– Om man skal dømme etter dristigheten og hvor bratt læringskurven er, vil jeg si at de absolutt har muligheter. De begynte jo med å ikke kunne stå på skiene i det hele tatt. Nå – etter bare to ganger – hopper noen av dem i timetersbakken, sier Ivar Solberg entusiastisk.
Øverbygdhopp har i dag cirka 40 medlemmer, og det kommer nye til for hvert år. I anlegget på Skjærhaugen er det seks bakker: 5,10,15, 27, 45 og 70.
Tre av guttene i alderen 11 til 13 år, er så gode at de snart er modne for den nest største bakken. Ett av de mest lovende talentene er Andreas Fosslund Karlsen.
Han trener nå i 27-metersbakken, men kvelden NRK er på besøk er det for mye vind til at han kan trene.
– Jeg har lært på den harde måten at for mye vind ikke er bra, og spesielt ikke sidevind, sier unggutten.
Andreas Fosslund Karlsen er 11 år og allerede et stort hopptalent.
Foto: Linda Pedersen / NRK– Kjærligheten til sporten som driver oss
Men det er altså ikke bare unger fra bygda som inviteres på hoppskole i anlegget. Også ungdommene på det midlertidige asylmottaket får komme og prøve seg.
I flere timer hver uke kan de teste ferdighetene sine, mens veteranene i klubben deler sin kunnskap. Ivar Solberg synes det er på høyt tid at Målselv på nytt får dyrka fram et stortalent.
I 2004 starta arbeidet med anlegget. Siden da har han tilbrakt tusenvis av timer her, i lag med Dan Kjetil Nordheim og Odd Thomassen.
Ivar Solberg har siden 2004 tilbrakt tusenvis av timer på anlegget på Skjærhaugen.
Foto: Linda Pedersen / NRK– Først og fremst er det kjærligheten til hoppsporten som driver oss. Det var en skam at vi ikke hadde hoppbakker i Målselv, når man tenker på de tradisjonene Målselv har. Først hadde vi Emil Kvannli, verdens beste kombinertløper på 30-tallet. Krigen ødela for karrieren hans. Så hadde vi Sverre Stenersen på 50-60-tallet, og så fikk vi Bjarte Engen Vik. Så da har vi hatt tre, nå må vi finne en fjerdemann som kan overta, smiler han.
Den yngste skihopperen denne kvelden er fem år. Den eldste er pappaen hans. Sjøl om det blåser friskt, er både foreldre og unger ivrige.
– De som er her, de viser en utrolig interesse. De er ikke til å stoppe. Vi må nesten tvinge dem til å ta pause. Så glefser de i seg en vaffel, og så er det rett ut igjen, sier han.
