Både utbredelse, helse og reproduksjon påvirkes når havisen blir borte. Det er norske og amerikanske forskere som sammen har kommet fram til dette, skriver Miljødepartementet på sine nettsider.
Forskerne har undersøkt livssituasjonen til pattedyr i hele Arktis.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
– Forskernes konklusjon er dramatisk. Den negative utviklingen for dyrelivet som er avhengig av havisen forteller oss noe vesentlig om klimautviklingen. Jeg vil understreke hvor viktig det er med overvåking av marine pattedyr, både for å kunne følge utviklingen i bestandene og for å observere effekten av klimaendringene, sier miljøvernminister Bård Vegar Solhjell i en pressemelding fra miljøverndepartementet.
Havisen forsvinner
Det har de siste årene kommet flere rapporter om at havisen ved Nordpolen kan bli borte i framtiden.
En rapport fra Norsk Polarinstitutt kom med i fjor, anslår at polhavet kan være isfritt om sommeren allerede om ti år.
Når havisen forsvinner, forsvinner også leveområdet til arktiske pattedyr, blant annet isbjørnen. Tapet av leveområder kan føre til at isbjørnbestanden går ned mellom 30 og prosent de neste 50 årene, mener forskerne.
Når det blir lange perioder uten is, går bjørnen over til å spise mat fra land. I Hudson Bay i Canada har isbjørn som spiser egg, gjess og bær på land, dårligere allmenntilstand og de får færre unger.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
Ønsker mer overvåking
Også for selarter som storkobbe og ringsel har produksjonen av unger gått ned når havisen minker. Disse artene er også veldig avhengige av havisen.
De som står bak rapporten er Kit M. Kovacs og Christian Lydersen fra Norsk Polarinstitutt og James E. Overland og Sue E. Moore fra NOOA, Seattle, USA.
De mener at det må satses mer på overvåkingsprogram i Arktis for å forstå hvordan dyrelivet reagerer på de endrede isforholdene.
Også storkobba er blant artene som rammes av at isen blir borte.
Foto: Kim Holmén / Norsk PolarinstituttBård Vegar Solhjell besøker denne uka Svalbard sammen med sine nordiske miljøvernminister-kolleger.
De mener at utslipp av sot og metan må reduseres for å bremse temperaturstigningen i arktiske strøk.
Reduserte utslipp av sot og metan vil ha en rask effekt både på klima og helse.
– Arktis trenger nå førstehjelp, og slike utslipp må reguleres internasjonalt, sier miljøvernminister Bård Vegar Solhjell til NRK.
- LES OGSÅ:
