Det er ny statistikk fra politiet som viser at disse personer, som lenge har vært et problem for både politiet og helsevesenet, havner langt sjeldnere i trøbbel med politiet når de blir fulgt opp av Tromsø ACT-team.
Teamet driver et oppsøkende behandlingstilbud for mennesker med psykiatriske lidelser. Et mindretall av disse ruser seg i tillegg, og blant rusmisbrukerne er det flere såkalte kjenninger av politiet.
- Les også: De har banket på døra et tjuetalls ganger, men hun åpner aldri
- Les også: Flere skal få psykiatrisk hjelp utenfor institusjoner
Overrasket over nedgangen
Psykolog Lena Slettli Gundersen i ACT-tallet er overrasket over hvor gode tallene er.
– Nedgangen er enorm. Fra at disse hadde over 20 saker hver har de nå fem, det er ganske stor nedgang. Vi ser også at når de av ulike grunner ikke jobber sammen med ACT-teamet lengre, går statistikken bratt opp igjen, sier hun.
Ordfører Kristin Røymo i Tromsø har lagt merke til ACT-teamets resultater.
– Dette forteller oss at den spesifikke måten dette teamet i Tromsø jobber på har stor effekt på hva slags liv folk klarer å etablere seg.
Hun sier det er viktig at teamet jobber mye med å finne en plass å bo og med å gi gode rutiner for selve livet.
– Det er det mange som har behov for når situasjonen er utfordrende, sier Røymo.
Får ro over livet
Psykolog Lena Slettli Gundersen sier at også bosituasjonen til disse pasientene er en viktig faktor.
– Når bosituasjonen blir litt mer stabil, når det blir litt mer ro over livet, så blir det også lettere å koble seg på nettverket igjen, å ha mer kontakt med familie og de som kan være støttespillere, sier hun.
Men det er vanskelig for denne gruppen å få et trygt sted å bo, føyer hun til. Noen trenger spesielle botilbud.
– Men mange av disse klarer seg fint i ordinære boliger, men det er veldig få kommunale boliger på markedet.
Ordfører Røymo sier at kommunen trenger mange hundre kommunale boliger. Hvert år kjøper kommunen flere, også i rolige bomiljøer.
– Vi trenger å ha boliger for alle typer mennesker i alle bydeler i en by som Tromsø, vi skal ikke ha egne bydeler for forskjellige typer mennesker, sier hun.
Fra årsskiftet blir det en endring på hvem som har ansvaret for folk med psykiske lidelser, fra da får kommunene et større ansvar.
– Da får vi motivasjon for å faktisk bidra på en god måte i forebyggingen, vi får tilført penger for å ivareta dette og vi gis anledning økonomisk til å gjøre det på en bedre måte enn det gjøres i dag, sier Røymo.
