Hopp til innhold

Khava lette etter legepraksis i ett år – så fikk hun vite at hun ikke trengte den

Russiske Khava forteller at hun banket på døra til legekontorer over hele Troms fylke. Først da Cecilie hjalp til ble det fart på sakene.

Cecilie Lanes og Khava Jusupovna Arsamakova

FIKK HJELP: Cecilie Lanes hjalp Khava Arsmamakova med saken, og det viste seg at Helsedirektoratet sa de hadde gjort feil. Nå mener Lanes vi må ha mer debatt om hvordan vi behandler kvalifiserte innvandrere.

Foto: Eirik Hind Sveen / NRK

Russiske Khava Arsmamakova (34) er utdannet lege fra prestisjeuniversitetet First Moscow State Medical University.

Da hun i 2016 fikk lisens som lege i Norge, sa Helsedirektoratet at hun trengte praksis for å få autorisasjon.

I omtrent ett år leitet Khava etter praksisplassen. I Tromsø har hun både familie og barn.

Khava Jusupovna Arsamakova

FIKK AUTORISASJON: Etter en lang prosess har Khava endelig fått autorisasjon, og kan starte jakten på en jobb som lege, kanskje her ved Universitetssykehuset Nord-Norge (i bakgrunn) der hun har hatt jobb i mange år som ikke krever legeutdanning.

Foto: Eirik Hind Sveen / NRK

– Før du får autorisasjon står du helt alene, med utgifter og alt. Man må skaffe praksisplass samtidig med å forsørge familien, sier hun.

Den første delen av praksisen fikk hun i psykiatrien ved Finnmarkssykehuset i Alta, der hun kan vise til en strålende referanse. Men den andre delen av praksisen var pålagt å tas innen allmennmedisin. Her ble det stopp.

Khava forteller at hun har personlig møtt opp på nær hvert legekontor i Troms, men svaret har vært nei. Hver gang. Begrunnelsene var mangel på både sekretær, lab og kontor.

– Jeg har full forståelse for at det er et stort ansvar å slippe noen fremmede til som lege. Og det skal være strengt, men ikke vanskelig, sier hun.

Innrømmet feil

Khava hadde det travelt, da hun måtte oppfylle praksiskravet innen utgangen av 2017.

Anne Farseth i Helsedirektoratet.

UTFORDRENDE: – Helsetjenesten i Norge og Russland er nokså forskjellig organisert, og det kan være utfordrende å vurdere hvilke emner som tilsvarer det norske fagområdet i allmennmedisin, sier Anne Farseth i Helsedirektoratet.

Foto: Rebecca Ravneberg / Helsedirektoratet

Hun ba norske Cecilie Lanes om hjelp, og først da ble det fart på sakene. I et brev til fra Helsedirektoratet, til Lanes, i slutten av september, skrives følgende:

Ser at det dessverre er blitt gjort en feil i beregningen fra vår side. Hun trenger ikke praksis i allmennmedisin.

Helsedirektoratet innrømmer likevel ikke feil.

– Saken ble vurdert til at hun hadde mangler innenfor fagområdet allmennmedisin. Ved ny vurdering har man funnet at gjennom de fagene hun har, kan dette dekkes opp gjennom ulike emner hun har hatt. Det er blant annet mulig på grunn av nye medisinskfaglige råd, sier avdelingsdirektør Anne Farseth.

– Men i en e-post til Cecilie Lanes innrømmer dere feil?

– Jeg kan ikke si noe om hvorfor hun skrev det akkurat slik. Men jeg har sett på saken, og det er helt tydelig at når søknaden ble vurdert på nytt, finner vi blant annet at på grunn av nye faglige råd kan vi godkjenne mer av hennes utdanning som allmennmedisin.

Cecilie Lanes og Khava Jusupovna Arsamakova (t.h.)

TUSEN TAKK: Khava Arsmamakova er glad for hjelpen hun har fått av Cecilie Lanes.

Foto: Eirik Hind Sveen / NRK

– Står alene

I oktober fikk Khava omsider autorisasjonen sin. Cecilie Lanes mener saken viser at vi bør ha mer debatt om kvalifiserte arbeidsinnvandrere.

– Det systemet legger opp til er at innvandreren, uten noe hjelp, skal klare alt selv, med mangelfullt nettverk og mangelfullt språk. Jeg savner at myndighetene legger mer til rette for at de som har kompetanse skal få benytte den, og at løpet skjer mer effektivt, sier Lanes.