Denne fuglen er en klimavinner: – Vi har aldri sett en bestand endre trekkrute så raskt

– Vi har aldri sett en bestand endre trekkrute så raskt, sier seniorforsker i Arktisk økologi ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) i Tromsø, Ingunn M. Tombre.

Hun har siden 1992 forsket på gås i Norge. I samarbeidet med forskere fra Storbritannia og Nederland har Tombre sett på hvordan klimaendringer påvirker hvitkinngåsa.

Funnene er noe så sjeldent som en gladsak, i hvert fall hvis du er ei gås.

På begynnelsen av 2000-tallet observerte forskerne at gåsa begynte å fly over sin tradisjonelle «rasteplass» på Helgelandskysten, på sin vei mot Svalbard for å hekke. I stedet valgte de å mellomlande i Vesterålen.

Denne registreringen ble en del av et forskningsprosjekt som ble publisert i den vitenskapelige journalen Global Change Biology, og lansert hos NINA og Framsenteret mandag.

Forskningen viser at gjessene tilpasser seg klimaendringene.

– Våren har blitt lengre og plantene gåsa spiser spirer rundt tre uker tidligere enn før. I motsetning til mange andre migrerende fuglearter, lever hvitkinngjessene i beste velgående, selv om mange av deres opprinnelige habitat er i rask endring, sier Tombre.

Dette er en av de første studiene som dokumenterer ville dyr som etablerer en ny tradisjon for å håndtere klimaendringene.

– Har bare fordeler av klimaendringene

I samme tidsperiode har hvitkinngås-bestanden nesten doblet seg, og teller i dag rundt 42 000 individer. Bestandene av andre gåsearter har også vokst mye de seneste årene.

– Gåsa er en klimavinner som foreløpig ser ut til å bare dra fordeler av klimaendringene, sier Tombre.

Hun forteller at klimaendringer også har gjort områder i nord mer optimale. Dette har vært en sentral årsak til at bestandsøkningen har vært mulig.

– Siden bestanden har vokst, er det naturlig at flere fugler sprer seg til nye områder. På grunn av klimaendringer er det nå gode forhold lenger nord. Noen av gjessene dro til Vesterålen først, så spredte «ordet» seg og flere fulgte etter.

Hun forteller at det er ingenting som tilsier at gåsa vil forstyrre økosystemet eller ødelegge for andre arter, når de nå kommer til nye steder.

For bøndene er derimot gjessenes inntog i Vesterålen dårlig nytt.

– Kan ikke mate kyrne med tusenlapper

Nyheten om den tilpasningsdyktige og ekspanderende gåsa blir ikke tatt godt imot hos Norsk Bondelag. Hos mange bønder er gåsa en pest og en plage.

– Utfordringene er at gjessene spiser opp fôret til beitedyrene. Når fuglene flyr inn om våren, og spiser opp alt gresset, kan det få store konsekvenser, sier Ove Martin Gundersen i Bondelaget. Han er ansvarlig for gåse-politikk i bondelaget.

Hvitkinngåsa er fredet, og det er laget en ordning hvor bønder får betalt for å ikke jage den vekk fra beitemarkene.

– Men som en gårdbruker fortalte meg «Man kan ikke mate kyrne med tusenlapper». I første omgang ønsker vi en bedre løsning enn det vi har i dag, slik at bøndene ikke skal få for store økonomiske problemer når gjessene kommer, sier Gundersen.

– Vi ønsker ikke at det skal bli enda flere, og det jobbes med for å få Hvitkinngjessen ned fra listen av utrydningstruede arter i Bernkonvensjon, sier Gundersen.