Hopp til innhold

Denne kan være årsaken til at mange ble brent på bålet

Halvparten av kvinnene som ble brent i Vardø på 1600-tallet kan ha vært forgiftet av meldrøye. Soppen har samme effekten som LSD.

Meldrøye front

De mørkere delene på kornakset er meldrøyen, som ble malt til mel sammen med kornet i gammel tid.

Foto: Wikimedia commons / NRK

Geir Mathiassen

Soppforsker Geir Mathiassen.

Foto: Kristine Østvold / NRK

– Denne soppen inneholder stoffer som kan brukes i medisin, og den er blitt brukt til å sette i gang fødsel, og mot migrene. Men soppen i seg selv, er giftig.

Soppforsker Geir Mathiassen ved Universitetet i Tromsø viser fram et kornaks, hvor den bittelille soppen meldrøye vokser.

Soppens fasong er til forveksling lik fasongen på kornet, og for flere hundre år siden ble den malt til mel sammen med kornet.

Drøyet kornet

– Man tenkte det som et tillegg for å drøye kornet, derav navnet på soppen, sier Mathiassen.

Og en stor andel med meldrøye i melet, kan være en av forklaringene på hvorfor omfanget av hekseprosessene ble så stort i Finnmark. Her ble 91 kvinner og menn brent på 1600-tallet, etter mistanke om hekseri.

meldrøye

Soppen meldrøye er liten, og ikke så lett å se.

Foto: Kristine Østvold / NRK

Halusinerte

– Torbjørn Alm ved Tromsø Museum har gått gjennom detaljerte tingbøker fra hekseprosessenes tid, og har konkludert med at det som var beskrevet der lignet veldig på LSD-rus, sier Mathiassen.

De mistenkte hallusinerte, og det ble tolket dit hen at dette var hekser, som var i kontakt med «den andre siden».

Alm mener at i alle fall 40 av disse kan ha symptomer på meldrøyeforgiftning. De hadde spist dårlig rugmel, og ble dermed forgiftet.

Soppens dag

Rune Blix Hagen, som er Norges fremste hekseforsker har tidligere sagt til NRK at meldrøyeforgiftning kan være en del av forklaringen på omfanget av hekseprosessene i Finnmark.

Han har likevel skepsis til teorien.

– Henvisning til sopprus med påfølgende fantasifulle hallusinasjoner har populær appell i media, men er lite gangbar blant historikere og andre kulturforskere. Generelt sett er omstendighetene rundt heksetro mindre eksotisk og mer jordnær enn mange vil ha det til, skriver Hagen i en mail til NRK.

Søndag denne uka er det soppens dag, og Mathiassen forklarer at vi i Norge har rundt 100 sopper som er gode matsopper. Totalt er det rundt 3000 arter av større sopp i Norge.

– På verdensbasis har man kommet fram til at det finnes rundt fem millioner sopparter. det er helt utrolig, avslutter forskeren.

Flere nyheter fra Troms og Finnmark