– Skal jeg virkelig gjøre dette?
Yngvild Kaspersen (20) ligger på sofaen hjemme i Tromsø, byen med lang vinter og et yrende løpemiljø.
Den unge fotballspilleren liker også å løpe, men utenfor fotballbanen har hun aldri løpt annet en korte joggeturer og intervaller. Likevel er hun nysgjerrig. Et Google-søk etter «løpeklubb i Tromsø» og en kjapp e-post har tatt henne hit på sofaen med tvilen sin. Jula er passert, og sola er kommet tilbake over fjelltoppene i sør, men det er fortsatt midt på tykkeste vinteren. En drøy halvmeter snø. Og Tromsø løpeklubb skal ha testløp inne i byens parkeringstunnel. 9,3 kilometer i luft full av asfaltstøv og eksos. Yngvild har aldri løpt så langt som hun skal i dag.
I tunnelen får hun beskjed om at hun bare skal gi seg når hun føler for det. Hun må ikke fullføre alle ti rundene. De andre har pulsklokker og er klar til å perse. Yngvild bare løper. Hun henger seg på lederen i klubben, Sverre Benjaminsen.
– Jeg er ikke vant til å ha mange kvinner foran meg. Her kom ei ungjente som aldri har løpt en konkurranse før, og la seg på hjul. Jeg måtte nesten prøve å bremse henne. Vi ville jo ikke at hun skulle gå på en smell på første trening. Både Yngvild og vi forsto vel at hun hadde noe spesielt, forteller Benjaminsen
Ti runder i ei fart som tilsvarer en tid på rundt 40 minutter på ei mil.
– Da jeg løp der slo deg meg at det er dette jeg har lyst til. Nå er jeg i mitt ess, jeg har kun meg selv å tenke på, forteller jenta med de høye kinnbena og langt steg.
Samme måned bli hun tatt ut på landslagssamling i fotball. Norsk flagg på brystet, en drøm for mange fotballjenter. Men Yngvild har andre ting å tenke på.
Yngvild Kaspersen ble bitt av løpebasillen på sin første trening med Tromsø løpeklubb.
Foto: Petter Strøm / NRK– Jeg visste ikke at jeg var så rask
Når snøen endelig begynner å gi slipp på Tromsø, kommer løperne av tredemølla, de legger broddene i skapet og gjør seg klare for Tromsøkarusellen. Bedriftidretten i byens egen løpsserie. Et av de første løpene er Krokenmila. Yngvild henger seg på Sverre Benjaminsen igjen, og fullfører de 10 000 meterne på 39 minutter og åtte sekunder. Ei fart på over 15 kilometer i timen gjennom ei hel mil. Drømmen for mange mosjonister.
– Jeg ble ganske overrasket. Jeg visste ikke at jeg var så rask, sier hun.
– Faktisk visste jeg nesten ingenting om løping da jeg begynte. Heldigvis fikk jeg mye hjelp av andre løpere, spesielt Tromsø løpeklubb.
Men den gryende interessen for løping, gir ungjenta hodebry. Hvordan skal hun kombinere fotballen og løpingen? Hun prøver seg frem. Langtur på 20 kilometer samme dag som hun skal spille kamp. Droppe fotballtreninger for å delta på testløp med løpeklubben.
– Kontrastene mellom løpingen og fotballen ble bare større og større. Det ga meg en så mye bedre følelse å løpe. Jeg ble helt opphengt i det. Ville gjøre det hele tiden, forteller Yngvild.
Hun fortsetter å overraske. Mila på løpsfesten Midnight Sun Marathon fullfører hun på drøye 37 minutter, hun blir nordnorsk mester på 5 000 meter, og hun slår rekorden til den tidligere skiløperen Sara Svendsen opp fjellet Fløya i Tromsø. Svendsen har flere verdenscuprenn i langrenn og flere seiere i ekstremløpet på Fløya. Yngvild Kaspersen har løpt i et halvt år.
Hun legger fotballskoene på hylla sommeren 2014. Angrer ikke et sekund. To dager etter seieren på Fløya, ender Yngvild over fem minutter foran neste kvinne opp Tromsdalstinden.
– Hvor viktig er resultatene?
– I den store sammenhengen er ikke resultatene det viktigste. Selv om jeg gjennomfører dårlige løp, klarer jeg ikke å være skuffet. Følelsen av å være en del av løpemiljøet, følelsen av å løpe overgår det, forteller Yngvild.
Finner veien til fjellet
Hun høres ut som Emelie Forsberg. Svensken som er blant verdens beste stiløpere om sommeren, og verdens beste randonee-løpere om vinteren. Svensken som lever i og av fjellet, som sjelden tenker resultat, og som utvider horisonten til Yngvild Kaspersen.
Sommeren 2014 snubler hun nemlig over konkurransen Tromsø skyrace på Facebook. Så et såkalt ultraløp. Opp og ned fjell. Folket bak konkurransen er Emelie Forsberg og kjæresten Kilian Jornet. Spanjolen som blant annet har løpt opp Kilimanjaro på fem timer og 23 minutter.
