Denne helga er det klart for nok en utgave av Alta Soul- og Bluesfestival. Mens de fleste er opptatt av det musikalske innholdet, er det andre ting som har betydning for mange av de som jobber frivillig.
Torsdag er det åpningskonsert på festivalen med blant annet Margit Bakken og Rita Engedalen.
I løpet av dagene i forkant har Theresa Wilhelmsen hengt i, sammen med alle de andre frivillige festivalarbeiderne, for å få alt på plass i tide.
Hun flyttet fra Loppa og til Alta for seks år siden. De tre siste har hun vært med som frivillig under festivalen.
– Hele året gleder jeg meg til den mandagen vi skal starte å rigge opp til bluesen. Søndagen når vi rigger ned kommer bestandig altfor fort også. Så det er klart det er et av høydepunktene med å bo her, sier Theresa.
- Les også:
- Les også:
Mange jobber frivillig under festivalen.
Foto: Kai Erik Bull / NRKFestivalen har hatt en større effekt på tilværelsen til alenemoren enn bare under selve arrangementet. Det har rett og slett ført til større livskvalitet resten av året.
– Altafolk er veldig sære. Jeg tror ikke jeg kjenner noen rene altaværinger. De fleste er tilflyttere og har bodd her i mange år, sier hun.
For henne er det den sosiale delen som er viktig.
– Du får en mye større omgangskrets som man bruker i det daglige. Det gjelder både for å få seg jobb, barnevakt, ha noen å gå ut med, det meste egentlig, sier Theresa.
- Les også:
- Les også:
Ble kjent med folk
Den samme effekten har Truls Bendixen hatt. I 2001 flyttet han med kone og barn fra Nusvåg i Loppa til Alta. Han tok et bevisst valg om å bli frivillig for å få seg nye venner i byen.
I dag er han ansvarlig for riggingen av festivalområdet, og har et stort nettverk i byen.
– Det har hjulpet meg å få bygd meg et nettverk her, få venner, møte nye mennesker. Noen treffer jeg kanskje bare under bluesen hvert år, men det er like trivelig å møte dem hver gang. Så har jeg også funnet noen av mine faste venner gjennom bluesen. Både for meg og kona mi har dette vært flott, sier Truls.
Ønsker å skape trivsel
Her er innslaget fra riggingen til festivalen i fjor. Video: Kai-Erik Bull.
For festivalsjef Stig Anton Eliassen har målet med festivalen vært å skape trivsel og bolyst. At flere av de frivillige bruker festivalen til å finne seg venner synes han derfor er topp.
– Det er rørende å høre at man skaper det i tillegg til masse trivsel på musikkfronten. Det er kanskje en fin plass å møtes for å bli kjent med nye folk, sier festivalsjefen.
Likevel er det i hovedsak musikk det handler om.
Trekkplastrene er Sivert Høyen sammen med blant andre gamle helter som Rainmakers, Uriah Heep, Alphaville, Di Derre og The Pussycats.
Theresa Wilhelmsen har ikke noe forhold til noen av dem.
– Bandene er sikkert helt fin, men jeg har ikke helt kontroll på hvem som er på scenen til enhver tid, smiler hun.
– Helt konge!
Mens det har Truls Bendixen, som i helga vil få møte noen av sine store forbilder fra ungdomstida.
– Jeg ser faktisk mest fram til å høre Uriah Heep. Da jeg var ung på 70-tallet så var det et av bandene vi spilte mest på gamle plater og kassetter. Det her blir helt konge! fastslår han og legger til;
– Jeg har faktisk en liveplate av dem, så den skal jeg ta under arma på fredag, med håp om å få den signert av gitaristen Mike Box, ler Bendixen fornøyd.
- Les også:
