Hopp til innhold

Full krangel om hva du kan ha på deg på byen

Gjester med klær som promoterer legalisering av narkotika får ikke komme inn på Studentsamfunnet Driv i Tromsø. En avtale signert av kommunen støtter dette. Både partiet Rødt og en jusekspert reagerer på praksisen.

Torbjørn Sandviken Bøe

IKKE ØNSKELIG: President i studentsamfunnet Driv, Torbjørn Sandviken Bøe, ønsker ikke at gjestene hans har på seg klær meg legaliseringssymboler.

Foto: Sindre Reinholt / NRK

– Jeg mener dette er med på å mistenkeliggjøre personer som har tatt et standpunkt i debatten om legalisering. At du er for legalisering av hasj, betyr ikke automatisk at du bruker narkotika, sier Bendik H. Woie.

Bendik H. Woie

REAGERER: Bendik H. Woie i Rødt mener det er stigmatiserende å stenge ute folk som er for legalisering fra utestedene.

Foto: Sindre Reinholt / NRK

Rødt-politikeren sitter selv i kommunestyret i Tromsø, og har reagert på deler av samarbeidskampanjen «Bry deg – Uteliv». Den ble inngått i fjor mellom Tromsø kommune, den frivillige organisasjonen Norsk narkotikapolitiforening, utelivsbransjen i kommunen og politiet. Gjennom «Bry deg – Uteliv» ønsker de involverte partene å stå sammen i kampen mot narkotika.

I avtalen er blant annet disse punktene listet opp:

Det er det siste punktet i kontrakten som nå får reaksjoner, skriver Natt og Dag.

Avtalen serveringsstedene, kommunen og politiet har skrevet under på sier nemlig at «Klær og effekter med legaliseringssymboler for narkotika ønskes ikke i lokalene».

Legalisering

OMDISKUTERT: Slike plagg har åpnet opp for debatt i Tromsøs uteliv.

Foto: Sindre Reinholt / NRK

– Paranoid

Det har ført til at blant andre Studentsamfunnet Driv nekter folk kledd i klær med legaliseringssymboler adgang.

– Vi ønsker ikke slike symboler i våre lokaler, ettersom vi ikke ønsker å fremme bruk eller reklame for bruk av narkotika, sier president i studentsamfunnet Driv, Torbjørn Sandviken Bøe, til NRK.

Bendik H. Woie i Rødt mener denne praksisen er et brudd på ytringsfriheten.

– Det er helt lovlig å være for legalisering av hasj. Det er flere politikere som er for legalisering, og det er en aktuell debatt både i Norge og andre steder. Å si at du ikke har lov til å mene at cannabis skal legaliseres, blir litt paranoid, sier han.

– Slik jeg ser det er ikke dette et større brudd på ytringsfriheten enn at andre utesteder har kleskode. Gjestene våre er hjertelig velkommen til å diskutere legalisering i våre lokaler, men vi ønsker ikke plagg vi mener reklamerer eller promoterer ulovligheter, sier Torbjørn Sandviken Bøe på Driv.

Har også signert

HAR OGSÅ SIGNERT: – I avtalen ligger det førende retningslinjer, men det er også rom for tolkning. Jeg tror ikke kampen mot narkotika begynner med å stenge ute folk som har legaliseringssymboler på klærne, sier daglig leder på utestedet Solid, Carite Fønnebø. Hun vil ikke kaste ut folk med slike klær, men sier at hun vil ta en prat med gjester som bruker klær med legaliseringssymboler.  

Foto: Sindre Reinholt / NRK

Problematisk avtale

Bendik H. Woie i Rødt synes også det er merkelig at Tromsø kommune har signert denne avtalen.

– Jeg synes det skaper forvirring om hvor vidt Tromsø kommune har tatt et så sterkt standpunkt i legaliseringsdebatten, eller ikke, sier han.

Anine Kierulf, fagdirektør i Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NMI), mener også kommunens standpunkt er problematisk.

– Utfordringen er at vi har en offentlig aktør som går inn og sier at de ønsker å fremme et politisk budskap, samtidig som de ønsker å dempe det motsatte politiske budskapet. Det er en type ikke-nøytral tilnærming til lovlige ytringer, som jeg mener offentlige aktører skal avstå fra, sier hun.

Tromsø kommune har ikke hatt anledning til å kommentere saken overfor NRK. Men til Natt og Dag understreker saksbehandler Nina-Helen Brændeland at «Bry deg – Uteliv» er et samarbeid for å forebygge bruk av narkotika. Ifølge henne er legaliseringssymboler ikke ønskelig, og at en slik holdning markere nulltoleranse for narkotika, og for symboler som fremmer disse.

Brændeland sier også at det er utelivsaktørene som selv setter reglene for sine lokaler.