– Det var under Tromsø skyrace jeg forsto hvor stort stiløping er. At det faktisk er populært internasjonalt, forteller Yngvild.
– Jeg liker å løpe gateløp, men det er noe helt spesielt med å løpe i fjellet. Det er så mye mer teknisk. Du må hele tiden variere steget. I tillegg handler det om opplevelsen. Du får så mye mer igjen av å være i fjellet.
– Er det ikke vondt?
– Jo, det kan det være. Men det er så godt etterpå.
Hun prøver seg på løypa på 20 kilometer. Resultat: Yngvild blir beste kvinne med tiden 2:28,46. Året etter vinner Yngvild det nå 25 kilometer lange løpet, og blir nummer to i den andre delen av konkurransen, som går opp fjellet Store Blåmann (1 044 moh). Slått med ett sekund av Emelie Forsberg.
– Yngvild er bare helt rå og supersterk. Det er utrolig kult at hun har begynt å springe slike løp som det her, og det er fantastisk å ha slik konkurranse hele veien inn mot mål, sier Forsberg til lokalavisa iTromsø.
Superlativene hagler. «Verdensklasse». «Hun kan bli så god hun bare vil»
Korte turer på 1,5 timer
Skogen i Tromsø er kledd i gult og oransje. Sola lurer deg litt. Den er ikke så varm som den ser ut. Yngvild Kaspersen er akkurat ferdig med dagens forelesning på medisinstudiet, men er kledd for løpetur i fjellet.
– Jeg har bestemt meg for å ta andre året på studiet over to år, slik at jeg kan satse på løpingen. Det er fint å ha noe å falle tilbake på når idrettskarrieren er over. Så får vi bare håpe jeg klarer å prioritere skole godt nok, slik at jeg slipper å ta igjen alt til neste år, men når sesongen er over, får jeg prøve å bruke litt mer tid på skole.
– Hvordan trener du nå da?
– Det blir litt alternativ trening, og en del korte løpeturer.
– Hva vil det si?
– Turer på mellom én og én og en halv time, kanskje.
– Kunne du ikke bare bli en fritidsløper som så mange andre?
– Jeg har alltid likt å gjøre ting hundre prosent. Det var aldri aktuelt for meg å bli en mosjonist.
Sponsorer på frierferd
– Når Yngvild bestemmer seg for å løpe en distanse, er det få som kan matche henne. Hun er ung, og har viljen og motivasjonen til å satse. Det eneste som kan stoppe henne er eventuelle skader. Konkurransen er litt større i gateløp, men får hun enda en god sesong med trening, kan hun bli blant de beste stiløperne i verden, sier Sverre Benjaminsen i Tromsø løpeklubb.
Har du sett Yngvild Kaspersen løpe forstår du at han har rett. Armene henger uanstrengt, tett inntil kroppen. Stegene er ikke hysterisk raske. De er lange og pantermyke. Opp unnarennet i hoppbakken Grønnåsen i Tromsø klyver hun på 1 minutt og 13 sekunder. På slutten er det så bratt at du nesten må støtte deg med armene. Yngvild er andpusten, men langt fra døden nær.
– Det var brattere i USA, for å si det sånn.
I begynnelsen av september inviterer utstyrsgiganten Salomon henne med på tur til USA og ultraløpet The Rut i Montana, mot flere av de beste i verden. Det ender med tredjeplass på vertikalløpet og fjerdeplass på 25-kilometeren. Foran Emelie Forsberg på begge distansene.
I høstsolen hjemme i Tromsø er hun kledd i Salomon fra topp til tå. Bukse, jakke, hansker.
– Jeg liker ikke å prate om mulige sponsorer, og hva jeg ønsker at de skal bidra med.
– Men du er kledd i Salomon. Hva er relasjonen der?
– Jeg var på tur med dem til USA. Det var veldig moro og inspirerende.
– Skal du delta i flere konkurranser i utlandet?
– Ja, det er planen.
– Er det mulig å gjøre uten en sponsor?
– Det er nok ikke det.
Yngvild smiler og ler forsiktig. Vrir seg litt på den flisete trebenken. Innrømmer at hun ikke er blitt komfortabel med oppmerksomheten ennå. Lokalavisene har omfavnet henne for lenge siden. «Nord-Norges nye løpedronning». Når du vinner nesten alle løpene du stiller opp i på første forsøk, må det nesten bli sånn. Hun har også laget en profesjonell Facebook-side. Yngvild sier at man må det for å promotere seg selv, i kampen om sponsorene. Hun stopper samtalen der med et smil.
– Hva er målet ditt?
– Det har jeg ikke tenkt over. Akkurat nå har jeg bare prøvd ut forskjellige ting. Innen neste sesong skal jeg ha funnet et mål.
Til uka reiser Yngvild kaspersen til Hong Kong. 23 kilometer i fjellet, på Salomons regning.
Så det blir altså ingen «snipp, snapp, snute», for eventyret om Yngvild Kaspersen er ikke ute ennå.
