NRK Meny
Normal

Åtte gode råd for din egen vellykkede Nansen-ekspedisjon

Børge Ousland og Alexander Gamme, som skal lede fire 13-åringer til Nordpolen i «Oppdrag Nansen», har vært ute en vinternatt før. Her er deres råd for en vellykket vinterekspedisjon.

Aleksander Gamme leder an

Aleksander Gamme leder deltakerne i «Oppdrag Nansen» på tur. Gamme og Børge Ousland har mange gode tips til hvordan din ekspedisjon blir vellykket.

Foto: Geir Evensen / NRK Super

Aleksander Gamme

Aleksander Gamme, programleder for «Oppdrag Nansen».

Foto: Geir Evensen / NRK Super

Innspillingen av «Oppdrag Nansen» er i full gang. Den første delen ekspedisjonen foregår for det meste i og rundt Longyearbyen på Svalbard.

Et av de viktigste målene i løpet av de første to ukene i Arktis er å lære seg å leve i camp, og hvordan man skal overleve i de ugjestfrie omgivelsene på Svalbard og Nordpolen. Allerede etter noen dager holdt hele «Oppdrag Nansen»-leiren på å blåse bort.

Aleksander Gamme skal lede programmet. Han får hjelp av Børge Ousland på den siste delen av ekspedisjonen, når barna skal gå den siste breddegraden til Nordpolen. Begge disse har vært på mange ekspedisjoner, og er vant til å være mye på tur.

De to har skrevet flere bøker om å være på ekspedisjoner. Dersom du er fristet til å dra på en lengre tur i vinter, har vi samlet noen av de beste rådene for en vellykket tur her:

1. Ha med deg riktig mat

I «Ekspedisjonshåndboka» av Børge Ousland skriver han at for en tur på noen dager kreves det ikke inngående kjennskap til ernæring, energibehov og optimal sammensetning av menyen. Du kan fint klare deg med mat fra butikkhylla.

Børge Ousland

Børge Ousland har vært på mange ekspedisjoner i polare strøk. Her er han på vei til Sydpolen i 1996.

Foto: Alpha Beta Media / Scanpix

For en vintertur på flere dager, inntil et par uker, anbefaler Ousland en dagsrasjon som gir deg rundt 4.300 kilokalorier, bestående av:

  • Havregrøt til frokost
  • Ferdigsmurte matpakker. Margarin/smør, fårepølse, brunost og honning på brødskivene er eksempler på pålegg som ikke blir bedervet så fort, og egner seg godt på tur.
  • Sjokolade, nøtter og tørket frukt som mellommåltider.
  • Frysetørret turmat til middag.

– Er jeg i skogen og har mulighet til å lage bål, er grillpølser en vinner, skriver Ousland videre.

Dersom du skal på turer som strekker seg over lengre tid, gjerne opptil flere uker er det viktig å planlegge litt mer. Ousland bruker en tommelfingerregel om at energiinntaket for lange vinterturer på over cirka fire uker bør ligge rundt 5.800 kilokalorier daglig på slike turer. Litt over halvparten av energien kommer da fra fett.

Ousland benytter seg av matvaretabellen.no for å finne ut hva de forskjellige matvarene han ønsker å bruke inneholder av næringsstoffer.

Ouslands energiguide

Turtype

Daglig energibehov

Sommerturer med et par ukers varighet

3.500-4000 kcal

Vinerturer i Norge opptil et par uker

4.000-4.500 kcal

Turer over isbreer, f.eks Grønland, cirka tre uker

5.000-5.500 kcal

Turer til Sydpolen, to-tre måneder

5.500-6.000 kcal

Til Nordpolen, to tre måneder

6.000-6.500 kcal

2. Kunnskap om førstehjelp, og nødvendig utstyr

På lengre turer havner du gjerne langt unna nærmeste sykehus, og må handtere eventuelle skader selv. Livreddende nødhjelp, håndtering av bruddskader og andre alvorlige skader, anbefaler Ousland at du tar et førstehjelpskurs. Han anbefaler alle som skal på ekspedisjon om å ta slike kurs, slik at alle er best mulig rustet.

Eventyreren har likevel en del råd som kan være lure å ta med seg, selv på korte turer.

