Hopp til innhold

– Alt raknet da barna ble borte

Hun mistet alt hun hadde, livet raknet. Men så fikk hun hjelp av ACT-teamet.

Illustrasjonsfoto, psykiatri

Illustrasjonsfoto.

Foto: Brennpunkt / NRK

Kvinnen i 40-årene, som vi kaller «Elise», hadde alt: Utdanning, jobb, bolig, familie. Men litt etter litt ble alt borte. Og da barna ble tatt fra henne, raknet alt.

Ved hjelp av ACT-teamet i Tromsø, som driver oppsøkende og helhetlige tjenester for folk med psykiske lidelser, har hun fått tryggheten tilbake.

– Jeg er veldig glad for at jeg har funnet tilbake til meg selv, sier hun i dag.

Rødvin og amfetamin

Livet til «Elise» har svingt. I løpet av 20-årene fikk hun tre barn som hun var alene om. Men ting fungerte greit, hun hadde bra økonomi, hun trivdes som mor. Men så snudde det seg.

– Fra å være et ganske vellykket menneske som hadde nådd målene jeg hadde satt meg, førte ting til at jeg sakte, men sikkert mistet alt og alt raknet, forteller hun til NRK.

Endringer i offentlige regler førte til at hun mistet offentlig støtte. Livet ble tøffere. Det endte med fester i helgene når hun hadde barnefri, og rødvin på kveldene for å roe seg ned.

Hun visste at alkohol gir personlighetsendringer, noe hun ikke ville utsette ungene for.

– Jeg valgte å erstatte det med andre rusmidler, og følte at amfetamin kunne jeg kontrollere mer, sier hun.

Ble isolert

Den lille familien kom inn i barnevernets søkelys. Ungene ble overført til fedrene sine. Da huset stod tomt etter dem, forverret alt seg, hun ruset seg mye.

– En uke etter at jeg hadde sendt ungene bort, og jeg visste at de ikke ville komme tilbake, havnet jeg på Åsgård psykiatriske sykehus, forteller hun.

«Elise» ble tvangsinnlagt på psykiatrisk avdeling flere ganger. Men hun ble ikke frisk. Venner og familie trakk seg unna henne. Psykosen gjorde henne sint og isolert.

Hun forteller om et liv der hun følte seg utestengt fra verden og oppførte seg deretter. Hun fikk etter diagnosen Bipolar type 2. Under en av innleggelsene fikk hun rådet om å ta imot hjelp fra ACT-teamet i kommunen.

ACT-teamet ga tilbake troen

Og det forandret alt.

– Jeg var veldig skeptisk fordi jeg var i en tilstand der jeg ikke stolte på noen. Jeg hadde ikke hørt om teamet. De var veldig praktisk, de så hva jeg trengte hjelp til utenfor sykehuset.

Hun mener selv at det var vendepunktet for henne. Motgangen hadde gjort at hun ikke så noen plass til seg selv i samfunnet. Teamet hjalp henne med å bli synlig igjen.

– Før det så jeg ingen framtid, sier hun.

I dag sitter hun i stua og snakker med ro og selvinnsikt om sin egen situasjon. Hun har kontakt med barna sine igjen og håper at hun også får en fast jobb. Hun har fått tilbake tryggheten og troen.