– Elever har gått her i alle sine sju år og egentlig bare venta på ny skole, sier Lene Rønning-Arnesen.
Hun er rektor ved Trosterud skole i Oslo.
De står i kø for å få ny skole. En kø de har stått i lenge.
– Vi er jo i et limbo. Så vi må bare sørge for å lage god skole hver dag, hvert år, med det vi har, sier Rønning-Arnesen.
Fram til ny skole står klar, skal førsteklasse gå i brakker.
Hvert nye kull starter der, før de skal over i skolebygget.
Trosterud-rektor Lene Rønning-Arnesen foran brakkene som skal stå til ny skole er klar. Det kan bli lenge til.
Foto: Bård Nafstad / NRK«Rykk tilbake til start»
Planen er at de får ny skole i 2028.
Men de er skjøvet på før. Og kanskje kan det at de har fått brakker og noen malingsstrøk flytte dem bakover i køen?
– Det kan man jo ikke helt vite, men det kan se sånn ut. Eller, man kan mistenke at det er realiteten.
En mistanke som stemmer med inntrykket til Marius Chramer.
Han leder det nasjonale foreldreutvalget for grunnopplæringa (Fug), og mener situasjonen er lik over hele landet.
– Å få brakke kan bli et «rykk tilbake til start»-kort i Monopol. Ventetida på ny skole blir bare lenger, sier han.
Førsteklassebrakkene på Trosterud har en kunstgressbane som nærmeste nabo. Brakkene er fulle av gummigranulat fra banen.
Foto: Bård Nafstad / NRKDet avviser Oslo kommune:
– Det er ikke slik at etablering av paviljonger gjør at rehabiliteringer eller nybygg utsettes, sier seksjonsleder Åsta Llanos-Ytre i avdeling for skoleanlegg.
Som understreker at det stilles samme krav til de midlertidige byggene som til vanlige skolebygg.
Mangler uteområde
For mange skoler er brakkene, eller paviljongene, en oppgradering.
Som på Ellingsrud, hvor både elever og lærere i fjor jubla over å flyttes til brakker etter over tjue år med dårlig inneklima.
Eller på Trosterud - der førsteklasse har de mest moderne klasserommene på hele skolen.
Men de har ikke egne uteområder.
– Vi leker på fotballbanen, eller i skolegården, sier førsteklassing Ada Kristine Lystad Engelhardtsen.
Ada Kristine Lystad Engelhardtsen trives i brakke. Men skulle gjerne hatt flere leker. Drømmen: – Norges lengste sklie, kanskje!
Foto: Bård Nafstad / NRKKunstgressbanen rett ved siden av deler Trosterud-elevene både med idrettslag og med naboskolen.
Når de ikke leker der, må de følges til skolegården rundt 50 meter unna.
Der har over 400 elever noen få husker og et lekestativ på deling.
De blir fort fylt opp.
Men noen av de store barna er greie og lar førsteklassingene få leke i stedet for dem, forklarer Ada.
Hun liker lekene de har, men skulle gjerne hatt egne lekeapparater for førsteklasse.
– Ja. Jeg trodde det var sånn det var på skolen, sier hun.
Dette ene lekeapparatet er det eneste elevene på Trosterud har. Fordi skolen skal rives og bygges ny, får de ikke oppgradert uteområdet, ifølge rektor.
Foto: Bård Nafstad / NRKRektor Lene Rønning-Arnesen opplever at ønsket om nye lekestativ eller andre oppgraderinger møtes med at «dere skal jo rives likevel.»
Samtidig som de ikke vet når det faktisk vil skje.
– Og det er en frustrerende situasjon å stå i.
Brakke sto i 65 år
Rundt tre kilometer sørvest ligger Østensjø skole.
Den gamle, ærverdige skolen fikk en såkalt «midlertidig paviljong» i 1953, for å kunne ta imot de store ungekullene etter krigen.
Den sto der fortsatt da Marit Walløe begynte på skolen rundt ti år senere. Og da hun som voksen ble lærer der.
Det var hun fremdeles da paviljongen omsider ble revet og kjørt bort i 2018.
Etter 65 år i skolens tjeneste.
– Jeg tror vi har oslorekorden, i hvert fall, i midlertidig bygg, sier Walløe.
Marit Walløe foran det nye bygget som kom opp i 2021. Hun rakk å få med seg at det midlertidige bygget ble revet og det nye kom opp. I den midlertidige skolepaviljongen var hun selv elev som barn, og underviste også der i rundt 30 år.
Foto: Jenny Dahl Bakken / NRKPaviljongen på Østensjø var uten ventilasjon og do til tidlig på 2000-tallet, da den ble pussa opp.
– Og det synes jo vi var helt håpløst, for vi vil jo ha et nytt bygg der, sier Walløe.
I stedet sto paviljongen i over 15 år til.
– Det hadde vært interessant å få kommunenes definisjon på midlertidig, sier Fug-leder Marius Chramer.
