Trosset orkan for å redde reketråleren fra å havne i Russland

– Vi ble kalt opp av en reketråler på Varangerfjorden som hadde fått maskinskade.

Det forteller skipper om bord på Redningsselskapets redningsskøyte «Reidar Von Koss», Odd Arne Hermansen, som torsdag kveld derfor måtte legge fra kai i Båtsfjord med retning østover.

På tur ut mot Vardø blåste det kraftig, men det var da de kom utenfor byen helt øst at de virkelig fikk merke vinden som har feid over landsdelen de siste dagene. Der ble de møtt av sterk motvind.

– Vanligvis går vi med 20 knop, men når vi kom dit måtte vi slakke ned til under 10 på grunn av den sterke vinden. Det banket bra, beskriver Hermansen.

– Hadde kun fart bakover

I mellomtiden lå mannskapet på reketråleren «Svebåen» og ventet mellom bølgene, mens de drev lenger og lenger ut i Barentshavet i retning Murmansk.

– Vi fikk ikke fremdrift, og hadde kun fart bakover, forteller skipper Kai-Børre Krag.

De hadde egentlig tenkt seg inn til land i Vadsø fordi det begynte å bli for dårlige værforhold for å fiske reke. Men det var før trekkstanga gikk av, en aksling inne i propellen, som er nødvendig for å holde propellbladene på plass.

Nå lå de altså i fri drift, stadig lenger ut i Barentshavet. Med tre til fire kilometer i timen nærmet de seg russergrensa.

– Vi ble liggende og drive fra klokka ni om kvelden til tre om natta, nær seks timer. Det blir jo en del bevegelse, og det var klart en luftig opplevelse, sier kaptein på «Svebåen», Kai-Børre Krag.

Likevel var ikke verken Krag eller andre i mannskapet på tråleren bekymret, selv om han innrømmer at det var lettelse å spore om bord da redningsskøyta endelig kom frem.

– Ja det var mer enn greit at de kom når de kom. Hadde vi drevet et par-tre timer til hadde vi nok krysset grensen til Russland og blitt plukket opp av Kystvakten, flirer Krag.

– Det ser horribelt ut

Så fulgte en like luftig slepetur tilbake til Berlevåg, for tråler og redningsskøyte og tilhørende mannskap.

– De målte jo over orkan styrke på det meste, da blåser det godt. Og vi måtte slepe ganske sakte så vi ikke skulle ødelegge noe.

På det verste gikk det i sneglefart nede på fem knop på turen tilbake. Totalt gikk det femten timer fra de hadde kalt på redningsskøyta til de var til kai igjen, på grunn av det dårlige været.

– For folk som ikke er vant med dette ser det jo litt horribelt ut, innrømmer Krag, som viste en film fra turen til kona når han kom hjem.

– Hun synes det ser forferdelig skummelt ut, men for oss som er vant til dette er det ikke noe vi frykter, sier Krag.

• LES OGSÅ: Rekordmange redninger i høst
• LES OGSÅ: Måtte berges av redningsskøyta

– Går ikke an å bli redd

Odd Arne Hermansen, kaptein på redningsskøyta «Reidar Von Koss» har tjenestegjort for Redningsselskapet i 15 år.

Før han ble skipper på redningsskøyta var han fisker. Hermansen er derfor langt fra uerfaren med denne typen vær.

– Ikke tvil om at det er heftig, når det er så mye vind som står på. Det var tidvis full orkan, samt tidvis orkan i kastene. Da er det heftig, det er ikke tvil om det, sier skipper på redningsskøyta, Odd Arne Hermansen.

Han forteller at de likevel ikke anså denne turen som farlig på noe vis.

– Men man er nødt til å kjenne begrensningene til både båt og mannskap og operere deretter. og ta tida til hjelp, sier skipper Hermansen.

– Det går ikke an å bli redd, men man må ha respekt for været, og lite på den erfaringen man har, sier Hermansen.

For nesten hver høst opplever han det samme. Det er alltid noen som behøver hjelp, når høststormene begynner å rase.

– Det er bare bra. Da får vi avdekket svakheter på båten og reparert ting, slik at vi har en sterk og god båt til vinteren, sier Hermansen.

• LES OGSÅ: Mobiliserer for redningsskøyta
• LES OGSÅ: Redningsskøyta blir ambulansebåt
• LES OGSÅ: – Svekker beredskapen langs kysten