Ny rapport mener økt innvandring kan utfordre velferdsstaten

• Høy innvandring av personer med små muligheter for selvforsørgelse vil gi forsterke presset på offentlige finanser.
• Norge har så langt ikke lyktes godt nok med å innlemme flyktninger i arbeidslivet. Hovedårsak er mangel på kompetanse.

Det fastslår en ny offentlig utredning (NOU).

– Den norske velferdsmodellen er både en ressurs og et problem når det gjelder integrasjon av innvandrere og deres etterkommere. Innvandring kan utfordre den historisk utviklede legitimiteten til velferdsstaten, sier utvalgsleder Grete Brochmann.

• Les hele utredningen her

– Hva bet du deg mest merke i, Sylvi Listhaug?

– At økt innvandring over tid vil føre til press på den norske velferdsmodellen, det kan bety at vi på sikt må bygge ned velferdsordninger eller øke skattene, og ingen av alternativene er gode, sier innvandringsministeren til NRK.

For utvalget som har utredet integreringspolitikken er det to forhold som er avgjørende for å lykkes: Omfanget av innvandringen må stå i forhold til «absorberingskapasiteten» i arbeidsliv og velferdssystem, og nykommere må inkluderes på de sentrale arenaene i samfunnet.

• KOMMENTAR: «Vil utredningen bevege seg inn i minefeltet?»
• LES OGSÅ: Høye norskkrav stenger jobbdøren for innvandrere

Derfor konkluderer utredningen med at flyktninger i større grad må bli en del av det ordinære arbeids- og samfunnslivet hvis arbeidslivet og velferdsstaten skal kunne håndtere økt innvandring.

– Flyktninger får ikke opphold for å bidra til norsk økonomi. Det er forskjell på arbeidsinnvandring og asyl. Men det er et mål at de skal delta i arbeidsmarked, sier Brochmann på pressekonferansen.

Men det gjelder ikke for hvem som helst:

– Ikke gi skole og arbeidsmuligheter til de som har minst sannsynlighet for å få opphold, anbefaler Brochmann.

– Hvis det norske samfunnet ikke lykkes med integreringen, er det risiko for at økende økonomisk ulikhet, sier utvalgslederen.

Av andre tiltak rapporten snuser de på er et nasjonalt forbud mot nikab. Brochmann sier til NRK at hun ikke har tatt stilling til et nikab-forbud men mener det bør være nasjonale retningslinjer.

– De ligger i vår anbefaling at vi mener det bør være noen felles normer, men vi har ikke gått inn i nikab-diskusjonen som sådan, sier Brochmann.

Men i utredningen formulerer de det slik:

«Det anses i økende grad som legitimt å fastsette noen kriterier for hva som er akseptabel atferd på samfunnets felles arenaer. Slike kriterier kan knytte seg til bruk av religiøse symboler, der ansiktstildekkende plagg står i en særstilling, og krav om fritak fra undervisning eller arbeidsoppgaver.»

Dagens rapport er den andre om velferdsstat og innvandring fra utvalg ledet av Grete Brochmann. Den første rapporten kom i 2011, og la grunnlaget for mye av debatten om en bærekraftig innvandringspolitikk i Norge de siste årene.

• LES OGSÅ: Erna Solberg: – Du får ikke jobb hos meg hvis du har nikab på