For Østensjø er ikke den eneste skolen der midlertidige bygg blir stående lenge:
Årvoll skole
- Den såkalte «skolebrakka» på Årvoll skole i Oslo sto i over 50 år - fra 1962 til 2014.
- Skolen fikk også en ny, «midlertidig paviljong» i 2004 som sto i ca. ti år. Begge disse ble erstatta av permanent bygg.
- Fra høsten 2022 har Årvoll fått en ny «midlertidig paviljong», som skal stå i hvert fall til 2026.
Lunde skole
- Lunde skole i Fredrikstad har hatt brakker i 22 år.
- Lokalavisa Fredrikstad Blad har avslørt at tilstanden de siste årene har vært så dårlig at brakkene ikke har vært godkjent av Arbeidstilsynet.
- Høsten 2022 vedtok politikerne i Fredrikstad å bygge nye «midlertidige paviljonger» i påvente av bygging av ny skole.
Klemetsrud skole
- Klemetsrud skole sørøst i Oslo har to «midlertidig paviljonger», en fra 1967 og en fra 1997.
- De oppleves i praksis som permanente bygg ved skolen, ifølge rektor.
- Hovedbygget er verna. Men paviljongene er planlagt revet og erstatta med permanente bygg. I byggefasen vil det tas i bruk en ny «midlertidig paviljong».
Solneset skole
- Solneset skole i Tromsø var for liten alt da den sto ferdig i 1998. Derfor ble det alt to år senere oppført en «midlertidig paviljong».
- Paviljongen sto helt til skolen endelig ble utvida i 2018.
- Ifølge avisa Nordlys var skolepaviljongen aldri godkjent som permanent undervisningsbygg.
Voksen skole
- Ved Voksen skole i Oslo ble det ved skolestart i 1982 det satt opp Moelven-brakker som ble stående til 2014 - i over 30 år.
- Et midlertidig bygg for å huse spesialklasser sto fra 1997 til 2014.
- Da fikk skolen en såkalt superkube - et permanent modulbygg.
– Et unntak
I Oslo er eksempler som Østensjø unntaket, ifølge kommunen.
– Som hovedregel skal permanente behov på skolene møtes med permanent kapasitet, sier Llanos-Ytre i kommunen.
I snitt står «midlertidige paviljonger» i 5-6 år.
Men noen ganger kommer behovet raskere enn tida det tar å bygge eller rehabilitere.
– Da etableres paviljonger for å sikre skolekapasiteten.
Skoler forfaller
Chramer og Foreldreutvalget kaller det en slags brannslokking:
- De fleste norske skoler ble bygd på 50-, 60- og 70-tallet, ifølge en rapport fra Multiconsult.
- Skolene bygd på denne tida er de som er i aller dårligst stand nå.
- Totalt har rundt 40 prosent av alle norske skoler store behov for oppgraderinger i løpet av ti år, eller nærmer seg utskifting.
Resultatet blir at veldig mange skoler står og forfaller samtidig.
Da blir kun det som må gjøres raskt gjort, tror Chramer.
Det er også Marit Walløes erfaring etter flere tiår i osloskolen.
– Det virker som det må være noe drastisk som skjer før det blir fart i ting.
Asbest eller mugg i klasserom. At Arbeidstilsynet deler ut dagbøter.
– Og vi på skolene er ganske flinke til å jobbe under ganske dårlige forhold, vil jeg si. Vi gjør det beste ut av det, og klager lite, sier Walløe.
Marit Walløe var både elev og lærer i paviljongen som sto på Østensjø i 65 år. Hun mener oppgradering av gamle skoler blir nedprioritert.
Foto: Jenny Dahl Bakken / NRKPusser opp på dugnad
En runde blant rektorene i Oslo viser at det er mange skoler som trengs å fikses opp.
Og at der noe blir gjort, er det ofte bare én og én ting av gangen.
Følelsen av at hver ting som gjøres skyver dem bakover i køen for neste ting som trengs å fikses, kjenner noen av rektorene på:
For eksempel rektoren ved Lambertseter skole, som har fått rehabilitering utsatt flere ganger:
«Skolen blir nå malt for ikke se fullstendig avskrekkende ut, men er usikker på om de da igjen avventer rehabiliteringen.»
«Jeg har stilt meg undrende til at en skole på utadgående kapasitet kan brukes i ni år til bare ved å gjøre tre enkle tiltak.»
Det sier rektor på Bolteløkka, der rehabilitering ble skjøvet med ni år etter at noen dører ble snudd, det kom nye varmepumper og brannvarslere.
De ansatte strekker seg langt for å gjøre det beste ut av det de har.
Tidligere Østensjø-lærer Marit Walløe kjenner seg igjen.
Der er den gamle matsalen gjort om til bibliotek. Møblene, bøker og hyller har de fått brukt.
– Hun som er der nå, bruker masse tid på å få det fint der. Med egne midler. Så vi driver liksom litt sånn private greier her, sier hun.
– Nesten som en dugnad?
– Ja, det har du helt rett i. Det er riktig ord. Det å være lærer i osloskolen er ganske mye dugnad.