  • Ha nødvendig utstyr for å håndtere gnagsår.
  • Vær obs på risikoen for å bli solbrent. Ousland anbefaler spesielt å være obs på lepper og nesen.
  • Bruk solbriller. På vinterturer er faren stor for snøblindhet.
  • Vær obs på frostskader og nedkjøling (hypotermi). Nedkjøling oppstår ved at kroppen ikke klarer å opprettholde en kjernetemperatur på over 36 grader. Nedkjølte personer bør man få inn i varmen, og passe på at vedkommende får i seg mat og varm drikke. Frostskader kan oppstå på hele kroppen, og deles inn i overfladisk og dype frostskader. Typiske symptomer for dype frostskader er gul/hvit og hard hud, at du ikke føler smerte, eller at huden er helt løs etter at kroppsdelen er tint opp. Ved dype frostskader bør turen avbrytes.
  • Ousland anbefaler et ordentlig førstehjelpsskrin som inneholder antibiotika, forbindingssaker, sysaker og smertestillende.

Akuttoverlege Mads Gilbert var på «Nasjonal snøkveld» på NRK 2, hvor han blant annet viste frem hva han alltid har med seg for å være sikker på tur:

Mads Gilbert viser frem det han mener er nødvendig å ha i sekken for å stille best mulig rustet på vintertur under Nasjonal snøkveld.

3. Riktige klær

– Jeg har frosset mer enn de fleste, og min erfaring er at mennesket er laget for å fungere greit ned til minus 30 grader. Hvis det ikke blir kaldere enn det, går det greit å håndtere kulda uten store problemer, skriver Børge Ousland i boka «Ekspedisjonshåndboka».

  • Undertøy: Ull eller kunstfiber. På veldig kalde turer foretrekker Ousland ullundertøy. Ull holder bedre å varmen selv når ulla er våt, og den fungerer godt selv om den blir skitten. Ousland bruker gjerne en litt uvanlig kombinasjon av ull innerst, og et lag med kunstfiberundertøy ytterst. Dette fordi ulla holder bedre på varmen, og det syntetiske stoffet tørker lettere.
  • Mellomplagg: Fleece eller ull. Ousland bruker mye fleece, fordi det er praktisk, med glidelås og lommer. Og fordi fleece er lettere enn ull.
  • Ytterjakke: Ousland anbefaler en vindtett jakke med store, gode lommer, slik at du har nødvendig utstyr lett tilgjengelig. En god jakke har også en glidelås som tåler kulde uten å bli ødelagt. God hette som dekker mye er også viktig.
  • Bukse: En av de viktigste egenskapene til en god bukse er, ifølge Ousland, at du skal kunne gå på do uten for mye fikling. En god bukse bør også ha innvendige gamasjer i fotenden. Også på buksa er lommer viktig.
  • Lue: Lua må isolere godt, være vindtett og ha klaffer slik at den kan festes under haka. Ousland anbefaler også å bruke en hals av fleece, som kan burkes til å dekke ansikt og hode ekstra.
  • Votter: Viktig å dekke gapet ved håndleddet. Ousland anbefaler votter som dekker godt opp på armen, og er vindtette. Selv bruker han ullvotter innerst, fleecevotter utpå der, og vindvotter ytterst når han er på lange turer i kaldt vær.
  • Sokker og sko: Når Børge Ousland planlegger lengre turer, kjøper han gjerne sko som er to nummer for store, slik at han får plass til flere lag inni dem. Ousland bruker gjerne ullsokk innerst, før han tar en plastpose utenpå. Deretter følger en ny ullsokk, eller kartanker, som er en tykk, tovet ullsokk. Dette for å forhindre at det ytterste laget blir fuktig. De innerste sokkene kan man lett tørke i teltet om kvelden. Isolerende såle i skoene er også viktig, i og med at mye kulde slår gjennom skosålen.
  • Dunvest: Et av Børge Ouslands favorittplagg er dunvesten. Den kan han ta på seg direkte utenpå klærne hvis han blir for kald.
Elias Damli viser hva han har på seg under «Oppdrag Nansen». Kommentert av Aleksander Gamme.

Elias Damli viser hva han har på seg under «Oppdrag Nansen». Kommentert av Aleksander Gamme.

4. Velg riktig telt

– Riktig valg av telt har mye å si for både trivselen og tryggheten, skriver Børge Ousland i boka si.

