Nå minker havisen – også om vinteren

I motsetning til andre deler av Polhavet, inntraff den største issmeltingen nord for Svalbard i løpet av vinteren.

Forskningsfartøyet Lance
Foto: Nalan Koc/Norsk Polarinstitutt / NRK

I løpet av de siste tiårene har et varmere Atlanterhav forårsaket en tilbaketrekning av iskanten nord for Svalbard.

En artikkel publisert i «Tellus» av Ingrid H. Onarheim, en tidligere masterstudent ved UiB og UNIS viser store forandringer i havisen nord for Svalbard.

Siden 1979 har den arktiske havisen blitt målt av satellitter. Den nye studien viser at havisen nord for Svalbard minker i løpet av alle månedene i året, men med størst tilbakegang om vinteren.

Dette er en kontrast til de observerte endringene i mer sentrale områder av Polhavet, hvor den største tilbakegangen skjer om sommeren.

Innflytelse fra Atlanterhavet

Varmt og saltholdig vann fra Atlanterhavet dominerer området vest for Svalbard. Deler av det varme vannet fortsetter nordover, og transporterer varme mot Polhavet.

I motsatt retning, driver vinden havisen fra Polhavet i området.

Når varmt vann fra sør møter havisen fra nord, smelter oseanisk varme både isen nedenfra og hemmer isvekst i løpet av vinteren, skrives det i artikkelen fra «Tellus».

Studien viser at havisen har trukket seg tilbake over Atlanterhavet nord for Svalbard. Dette indikerer en direkte innflytelse fra Atlanterhavet på isen.

Observasjoner av Atlanterhavets vanntemperatur viser en gradvis oppvarming i løpet av de siste tiårene. Ifølge artikkelen er det derfor mer tilgjengelig varme for å smelte isen, i tillegg til at det er vanskelig for havisen for å vokse fordi havet krever mer kjøling for å nå nullpunktet.

Havis

Havisen i polhavet kan bli borte om sommeren om få år.

Foto: Sebastian Gerland/Norsk Polarinstitutt

Vinden påvirker isforholdene

Resultatene tyder på at ekstra oseaniske varmen har vært den store driveren av tilbakegangen av havisen, men at det også har bidratt til høyere lufttemperatur i området.

Større åpne vannområder forårsaker større varmeoverføring fra det varme havet til den kalde atmosfæren, skrives det i artikkelen.

De langsiktige endringene i isdekket nord for Svalbard er ikke knyttet til vind, men vinden påvirker år-til-år variasjoner i isforholdene.

Skal undersøkes nærmere

De langsiktige utsiktene for Arktis viser en ytterligere reduksjon i løpet av sommeren. Det er likevel vanskelig å komme med fremtidige spådommer for isforholdene i området nord for Svalbard.

Temperaturen i Atlanterhavet har sunket i løpet av de siste årene, noe som kan tyde på en gjenoppretting av isdekket her. Imidlertid er havisens tykkelse redusert, noe som betyr at det kreves mindre oseanisk varme for å smelte isen.

For å bestemme den dominerende driveren av de to, er flere observasjoner kombinert med avanserte studier nødvendig. Studier og modelleringsaktiviteter ved Bjernessenteret i Bergen og ved UNIS vil undersøke dette nærmere, avsluttes det med i artikkelen.

Havis

For å bestemme den dominerende driveren av de to, er flere observasjoner kombinert med avanserte studier nødvendig.

Foto: Sylvi Inez Liljegren / NRK