ACT-temaet er et team bestående av ulike helse- og psykiatriarbeidere som aktivt oppsøker psykiatriske pasienter, og som følger dem opp utenfor institusjoner.
Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) ønsker å få et slikt tilbud på plass ved de distrikt-psykiatriske sentrene i Harstad, på Storslett, i Narvik og på Storsteinnes.
Leder for psykiatrisk avdeling ved UNN, Siren Hoven.
Foto: MARIT EILERTSEN / NRKDet bekrefter leder for psykiatrisk avdeling ved UNN, Siren Hoven.
– Et ACT-team består av kommunalt ansatte folk og ansatte ved de distrikt-psykiatriske sentrene. Det er et stort arbeid som står foran oss for å utvikle flere team, enten rene ACT-tem som er en egen modell med egen håndbok eller ACT-lignende virksomhet. Noen av kommunene er for små til å ha rene ACT-team.
Hjelp også utenfor institusjon
Målgruppen er personer med psykiske lidelser som alvorlig bipolar lidelse og schizofreni-spektrum, noen har slike lidelser i kombinasjon med rusmiddelmisbruk.
Satsingen på ACT-team i Norge startet i 2009, og per 2016 finnes det til sammen 12 team i Norge fra Kristiansand i sør til Tromsø i nord. Teamet består av helse- og sosialfaglig personell som psykiater/lege, psykolog, sykepleier, sosionom, ergoterapeut og/eller andre, og er et samarbeid mellom kommunenes helse- og omsorgstjeneste og distriktspsykiatriske sentre (DPS) i psykisk helsevern.
- Les også:
Flere får hjelp hjemme
Hele 95 prosent av alle personene som blir oppsøkt av et ACT-team rapporterer om at de opplever hjelpen som god. Derfor ønsker også UNN å utvide tilbudet i sitt oppdragsområde.
– Utviklingen ved mer hjemmebasert og utadrettet poliklinisk arbeid er en ønsket utviklingsretning for psykisk helse og rusbehandling, sier Siren Hoven.
– Lykkes vi vil mange som sliter få et kvalitativt bedre liv, stole mer på helsetjenesten og klare i større grad å dra nytte av tilbudet de får.
Hoven påpeker at utfordringene i UNN sitt oppdragsområde er knyttet til at selve modellen er utviklet i større byer, og at man må tilpasse det lokalt.
