Hopp til innhold

Kommuner slår alarm: Klarer ikke å håndtere psykisk syke ruspasienter

8 av 10 norske kommuner svarer i en NRK-undersøkelse at de sliter med å finne bolig til rus- og psykiatripasienter, og å integrere dem i lokalmiljøet. Flesteparten av kommunene mener også at de har ansvar for altfor syke pasienter.

8 av 10 norske kommuner svarer i en NRK-undersøkelse at de sliter med å finne bolig til rus- og psykiatripasienter, og å integrere dem i lokalmiljøet. Flesteparten av kommunene mener også at de har ansvar for altfor syke pasienter.

VIDEO: Svarene i undersøkelsen er entydige. Norske kommuner har store problemer med å ta seg av denne pasientgruppen.

«På grunn av mangel på boliger så bor flere pasientgrupper i samme bolig. Dette fører til høyt konfliktnivå og vold.»

Det uttrykker en av kommunene som har svart oss om sitt ansvar for rus- og psykiatripasienter. 240 av landets kommuner har svart på NRKs omfattende undersøkelse.

En annen kommune svarer: «Flere av disse brukerne lever på grensa til liv/død, og flere burde bli tatt med tvang som nødhjelp.»

«Sitter med tikkende bomber»

Svarene i undersøkelsen er entydige. Norske kommuner har store problemer med å ta seg av denne pasientgruppen. Her er noen av hovedfunnene i NRKs kommuneundersøkelse:

  • 8 av 10 kommuner sier det er vanskelig å finne egnet bolig til denne pasientgruppen
  • 8 av 10 kommuner svarer at de har store utfordringer med pasienter som ikke er i stand til å klare seg selv
  • 8 av 10 kommuner sliter med å integrere rus- og psykiatripasienter i lokalmiljøet
  • 7 av 10 av kommunene mener de har ansvar for pasienter som er for syke til å være hjemme, og som burde vært på institusjon

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Randi Rosenqvist

KRITISK: Omsorgen for disse pasientene må legges til helseforetakene. Omsorgen kan ikke desentraliseres på 440 kommuner, mener psykiater Randi Rosenqvist.

Foto: Åserud, Lise / NTB scanpix

Omsorgen kan ikke desentraliseres på 440 kommuner.

Psykiater Randi Rosenqvist

Kommunene fikk større ansvar for helsetjenestene da samhandlingsreformen trådte kraft 1. januar 2012. Statlige oppgaver ble flyttet ut i kommunene, også oppgaver knyttet til pasienter innen rus og psykiatri. Men de fleste kommunene mener situasjonen er uholdbar:

Grafikk 1
Foto: Marco Vaglieri / NRK
Grafikk 2
Foto: Marco Vaglieri / NRK
Grafikk 4
Foto: Marco Vaglieri / NRK
Grafikk 3
Foto: Marco Vaglieri / NRK

«Pasienter som utskrives til kommunen er langt fra ferdig behandlet», skriver en av kommunene i NRKs spørreundersøkelse.

En annen kommune skriver: «Kommunen sitter med tikkende bomber og vet det, men har ikke mulighet til å gjøre noe med det innenfor dagens lovverk.»

– Kommunene er ikke løsningen på alt

Psykiater Randi Rosenqvist er ikke overrasket over funnene i NRKs omfattende spørreundersøkelse.

– Opphold i psykiatriske institusjoner er veldig korte, de fleste opphold er på under en uke. Man får ikke stabilisert noen tilstand på så kort tid. Man kan kanskje få en avrusning, man kan kanskje få en antipsykotisk behandling, men man får ikke stabilisert tilstanden – og man får jo slettes ikke lært opp pasienten til ny mestring, for det tar tid, sier Rosenqvist til NRK.

– Hva forteller denne undersøkelsen?

– Den forteller meg at omsorgen for disse pasientene må legges til helseforetakene. Omsorgen kan ikke desentraliseres på 440 kommuner.

– Hvis det er noen som stadig tror at kommunene skal være løsningen på alt, så har de ikke fulgt med i timen, sier hun videre.

I Giske kommune i Møre og Romsdal har de store problemer med denne pasientgruppen. De klarer ikke å bosette og integrere rus- og psykiatripasientene. Nå blir de bosatt i stålcontainere. Mange av de kommunale boligene som er plassert i et byggefelt, er rasert og ødelagt av beboerne. Naboene forteller også til NRK at de er redde.

Ville ikke leid ut kjelleren

Undersøkelsen viser også at de fleste kommunene ikke føler seg i stand til å håndtere rus- og psykiatripasientene på en tilfredsstillende måte. 6 av 10 svarer «i stor grad» eller i «svært stor grad» på dette spørsmålet i undersøkelsen.

«Kommunen blir sittende med ansvaret for de «verste», de ingen får gjort noe med», skriver en av kommunene.

At det er vanskelig å bosette rus- og psykiatripasientene ute i kommunene, forstår psykiater Randi Rosenqvist godt:

– Jeg er dessverre ikke overrasket, for jeg vet jo at det er slik det er. Jeg skjønner veldig godt at det er vanskelig å finne bolig til dem. Jeg ville ikke leid ut kjelleretasjen min til slike leietagere, sier Rosenqvist og legger til:

– Dette er personer som har ekstremt dårlig boevne, som kan være ganske beruset, som kan være truende, og som ikke klarer å ta vare på seg selv på noe vis.

– Politikerne forstår ikke

Rosenqvist mener myndighetene overtid har forsømt seg overfor disse pasientene, og at tilbudet har blitt gradvis dårligere over flere tiår.

– For 50 år siden så hadde vi veldig mange flere plasser i psykiatrien. Da kunne folk kunne bo i psykiatrien, i psykiatriske sykehjem, folk kunne bo i sentralinstitusjoner, sier Rosenqvist.

– Det er klart at man kan kritisere en del av det som foregikk der, men de som bodde der ble i alle fall tatt vare på, og de fikk en grunnleggende livskvalitet. Det at vi ikke kan gi grunnleggende livskvalitet til den dårligst fungerende gruppen i samfunnet, synes jeg er en stor svikt.

– Jeg tror ikke de som bestemmer, de som bevilger pengene, forstår hvor syke de sykeste er. Jeg tror ikke politikerne har skjønt hvilken situasjon disse pasientene er i, sier Rosenqvist.

Kommunene klarer ikke å bosette og integrere rus- og psykiatripasienter i vanlige boliger i lokalmiljøet. I Giske i Møre og Romsdal blir de bosatt i stålcontainere.

VIDEO: Se hvordan Giske kommune bosetter rus- og psykiatripasienter – i stålcontainere.

AKTUELT NÅ