Før du skaffer deg et telt må du definere behovet ditt. Ousland anbefaler å legge litt penger i teltet, dersom du skal på tur om vinteren, siden de rimeligste teltene som oftest er sommertelt. Ifølge eventyreren er tunneltelt best på ekspedisjon. Det er enkelt å slå opp, og tar imot lite vind.

Før «Oppdrag Nansen» har alle involverte vært nødt til å trene på blant annet å slå opp telt.

– En klassisk feil er å ikke strekke ut teltbunnen godt nok i lengden når du setter det opp. Da får du ikke noen god fasong nesten uansett hva du gjør etterpå, sier Aleksander Gamme.

Å sørge for at teltet er skikkelig sikret er også veldig viktig.

Johanne Jerijærvi og Erika Gjelsvik viser hvordan de sikrer teltet fra ruskeværet på Svalbard.

Johanne Jerijærvi og Erika Gjelsvik viser hvordan de sikrer teltet fra ruskeværet på Svalbard.

5. Ta vare på hverandre

Aleksander Gamme anbefaler alle som skal på tur å ta vare på hverandre, og følge med på tegn til skader. Blant annet frostskader og nedkjøling er viktig å se etter.

I Børge Ouslands bok «Ekspedisjonshåndboka» skriver eventyreren følgende om nedkjøling:

Tegn på nedkjøling er ustø gange, uklar eller snøvlete tale og vansker med å løse enkle oppgaver. Ikke stol på at en person sier at alt er i orden hvis du har mistanke om det motsatte. Still noen enkle kontrollspørsmål for å dobbeltsjekke.

Børge Ousland

Gamme Anbefaler videre såkalt kameratsjekk når du har kommet deg inn i teltet om kvelden.

Johannes Breivik og Elias Damli viser hvordan man kan sjekke hverandre for frostskader.

Johannes Breivik og Elias Damli viser hvordan man kan sjekke hverandre for frostskader.

– En ting er kameratsjekk i teltet på kvelden, det er jo hyggelig det, men der det virkelig kommer til sin rett er når man er ute og går i sterk vind og kaldt vær. Det er ikke alltid så lett å se når din egen nesetipp begynner å forfryse, sier Gamme.

6. Hold varmen i soveposen

– Tips nummer én for å holde det varmt i soveposen er å bruke varmeflaske, og tisseflaske, slik at du ikke må ut av posen om natta, sier Gamme.

– Ofte er folk vennlig opptatt av komforttemperaturen på soveposen, men et godt liggeunderlag er vel så viktig. En kombinasjon av skumunderlag og oppblåsbart underlag. Da får man god isolasjon ned mot bakken, fortsetter han.

Til slutt understreker han at det er viktig å spise før du legger deg:

– Det er kroppen din som er komfyren, ikke soveposen. Derfor er det viktig å spise godt før du legger deg, slik at kroppen har noe å forbrenne.

7. Unngå at klærne fryser til is

Tonje Helene Blomseth (21) er en kvinnelig eventyrer fra Trøndelag. Hun har også skrevet mye om gode turtips.

Hun har også kommet med tips til en vellykket vintertur, hvor hun blant annet skriver hvordan du tørker klær:

Det er ikke alltid like lett å få tørket ting på vinterturer i telt. Enten må du ha med nok brensel til å varme opp teltet å henge klær og sko opp i høyden.

Bål er også et alternativ hvor man kan få tørket en god del, men skulle ingen av disse to alternativene være aktuell kan du alltids bruke din egen kroppsvarme.

Legg alt av klær og sko inni soveposen, da slipper du at de stivner til å blir til is neste dag. Spesielt sko skal du passe på da det er lite gøy å måtte tine opp skoene neste dag med kroppsvarmen din.

Pass på at ting ikke er klissvått når du legger det i posen, spesielt i dunposer.

Tonje Helene Blomseth

8. Ha det gøy

Til sist har Aleksander Gamme et viktig råd å ta med seg ut på tur:

– Til syvende og sist handler det jo om å ha det gøy!

God Tur!

Oppdrag Nansen

Gruppebilde av «Oppdrag Nansen»-gjengen. Fra venstre Johannes Breivik, Johanne Jerijærvi, Erika Gjelsvik og Elias Damli. Bak: Programleder Aleksander Gamme.

Foto: Ole Kaland / Ole Kaland, NRK