Kyrre bor i en kommune han håper snart ikke finnes

En fersk NRK-undersøkelse viser at mange rådmenn i Norges minste kommuner ikke tror på fremtiden som kommune. Familiefar Kyrre Kalseth hverken tror eller håper Gratangen vil overleve.

Kyrre Kalseth, Gratangen

FREMTIDSTRO: PÅ dugnaden i Gratangsbotn møtes folk for å gjøre klart for fotballturnering. Familiefar Kyrre Kalseth mener slike møteplasser er viktig for også i fremtiden skape et livskraftig lokalsamfunn i Utkant-Norge.

Foto: Eirik Hind Sveen / NRK

– For min del vil jeg alltid være gratangsværing. Uansett om vi ligger under en annen kommune, sier Kyrre Kalseth (34).

Han har med sønnen Emmet på dugnad i Gratangsbotn, der bygdefolket jobber med å sette opp et stortelt til helgens fotballturnering.

Det er folkelig engasjement på sletta, selv om de økonomiske pilene peker nedover for den lille kommunen i Troms.

Kyrre Kalseth mener det ville vært best om Gratangen ble en del av en større kommune. Men mange av sambygdingene er uenig.

– Det handler om at de kanskje ikke har tenkt gjennom det store bildet. Om hvor pengene flyter. Skal man bruke penger på å administrere, eller på å gjøre ting i den fysiske verden? spør han.

Uten framtidstro

I Gratangen diskuteres fremtiden. En fremtid selv rådmannen ikke tror på. Han har stor tro på at folk skal bo og leve i Gratangen, men ikke på at kommunen skal leve videre.

Rådmannen er ikke alene om det. NRK har spurt rådmennene i kommunene med færre enn 2000 innbyggere om hva de tror. Mener de at kommunen de styrer vil eksistere om ti år? Spørsmålet gikk kun til de som ikke skal bli slått sammen med andre kommuner.

Kun fire av 67 rådmenn svarer at de er helt sikre på at kommunen vil bestå.

I Nord-Norge har mange kommuner mye land og vann, men lite folk. Det har vært stor motstand i landsdelen mot regjeringen Solbergs kommunereform, som slanker Norge fra 428 til 356 kommuner.

Mange kommuner kjempet med nebb og klør. Det kunne blitt langt flere sammenslåinger om ikke motstanden hadde vært så stor.

Et av formålene med reformen har vært å styrke fagmiljøet i hver kommune. Kompetansen skal økes.

I NRKs undersøkelse svarer nå 40 prosent av rådmennene at den største utfordringen for kommunene er å få ansatt folk som har kompetansen som kreves for å gi innbyggerne et godt tilbud.

Sårbare

I Gratangen bor det omtrent halvparten så mange mennesker som i 1960. Både folk og fiskerinæring er med årene gradvis blitt borte.

Per Kvaale Caspersen

PESSIMIST: Rådmannen i Gratangen, Per Kvaale Caspersen, er pessimistisk på vegne av kommunen, men optimistisk på vegne av lokalsamfunnet.

Foto: Eirik Hind Sveen / NRK

– Det er ikke bare i små kommuner folk flytter, men vi er mye mer sårbare for fraflytting enn større kommuner, sier konstituert rådmann Per Kvaale Caspersen.

Caspersen flyttet nordover fra Vestfold for noen år siden. Han synes Gratangen med sin vakre natur er et sted som gir ro og fred.

Med årene har han også fått innsikt i en kommune han mener det økonomisk bare går nedover med. Det kuttes i tilbud, og det skal kuttes mer. Det brukes for mye penger.

Gratangen får samtidig større og større oppgaver fra regjeringen. Caspersen er ganske sikker på at kommunen ikke eksisterer om 10 år.

– Gratangen er et livskraftig lokalsamfunn, og det skjer mye spennende i næringslivet her. Men vi er under høyt press på økonomien, sier han.

Tror du at din kommune fortsatt eksisterer om 10 år?

IKKE OPTIMISTER: 4 av 67 rådmenn svarer NRK at de er helt sikre på at deres kommune fortsatt eksisterer om 10 år.

