– Vi har veldig mange skredpunkter på veiene våre. I hele Nord-Norge er det rundt 600 skredpunkter hvor det kan gå skred i løpet av vinteren, sier Ole-André Helgaas, skredsakkyndig i Statens vegvesen region nord.
Skumle situasjoner og bygder som er isolert på grunn av snøskred og snøskredfare er helt vanlig i store deler av Norge. De siste ti årene har det gått over 2 000 snøskred på norske veier, altså et snitt på 200 snøskred i året.
For å sikre veiene bedre mot snøskred har Statens vegvesen blant annet kjøpt inn tre lydkanoner, såkalte Daisy Bells, som brukes til å utløse skred som kan gå over veien.
Men for å bruke disse lydkanonen er du avhengig av godt flyvær. Dermed kan det ta lang tid før de aktuelle strekningene blir sikret.
Derfor er Statens vegvesen nå i full gang med å innføre andre metoder for å sikre veiene i skredutsatte strøk.
Skredtårn langs veien
På strekningen mellom Årdal og Tyin i Sogn og Fjordane installerte vegvesenet i 2016 et anlegg med såkalte skredtårn. De utstyrt med en sprengladning som kan utløses via mobil.
Trykkbølgene fra ladningen vil utløse snøskred.
– Vi har veldig gode erfaringer. De to første sesongene utløste vi over 90 skred hver sesong. Vi har hatt korte stengningstider de gangene snøen har nådd veien, i tillegg har vi bedret sikkerheten for både trafikanter og brøytemannskapene, sier geolog i Statens vegvesen region vest, Njål Farestveit.
Fordelene med slike anlegg er at de kan utløses oftere, slik at snømassene som sprenges bort ikke er så store. Dermed går oppryddingsarbeidet fortere.
I tillegg til anlegget i Sogn og Fjordane, finnes det et lignende tårn i Skillefjord i Finnmark.
Nå ønsker Statens vegvesen å få skredtårn flere steder i Troms.
– Både Arnøy og yttersiden av Senja er aktuelt i første rekke. Veiene her er svært viktige for fisketransporten, og det finnes ikke noe som har det mer travelt enn død fisk, sier Ole-André Helgaas i Statens vegvesen region nord.
Radar som gir beskjed
Vegvesenet tester også ut radarvarsling for skred, i Holmbuktura i Troms og i Sandneslia i Nordland.
Radaren har en rekkevidde på nærmere fire kilometer, og kan oppdage bevegelser i snømassene uansett vær. Når de oppdager bevegelse, sender radaren et singal slik at veien blir stengt, enten med bom eller trafikklys. Lignende anlegg finnes også i Utladøla i Sogn og Fjordane og i Lom i Oppland
– Dette systemet fungerer veldig godt på høye fjell, der det tar lang tid før snømassene når veien, forteller Ole-André Helgaas.
I Holmbuktura registrerte radaren mer enn 20 snøskred i 2017.
– Hva kan sette kjepper i hjulene for disse prosjektene?
– Det er jo pengene da, men vi opplever det slik at det er politisk interesse for å få dette til, og det er satt av godt med midler til skredsikring, sier Ole-André Helgaas.
I Nasjonal transportplan for 2018 til 2029, er det satt av 24 milliarder kroner til skredsikring.