Hopp til innhold

Heksemonumentet i Vardø

Hekseprosessene på 1600-tallet i Vardø får nå et minnesmerke. Et monument med 100 meter lang vandrehall. Trygg Øyen fra Vardø kjenner til heksehistorien.

Heksemonumentet under bygging

Heksemonumentet under bygging

Foto: Anne Olli

Reporter Anne Olli

I Vardø i Finnmark reises det nå opp et stort minnesmerke, som er 100 meter langt, til minne om kvinnene som måtte gi livet sitt fordi de ble beskyldt for å være hekser. De ble brent på bålet fordi det ble sagt at de kunne ganne, helbrede eller gjøre seg om til et dyr. Trygg Øyen, som har vokst opp på Vardøhus Festning kjenner godt til historien fra hekseprosessene.

Trygg Øyen

Trygg Øyen

Foto: Anne Olli

Kvinnene forhørt på festningen

Øyen forteller hvordan kvinnene ble tatt til fange og ført til festningen, hvor de ble kraftig forhørt. Hvis kvinnene ikke tilsto at de kunne ganne eller gjøre andre mystiske ting, så ble de bundet på hender og føtter og kastet på havet.

Fløt de, så ble det sagt at de t var bevis på at de var hekser. Men hvis de sankt i havet så sa de at Vår Herre hadde benådet dem og tatt dem til seg. Dette forteller Trygg Øyen, for historien om dette, det har han fått med seg.

Settes opp på Steilneset

2005 startet Vardø kommune og Finnmark fylkeskommune planleggingen av et minnesmerke på Steilneset i Vardø. Nå er byggingen av dette i full gang, og det settes opp en 100 meter lang vandrehall. Der skal det være mulig for folk å rusle og se på minnene om hekseprosessene og heksebrenningen, som foregikk i Vardø på 1600-tallet.

Ferdig til neste år

Monumentet skal være til minne om ofrene for hekseprosessene og planen er at dette skal være ferdig i 2011.
Arkitekten bak monumentet er den sveitsiske Peter Zumthor, mens amerikanske Louise Bourgeois står for det kunstneriske bidraget, sistnevnte døde i juni iår.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.