– Mistet alt

Bernhardt Halvorsen, Lavangen

NÆRKONTAKT: Ordfører Bernhardt Halvorsen i Lavangen mener innbyggerne får mye nærmere kontakt med den politiske makta i små kommuner enn i byene.

Foto: Eirik Hind Sveen / NRK

Ordfører Bernhardt Halvorsen (Sp) i nabokommunen Lavangen mener derimot hans kommune mest sannsynlig vil bestå. Lavangen har allerede opplevd en sammenslåing – i 1964 med naboen Salangen.

Det varte i 13 år.

– På de årene skjedde det ingen ting i Lavangen. Skolen ble flyttet til Salangen – alt ble flyttet. På 13 år ble det bygget ett hus i Lavangen. Dagen etter at vi ble fri kommune igjen, begynte det å blomstre her, sier Halvorsen.

Likevel har rådmannen hans svart at han er usikker på om Lavangen eksisterer om 10 år, slik også omtrent halvparten av rådmennene i Norges små kommuner har svart.

Men ikke alle har mistet troen på småkommunen sin.

Máret Inga Smuk

HESTELIV: Kort tid etter at Máret Inga Smuk flyttet tilbake til hjemkommunen sin, skaffet hun seg hest. Hesten tok hun med seg fra Karasjok, der hun bodde de siste årene før hun flyttet hjem til Nesseby.

Foto: Julie Groseth / NRK

Forgubbing

I NRKs undersøkelse har, ved siden av de fire rådmennene som har svart at de er «helt sikre» på at kommunen eksisterer om ti år, 16 rådmenn svart at de er «ganske sikre».

En av disse er rådmannen i Nesseby, en kommune i Finnmark som også sliter med fraflytting.

En gang bodde det omtrent 1500 mennesker i denne kommunen. Nå bor det under 1000, og befolkningen blir stadig eldre.

Likevel kommer noen unge tilbake. En av dem som har flyttet hjem igjen til Nesseby, er Máret Inga Smuk (26). Hun foretrekker å bo i en liten kommune med mye natur.

– Det handler om hva man setter pris på. Jeg tror ikke det er så lett å få byfolk til å flytte hit. Om jeg skulle fått barn, så ser jeg for meg at de kunne fått vokse opp i Nesseby, sier Smuk.

Olaf Trosten, rådmann i Nesseby

HJEMME: Olaf Trosten bor i nabokommunen Tana. Her er han bare noen hundre meter fra huset sitt. I bakgrunnen slynger Tanaelva seg.

Foto: Julie Groseth / NRK

Men Smuk bor i en kommune som gradvis «forgubbes». Det er ungdommen som forsvinner fra Nesseby. De skal gå på skole og ta utdanning. Ikke alle flytter hjem, slik som henne.

– Den største utfordringen er at det blir færre og færre innbyggere, sier rådmann Olaf Trosten.

I NRKs kartlegging er han altså likevel «ganske sikker» på at Nesseby eksisterer om 10 år.

– Her i kommunen har folk sterk identitet, og ønsker å være egen kommune, sier Trosten.

Maret Inga Smuk mener folk har det godt i Nesseby, og at kommunen greier seg bra økonomisk. Hun mener også motstanden mot sammenslåing skyldes kultur.

– I Nesseby har vi sjøsamisk kultur, reindriftsnæring og kvener. Sjøsamisk er en litt svunnen kultur. Jeg tror mange er redde for at den skal forsvinne enda mer.

Dugnad i Gratangsbotn

JOBB OG IKKE JOBB: På dugnaden møter NRK både unge folk som vil jobbe i Gratangen. Anette Andreassen (24) sliter med å få fast jobb, og flytter derfor denne høsten til Tromsø. Mikkel Johan Tollefsen (20) har jobb og planlegger fremtiden i Gratangen.

Foto: Eirik Hind Sveen / NRK

– Større oppgaver

I Gratangen er innbyggerne delt i om kommunen bør bestå. I 2016 stemte 73,8 prosent mot sammenslåing.

