Redaktør i Barents Observer, Thomas Nilsen forteller om militær opptrapping på Kola.
Foto: Bård Wormdal / NRKMens den russiske flyaktiviteten langs norskekysten er svakt økende, foregår det nå en kraftig militær opptrapping på Kola. Det forteller redaktør Thomas Nilsen i Barentsobserver.com, et nettsted som drives av Barentssekretariatet.
– Det er økt aktivitet når det gjelder de langtrekkende bombeflyene, og bombefly med kryssermissiler. Vi har også sett russiske bombefly med krysser-missiler klar for utskytning som har fløyet rett utenfor norskekysten, sier Nilsen.
– Men det vi bør være mest urolige for, er økningen i antall kjernevåpen på ubåter som seiler ut fra Kolahalvøya og i nære havområder like utenfor Nord-Norge.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
Økte ID-oppdrag
NATO-fly har så langt i år vært på vingene 100 ganger for å følge russiske fly. Det er tre ganger så ofte som i fjor. Også i Norge merkes økninga.
Brynjar Stordal ved Forsvarets Operative Hovedkvarter.
Foto: Johannes Børstad / NRK– Så langt i år har norske jagerfly identifisert 62 russiske fly utenfor kysten. Det ser dermed ut som vi får en økning i år, men det er klart at når vi ser formasjoner på åtte fly, så gir det store utslag på statistikken, sier Brynjar Stordal ved Forsvarets Operative Hovedkvarter.
– Hva intensjonen til Russland med disse flyvningene er, ønsker jeg ikke å spekulere på. Men det er jo treningsflyvning de driver med, de øver på både det å komme seg langt avgårde, og også på lufttanking, sier Stordal.
Antallet identifiseringer av russiske fly i Norge hittil i 2014 har altså hatt en svak økning fra i fjor.
Men midt på 1980-tallet var man oppe i hele 500-600 identifiseringer årlig. Dette sank drastisk ved oppløsningen av Sovjetunionen, og i 1999/2000 lå antall identifiseringer på 3-5 fly årlig, og på 10-15 år utover på 2000-tallet.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
– Frykter «kald-krigs-retorikk»
Redaktør Thomas Nilsen i Barents Observer frykter dermed ikke at det nærmer seg tilstander som under den kalde krigen.
– Men det som dessverre kan virke som er litt sammenlignbart i forhold til 1980-tallet, det er den politiske retorikken, der man snakker ned forholdet til Vesten. Man prøver å fremstille særlig USA, men også Europa, som en potensiell fiende som ønsker å undergrave Russlands sikkerhet. Og den retorikken vi hører fra Vladimir Putin nå, er nok litt tilsvarende det vi opplevde fra Leonid Bresnjev på 80-tallet.
Russlands president Vladimir Putin sender russiske bombefly på treningsturer nedover Europa.
Foto: MIKHAIL METZEL / Afp– Stormaktsambisjoner
Den russiske demonstrasjonen av militærmakt er et tydelig signal om Vladimir Putins stormaktsambisjoner, mener Nilsen.
– Dette er et veldig klart signal om at Putins Russland ønsker å spille en veldig sentral rolle i det geopolitiske verdensbildet. Vi kan selvfølgelig si det er synd, men det er sånn det er å ha Russland som nabo i 2014, sier han.
Nilsen peker på at Russland ønsker å være en stormakt på lik linje med USA og Kina, og at Russland har valgt å bruke våpensystemer for å vise verdenssamfunnet at de er tilbake.
– Det vi er nabo til i nordområdene, det er et mye mer fremoverlent Russland, som ønsker å vise verdenssamfunnet sin militære slagkraft, sier Nilsen.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
– Plasserer atomvåpnene i ubåter
Onsdag i forrige uke hadde Russland for første gang en prøveskyting i Barentshavet fra en av de nye fjerde generasjons Borey-klasse ubåtene sine.
– Det var første gang man skjøt en langtrekkende rakett fra en ubåt som er fullstappet med nye atomvåpen, forteller Nilsen.
– Det vi ser, som kanskje bør være grunn til uro her oppe i nord, det er at en stadig større prosentandel av de russiske atomvåpnene blir plassert på ubåter. Dette er ubåter som seiler nært opp til norske farvann, og vi vet jo at det har skjedd ulykker med russiske ubåter før, sier Nilsen.
