NRK Meny
Normal

Kommentar: «Goliat – flausen i Finnmark»

Goliat-prosjektet i Barentshavet har blitt en flause. Det første oljefeltet i produksjon utenfor Finnmark, skulle gi vekst og velstand og penger i statskassa. Det har ikke skjedd.

Goliat-plattformen er her på feltet i Barentshavet og blir klargjort til produksjon

Det ble skapt store forventninger da Goliat-plattformen kom til Hammerfest i fjor vår.

Foto: Bristow

Lars Egil Mogård

For Goliat står for gigantiske overskridelser og forsinkelser. Produksjonen skulle ha startet for snart to og et halvt år siden.

Da Stortinget godkjente utbyggingsplanen i 2009, var prisen for prosjektet på vel 31 milliarder kroner. Nå er prisen på rundt 50 milliarder kroner.

Reservene i feltet er anslått til 174 millioner fat olje og åtte milliarder standard kubikkmeter gass.

Halleluja

Da den gigantiske plattformen kom sterkt forsinket til Hammerfest i fjor vår, var det ikke måte på hallelujastemning. Prosjektet ville ha enorm betydning for Finnmark. Ringvirkningene ville bli store.

Operatørselskapet Eni Norge sendte selv ut en pressemelding om at produksjonsstart var forventet sensommeren 2015. Olje- og energiminister Tord Lien mente at særlig Finnmark sto foran en spennende framtid.

Tiden gikk. På plattformen måtte det gjøres uventet mye ekstraarbeid for å få produksjonen i gang. Petroleumstilsynet avslørte i fjor høst mange kritikkverdige forhold. 11. desember sa kommunikasjonsdirektør Andreas Wulff i Eni Norge:

– Vi tar den tiden som trengs, men er veldig nær en oppstart nå.

Staten taper

Det økonomisk alvorlige for den norske stat er tapet av inntekter fra Goliat. For to og et halv år siden var oljeprisen mye høyere. Det siste året har prisen gått kraftig ned. Nå ligger den på under 40 dollar fatet.

Allerede da Stortinget sa ja til Goliat i 2009 var dette et prosjekt som ikke tålte en lav oljepris.

«Goliat-utbyggingen er av rettighetshaverne, med dagens forventninger til kostnader, produksjon og oljepris, vurdert til å være marginalt lønnsom. Prosjektets lønnsomhet er lite robust for mindre oljeressurser, høyere investeringskostnader og lavere oljepris enn det som forventes i dag.», heter det i stortingsdokumentet.

Derfor vil trolig verken den norske stat eller oljeselskapene tjene penger når produksjonen starter i 2016, dersom ikke oljeprisen øker drastisk. Ingen seriøse eksperter tror det vil skje raskt.

Analytikerne i Rystad Energi mener Goliat trenger en oljepris på 95 dollar fatet for å gå i balanse.

Håper på 23. konsesjonsrunde

Men oljeoptimistene – og de finnes fortsatt i Nord-Norge – tror at tidene vil endre seg. De ser fram til tildelinger i den 23. konsesjonsrunden til sommeren.

Men det vil ta tid før boringer kan komme i gang i Barentshavet Sørøst. Selvsagt kan det finnes store reserver. Kanskje av gass. Hvordan slike ressurser kan bringes til markedet, også i lys av klimaavtalen fra Paris, har ingen noen klare svar på. Ting vil ta tid. Det kan også være et forvarsel om nye tørre hull.

Svenske Lundin gjorde rett før jul ingen drivverdige funn på brønnen «Ørnen», 85 kilometer fra Berlevåg.

Rådet til ivrige lokalpolitikere i Øst-Finnmark og konsulenter bør være: Vi må ikke bli for overivrige i troen på nye funn og arbeidsplasser på land. De bør kanskje dra til Helgeland og studere nærmere mangel på lokale ringvirkninger etter olje- og gassvirksomheten der.

Aasta Hansteen-prosjektet rett vest av Bodø, som skal driftes fra Statoil i Harstad, er utsatt med nesten ett år. Det er heller ingen avklaring om Castberg-feltet i Barentshavet. Oljesatsinga i Tromsø har vært en stor nedtur.

Noen lyspunkter er det selvsagt, konsentrert om Hammerfest og Harstad.

Nord-Norges framtid

I januar arrangeres to viktige konferanser som angår Nord-Norge og framtida.

Sjette januar arrangeres den årlige Nord i Sør-konferansen i Oslo i samarbeid med NHO-kontorene i Nordland, Finnmark og Troms og Svalbard, Norsk olje og gass, Sjømat Norge og NHO Reiseliv Nord-Norge. Flere hundre fra landsdelen er påmeldt.

Målet er å fremme nordnorsk utvikling, gi ny kunnskap om nord og sette Nord-Norge på dagsorden.

Blant innlederne er også statsminister Erna Solberg og mange nordnorske toppledere.
De vil snakke om fisk, havbruk, reiseliv, mat, kultur og teknologi.

Olje og gass er naturlig også med. For fem år siden ble det nærmest sagt at olje og gass ville være motoren for næringsutvikling i landsdelen. Det stemmer ikke. Derfor er olje- og gass blitt tonet ned på konferansen. Det er bra.

I slutten av januar arrangeres nordområdekonferansen Arctic Frontiers med over 1500 deltakere fra hele verden. Her settes søkelyset på industri og miljø og det vanskelige spørsmålet om ressursutnyttelse og bevaring.

Dette er et viktig spørsmål for en landsdel som må ruste seg for framtiden.

I dag er arbeidsledigheten lav i Nord-Norge. Eksporttallene er enorme. Det finnes mange suksesshistorier. Vi må likevel tenkte nytt og langsiktig, ikke minst med hensyn til eierskap.

Det må gjøres mens Eni Norge fortsatt plages med Goliat. Det prosjektet er ingen nordnorsk suksesshistorie.