For et år siden kom havnedirektør Halvar Pettersen i Tromsø med en søknad om en kommunal lånegaranti på 600 millioner kroner. Nå foreslår han at kommunen sier ja til en havneterminal på Prostneset som er blitt 100 millioner kroner dyrere enn først beregna.
Ikke æren eller skylda alene
Ja, det tenkes stort på havnedirektørens kontor. Nå skal ikke Halvar Pettersen alene ha æren eller skylda for suksesser eller fiaskoer. Tromsø Havn er et kommunalt foretak med et styre som består av framtredende representanter for Høyre, Frp og Arbeiderpartiet i Tromsø. Men disse politikerne sier sjelden nei til havnedirektørens forslag og vyer. Den gamle kystvaktoffiseren får viljen sin. Noen politikere i kommunestyret murrer over havnestyrets "stormannsgalskap" og vågale satsinger. Går det galt, kan kommunen få svi økonomisk.
Regning som skremmer
Det neste store prosjektet er bygging av havneterminalen på Prostneset. Etter 24 år med planlegging og krangling, er det klart for utbygging. Eller? Saka skal endelig avgjøres av kommunestyret i Tromsø i neste uke, men politikerne blir nå presentert for et regning som kan skremme dem.
- Les også:
- Les også:
Møtested
Den nye terminalen på Prosneset blir svært synlig i bybildet. Det blir et møtested for passasjerer med hurtigruta, buss og hurtigbåt.
I årevis har de reisende hatt kummerlige forhold i Tromsø. Den nye terminalen blir en av de største og mest moderne i Norge.
Tilbud som på flyplasser
Bygget er på nesten 8000 kvadratmeter fordelt på to etasjer.
– Her vil de reisende finne samme type service som man finner på en flyplass, alle typer fasiliteter og tilbud man forbinder med flyplasser vil de reisende få her, har havnedirektøren uttalt.
Uklart med finansiering
Men foreløpig er det mange uklarheter rundt finansieringa.
Byrådet er svært kritisk. Tromsø Havn har ikke kommet til enighet med Troms fylkeskommune om finansiering og leie av bussterminalen til 80 millioner kroner.
Byrådet forutsetter at Tromsø Havn dekker utgifter til veier og annen infrastruktur på Prostneset.
Ingen bindende avtaler
På hjemmesida til Tromsø Havn står det:
-Har du ønske om å etablere en tøff frisørsalong, en kreativ blomsterbutikk, en liten telebutikk eller småvare elektro, en gavebutikk eller et spennende serveringssted som ønsker topp utsikt og mange gjester? Vil du etablere deg med butikk på Prostneset – Tromsøs nye byrom? Ta kontakt.
Tromsø Havn skriver at det er inngått intensjonsavtaler med flere typer virksomhet fra servering til butikk.
I følge byrådet er det ikke inngått noen juridiske leieavtaler.
Byrådet er også svært kritisk til at gjelda til Tromsø Havn blir på nesten en milliard kroner. De krever også en kritisk gjennomgang av prosjektet for å få ned kostnadene.
Satset på oljevirksomheten
Tromsø Havn har tre havneområder: Sentrum, Breivika og Grøtsund. Det er satset flere hundre millioner kroner på Grøtsund/Tønsnes.
I årsrapporten for 2014 står det:
For at Norge og Nord-Norge skal være internasjonalt konkurransedyktige i nordområdene, har Tromsø Havn bygd ut Grøtsund havne- og industriområde. Målet er at Grøtsund skal være forsyningsbase for lagring og transport av varer og utstyr til felt i lete-, utbygging- og driftsfase. Her skal det også tilbys tjenester som reparasjon og vedlikehold på borerigger, fartøy og undervannsutstyr.
Det har ikke slått til. I dag er det liten aktivitet på dette store området. Oljevirksomheten i nord er redusert. Det rammer også Tromsø når oljeselskapene kutter kostnader.
Store forhåpninger
Det var for et år siden store forhåpninger til et prosjekt som kunne bety en ytterligere utvidelse av området på Tønsnes. For Tromsø var angivelig i posisjon til å bli base for en utbygging av flytende naturgass på den sibirske halvøya Jamal i Russland.
Et tvilende kommunestyre sa ja til en lånegaranti på 600 millioner kroner.
Ingen kontrakt
Men det varte og det rakk. Noen kontrakt ble ikke inngått. Nå kan kommunestyret trekke tilbake lånegarantien. Mange politikere puster sikkert lettet ut. Byråd Anna Amdal Fyhn tok for øvrig dissens da saka ble behandlet i byrådet. Hun mente risikoen var for stor.
En rigg
Foreløpig har ikke satsinga på olje- og gassvirksomheten gitt de store uttellingene for Tromsø Havn. Rettnok lå riggen Polar Pioneer noen uker i Breivika. Det ble investert 15 millioner kroner i utstyr for å kunne ta mot oljeriggen. Selskapene som i hovedsak utførte oppdragene på Polar Pioneer, hentet i stor grad mannskaper med fly fra Sør-Norge og utlandet for å utføre jobben i Tromsø. Det var positivt for hotellnæringa, men noen kroner drysset selvfølgelig over det lokale næringslivet.
Noen nye riggbesøk har det ikke blitt i Tromsø.
Utbygging av fiskerihavn
Tromsø Havn ønsker å beholde posisjonen som Norges største fiskerihavn. Detaljreguleringsplanen for fiskerihavna i Breivika nord er nå lagt ut til høring. Tromsø havn håper byggingen kan komme i gang allerede i år.
Offensivt
Tromsø Havn opptrer offensivt. Det er bra på mange områder. Tromsøs beliggenhet vil for alltid gjøre byen interessant for skipstransport. Men det vil alltid være en avveining om hvor mye som skal satses, og hvor mye gjeld et selskap skal påta seg. Tromsø Havn kan nå nærmere seg en grense, der politikerne kanskje må si stopp. For vi vet ikke hva som blir suksess eller fiasko.