– Statoils gassalg kan skape problemer

Hopp til innhold

Samtidig som skip nr. 500 forlot LNG-anlegget ved Melkøya mandag, åpnet en ny gassterminal i Litauen.

Her skal gass fra Snøhvitfeltet utenfor Finnmarkskysten gjøre litauerne uavhengig av russisk gass.

Dette mener Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) kan by på problemer.

– Det kan skape en del spenning i forholdet til Gazprom, og det kan også bety at det kan skape en viss spenning i forholdet til Russland, sier seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt, Jakub M. Godzimirski.

Men norske myndigheter er ikke enig med NUPI-forskeren.

Les også: Her går last nummer 500 fra Melkøya

– Må tenke på politiske konsekvenser

Forskeren fra NUPI tror ikke det er helt likegyldig hvor Statoil selger sin gass.

Mandag ble det kjent at selskapet skal sende 6-7 skipslaster fra LNG-anlegget ved Hammerfest og til Litauen. Dermed blir litauerne ikke like avhengig av russisk gass.

Nylig har også Statoil inngått avtale om gassalg til Ukrania.

– Det er jo snakk om å gå og ta andeler fra et selskap som har veldig tett tilknytning til den russiske staten, og da bør man også tenke litt på hva slags politiske konsekvenser en slik beslutning kan få, sier Godzimirski.

Les også: Mindre eksport av russisk gass
Les også: Eksperter tror ikke Russland vil stenge av gassen

Fra NUPI-forskerens ståsted burde politiske vurderinger vært naturlig.

– Her er vi i en situasjon hvor vi er i ferd med å se en konflikt utvikle seg. Jeg tror at man måtte hatt en del politiske vurderinger også i denne sammenhengen, sier Jakub M. Godzimirski.

Ser etter nye markeder

Russland står for en tredel av EUs gassforsyning, og dermed er flere europeiske land avhengig av russisk gass. Med den nye gassterminalen og Statoils kontrakt, brytes det russiske gassmonopolet i Baltikum.

Selv om Jakub M. Godzimirski ser på dette som problematisk, er Statoil mer opptatt av muligheter for å kunne utvide sitt leveranseområde.

– Statoil ser hele tiden etter gode muligheter til å selge gass i nye markeder, sier informasjonssjef Morten Eek.

Les også: Mindre avhengige av russisk gass

Statoil mener ikke denne avtalen er spesiell, og sier dette er en helt ordinær forretningsmessig kontrakt. Selskapet ser ingen politiske problemer med salg av gass til Litauen.

– Alle type kontrakter og handelsavtaler vurderer vi gjennomgående nøye fra vår side, sier informasjonssjefen.

Les også: Frakter gass til Litauen

– Må skille mellom butikk og politikk

– Dette handler ikke om politikk, svarer statsråd Vidar Helgesen som har ansvar for EØS-saker og forholdet til EU i Utenriksdepartementet, om NUPI-forskerens kritikk.

Han var tilstede da anlegget ble åpnet i Litauen på mandag.

– Dette er en helt kommersiell avtale mellom Statoil og selskapet som har bygget dette LNG-anlegget, om leveranse av norsk gass. I Norge så har vi alltid vært opptatt av å skille mellom butikk og politikk, sier statsråd Vidar Helgesen i Utenriksdepartementet.

Samtidig som Statoil har forplikta seg til å levere gass til den nye flytende terminalen i Litauen, er det også inngått avtale om å levere gass fra norsk sokkel til Ukraina.

Kontrakten har en varighet på fem år, og betyr at hvert år vil 6-7 LNG-skip frakte gass fra Barentshavet til Baltikum.

Les også: Putin ber Europa betale for Ukrainas gass
Les også: Eksperter tror ikke Russland vil stenge av gassen

Dette mener forsker Jakub M. Godzimirski kan ha flere negative konsekvenser og skape spenning mellom Norge og Russland. Men norske myndigheter er ikke enig med NUPI-forskeren.

– Nei, jeg ser jo på det som en blanding av politiske vurderinger inni noe som er et anliggende for Statoil. Det ønsker ikke jeg å gå inn i. Når vi har vært tilstede i Litauen på regjeringsnivå i forbindelse med åpningen av dette anlegget, så skyldtes det at vi fikk en invitasjon fra den litauiske regjeringen og Litauen er med i det Nordisk-Baltiske samarbeidet og er et land vi har veldig gode relasjoner til og da var det naturlig for oss å stille der også, sier Helgesen.

Han ser ingen politiske utfordringer med avtalen Statoil nå har med Litauen.

– Nei, det som ville vært problematisk var om vi skulle begynne å ta politiske hensyn og gripe inn overfor markedsaktørene her, det er veldig viktig for oss å skille mellom politikk og butikk her. Dette er ikke en sak som dreier seg om det bilaterale forholdet mellom Norge og Russland, dette er et spørsmål om energileveranser til Litauen og etterhvert også til de andre baltiske landene, sier statsråd Vidar Helgesen.