Kommunen gir likevel slipp på de fleste ungdom allerede i 16-årsalderen. Det er ingen videregående skole der. Men om de ønsker å komme tilbake, er det god mulighet for fast jobb, mener rådmannen.

I alle fall om man er villig til å se mot nabokommunene, slik 31 prosent av Gratangens yrkestakere har gjort.

Eller man kan skape sin egen arbeidsplass. Slik familiefaren Kyrre Kalseth har gjort. Han flyttet hjem etter omtrent åtte år i Oslo. Kalseth driver nå et design- og arkitekturbyrå i Gratangsbotn.

Den generelle trenden er likevel fraflytting. Rådmann Per Kvaale Caspersen i Gratangen forteller at færre innbyggere gjør at kommunen får mindre penger fra staten. Befolkningen blir sakte, men sikkert eldre.

Samtidig er det for få nye borgere som fødes.

– Folk lever lenger, og oppgavene til helsesektoren blir bare større og større. Som kommune skal vi levere gode tjenester, og det gjør vi. Men vi skal gjøre det med litt mindre penger for hvert år, og det er svært krevende. Jeg tror vi etter hvert kommer til å slite, sier Caspersen.

Kyrre Kalseth, Gratangen

MØTESTEDER: Kyrre Kalseth er opptatt av samlingspunkter for bygdefolk og turister, for eksempel denne turhytta han jobber med å sette opp.

Foto: Eirik Hind Sveen / NRK

Kreative næringer

I Gratangen har oppdrett av fisk med årene blitt en stadig viktigere næring. Men kommunen har også en kreativ base.

Ved Gratangsbotn ligger en gammel, ærverdig trebygning. Her jobber blant andre Kyrre Kalseth.

Arkitektbyrået hans Erlik Pluss er et nettverk av designere og arkitekter i Skandinavia og Thailand.

Studioet har utviklet prosjekter i hele Nord-Norge. De har blant annet totaldesign på Rakettnatt, en av landsdelens største musikkfestivaler.

Kalseth har inntrykk av at stadig flere unge, kreative personer ser mulighetene som er på bygda. Unge arkitekter slipper mer til enn i byene. De får være mer med på å påvirke hvilke prosjekter man ser på som viktig.

Han tror kreative næringer hånd i hånd med turisme i fremtiden kan være en nøkkel for små kommuner. Hvis folk skal flytte til Gratangen må kommunen bli like attraktiv som en by.

– Man må ta det beste fra byen og plassere det på bygda. God restaurant, god mat, god kaffe, bra pub, bra konsertscene. Det er jo det folk bor i byen for, sier Kalseth.

Hvem mener du som rådmann i dag er best for din kommune?

ULIKT SYN: Et knapt mindretall av rådmenn i kommuner med under 2000 innbyggere oppgir at de ønsker videre liv for kommunen.

Møteplasser

Han mener også kreative næringer bidrar til å skape møteplasser for folk.

– Bygda trenger folk i den kreative industrien, som lager en «boost» av nye ting i lokalsamfunnet. Man må selvfølgelig ha de store hjørnesteinsbedriftene, som sørger for en viss base, men kultur og reiseliv er i dag det man må satse på. I alle fall i Nord-Norge, sier Kalseth.

Rådmann Caspersen har også tro på kreative næringer. Omsettingen er ikke høy, men næringene bidrar til positive ting i lokalsamfunnet. Gratangen har lave boligpriser, og tiltrekker seg kunstnere.

Kyrre Kalseth håper at han i fremtiden bor i en ny storkommune, og ikke Gratangen. Han mener det er viktig å se på hvordan man organiserer lokalsamfunnet, heller enn å klore seg fast som egen kommune.

– All endring skjer i lokalsamfunnet, ikke på kommunalt nivå, sier han.

Máret Inga Smuk (26) i Nesseby

KREATIV OPPLÆRING: Máret Inga Smuk lærer moren sin å sy kofte. Moren flyttet fra Nesseby for noen år tilbake, men er flere ganger i måneden å besøker barna sine som har vendt hjem igjen.

Foto: Julie Groseth / NRK