– Vi ønsker å ha en dag i året hvor vi har fokus på kvensk språk. Språket er svært utrydningstruet på grunn av fornorskingen, vi ser fortsatt ettervirkninger, sier Hilja Huru, leder for Norske Kveners Forbund.
Det er 11 år siden kvensk språk fikk status som minoritetsspråk i Norge. Tirsdag feires kvensk språkdag, «Kveeniin kielipäivä», for andre gang.
Når språkdagen arrangeres tirsdag, holder Kommunal- og moderniseringsdepartement et innspillsmøte i Oslo. Kvenske organisasjoner, kvensk språkmiljø, forskere og andre offentlige organer skal diskutere veien videre for hvordan språket kan revitaliseres.
– Det er bra at departementet ønsker dialog rundt hvordan vi kan få flere kvensktalende. Det er svært viktig å sørge for at barn får et godt tilbud i sine kommuner om å lære kvensk. Men vi er kritiske til at regjeringen varsler at budsjettet ikke skal økes, det er ikke mulig å løfte språket med slike små budsjettrammer, sier Huru.
Leder i Norske Kveners Forbund, Hilja Huru (i midten) i samtale med nestleder Trygg Jakola.
Foto: Anne Mari Rahkonen Berg / NRK– Urettferdig
Det er bare litt over 50 år siden et av de siste kullene av kvenske og samiske barn skulle fornorskes og fratas sitt eget morsmål. Mange kunne ikke et eneste ord norsk.
– Det var fryktelig trist at jeg ikke fikk lære mitt eget språk og kultur. Å skille barna fra foreldrene var også et vanvittig overgrep som resulterte i mange traumatiske skjebner. Vi mistet så mye, forteller Beate Wilhelmsen (58).
Hun bor i Oslo, men er opprinnelig fra Børselv i Finnmark. Hun er engasjert i kvensaken, som nestleder i foreningen Qvän Østlandet og styremedlem i Norske Kveners Forbund. Hun ønsker å kjempe for det kvenske språket som hun selv mistet.
– Jeg var bare sju år da jeg måtte til internatet. Det var fryktelig skummelt, sier Beate Wilhelmsen.
Hun forteller om barn som bare gråt og gråt, de minste var bare seks år gamle. Noen ganger vanket det juling fra hushjelpen.
– Kanskje vi hadde gjort noe galt, men det ble vanskelig å ikke være i opposisjon. Alt føltes så urettferdig, sier Beate.
Samebarn ble sendt på internatskoler der det kun ble snakket norsk. Her er flyttsamebarn fra Karasjok i 1950.
Foto: Børretzen, Sverre A. / SCANPIXUrfolkstatus
Hun sier at hun selv ble tøff, men for noen ble livet vanskelig seinere.
– Men jeg har noen gode minner også, om godt samhold mellom oss barna.
Hilja Huru, leder for Norske Kveners Forbund (NKF), har begynt å lære seg kvensk, eller «gammelfinsk» som noen kaller det.
Men revitaliseringen av språket er vanskelig. I siste landsmøte til NKF, ble det derfor diskutert om kvenene bør kreve urfolkstatus for å kunne få flere ressurser.
– Kvenene må få en offentlig unnskyldning for fornorskningen, det vil lette noe av den skammen og skyldfølelsen som ble påført kvenene, blant annet gjennom internatskolene hvor språket og kulturen ble undertrykt og fornedret, sier Huru.
