NRK Meny
Normal

Flere tusen tonn søppel havner på havet i Norge – men ingen straffes for det

Hvert år havner store mengder søppel på havet i norsk sone. Likevel har ikke Sjøfartsdirektoratet gitt et eneste gebyr for forsøpling de siste årene. Det reagerer Naturvernforbundet på.

Marint søppel

Marint søppel er et alvorlig problem, også i Norge. Dette bildet er tatt fra Svalbard, der store mengder søppel driver i land hvert år.

Foto: Petter Strøm / NRK

– Det er svært synd, og det viser at vi ikke har fokusert nok på den store utfordringen marin forsøpling er, sier Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet.

Leder i Naturvernforbundet Silje Ask Lundberg

Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet er litt overrasket over at Sjøfartsdirektoratet ikke har gitt noen bøter for forsøpling av havet de siste årene.

Foto: Naturvernforbundet

Søppel på havet er et stort problem. Også i Norge. Hvor stor mengde søppel som havner i havet hvert år er vanskelig å bli helt enige om, men på verdensbasis anslår forskere at det er snakk om opp mot 12 millioner tonn i året.

Nøyaktig hvor mye søppel som dumpes i norsk hav, er vanskelig å si noe om. For noen år siden anslo Kystverket, Sjøfartsdirektoratet og det som før het Fiskeri- og kystdepartementet at opp mot 35.000 tonn søppel havner i havet i norsk sone årlig. Geir Wing Gabrielsen ved Norsk Polarinstitutt viste i 2013 til en rapport fra Save the sea, som sa at 20.000 tonn søppel dumpes i Nordsjøen hvert år.

– Vanskelig å avsløre

Det er Sjøfartsdirektoratet som har ansvaret for å håndheve regelverket som sier at det er forbudt å forsøple havet. Men de siste årene har de ikke ilagt et eneste gebyr for forsøpling.

– Det skyldes rett og slett at det er vanskelig å få tilstrekkelige beviser i slike saker. For det første er det vanskelig å finne ut hvilke skip eller rederier søppelet kommer fra. For det andre er det vanskelig å si når og hvor forsøplingen har skjedd, og det er viktig for å finne ut om det har funnet sted i norsk farvann, eller om søpla er kommet hit med havstrømmene, sier Kjetil B. Sørensen, seniorrådgiver i Sjøfartsdirektoratet.

– Vi jobber hele tiden med å få et bedre samarbeid med andre myndigheter, som for eksempel Kystvakten, som er tettere på de områdene der søpla dukker opp, fortsetter han.

– Gjør dere noe konkret nå for å få til et bedre samarbeid?

– Vi har kontinuerlige samtaler med Kystvakten og Kystverket, der søppel er en del av agendaen.

Hvordan skal vi redde verdenshavene fra plastsøpla vår? Tonnevis med plastsøppel havner i havet hver eneste dag. Er det noen vits i å rydde på stranda? Per Olav Alvestad møter folk som leter etter løsninger på verdens raskest voksende miljøproblem. (2:5)

Se Viten og Viljes program om plast i havet.

Flere muligheter

Silje Ask Lundberg mener det heller handler om prioritering og metoder, og ramser opp flere muligheter for å få bedre kontroll på forsøplingen av havet. Hun nevner følgende tiltak:

  • Bedre samarbeid med Kystvakta og Kystverkets overvåkningsutstyr, for å oppdage søppel i sjøen.
  • Få på plass enda bedre løsninger for at båter kan levere inn søppel fra eget skip, eller søppel de kommer over på havet.
  • Bedre returordninger for mer enn vi har i dag, slik at mer avfall kan gjenbrukes.

Lundberg håper nå at norske politikere ser alvoret, og ikke minst muligheten de har til å gjøre noe med problemet, så fort som mulig.

– Vi trenger mer enn bare visjoner, vi trenger konkret handling. På nyåret skal Stortinget behandle en ny avfallsmelding, og der har politikerne en mulighet til å sette i gang en rekke tiltak for å få bukt på dette store plast- og søppelproblemet, sier hun.