt med er fortsatt og roter i havet utenfor Vannøya. Det et er fantastisk spennende å følge, sier Rikardsen.

Mer kunnskap

Det er flere årsaker til at forskerne vil følge med på hvalens bevegelser. Det ene er å koble datene opp mot fiskeriaktivitetene.

– Vi har jo hatt episoder i år med knøl som har gått fast i fiskeredskaper. Når vi får mer kunnskap om vandringene og hvordan hvalene forholder seg til båtene, kan det danne et grunnlag for å finne tiltak for å unngå at dette skjer, sier Rikardsen.

I tillegg fungerer også de merkede hvalene som effektive «forskningsassistenter» på den måten at de til enhver tid forteller om hvor mye av silda oppholder seg.

Totalt 10 knølhvaler er merket denne sesongen. Forrige sesong ble 15 spekkhoggere merket.

Andre aktører som er med i prosjektet er Havforskningsinstituttet, Akvaplan-Niva og Norsk institutt for naturforskning.

Prosjektet er ledet i nært samarbeid med Martin Biew ved Akvaplan Niva og Fredrik Broms, ved Hvalid.