Hopp til innhold

Jordmødre rekker ikke å gå på do eller spise: – Det er hverdagen

På Norges største sykehus forteller jordmødre at de ikke alltid rekker hverken å tisse eller vaske rom mellom fødsler.

Ida Karin Losset er jordmor ved fødegynmottaket på Ullevål sykehus i Oslo. Hun sitter her på et undersøkelsesrom ved siden av en ultralydmaskin. Vaskebøtta på gulvet viser en del av hverdagen jordmødrene må også vaske over rom mellom undersøkelser og fødsler.

Jordmødre må gjøre både stort og smått. Rett før Ida Karin Rosset stilte opp for dette bildet, vaska hun over senga med klut.

Foto: Jenny Dahl Bakken

Jordmødre må gjøre både stort og smått. Rett før Ida Karin Rosset stilte opp for dette bildet, vaska hun over senga med klut.

Foto: Jenny Dahl Bakken

– Hvis man har menstruasjon så blør man gjennom klærne og det som er, sier Ida Karin Rosset.

Og jeg er ikke den eneste. Det er mange andre.

Noen ville kalt det uverdig. Ullevål-jordmoren kaller det hverdagen.

– Når det er hektisk nok så har man ikke tid til å ta matpause eller gå på toalettet.

Om sjansen byr seg, er det bare å løpe.

For få ansatte

Rosset er tillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund (NSF) og jobber ved føde/gyn-mottaket på Ullevål sykehus i Oslo.

Når NRK er på besøk er bare én seng fylt. Men her kan mye skje på kort tid.

På morgenen kan det være helt rolig. Så går det en time, og så kommer fem stykker samtidig på fem minutter, sier Ida Karin.

Mottaket er siste stopp før fødestua.

Men de tar også imot gravide sendt i all hast fra legevakt eller i ambulanse.

Det er en akuttavdeling som egentlig burde vært oppe hele døgnet.

Det er den ikke. På grunn av jordmormangel har mottaket siden midten av november vært stengt om natta i helgene.

I sommer var det stengt hver natt.

En kvinne iført hvit uniform står med ryggen til mellom to sykehussenger. Ved siden av sengene står det flere apparater med ledninger. Sengene ligger ut mot to vinduer.

Mottaksrommet har fire senger. – Det er ikke uvanlig at det er fire stykker som ligger her. Og to jordmødre, forhåpentligvis, ikke bare én. Men innimellom er vi det, sier Ida Karin Rosset. De har også flere undersøkelsesrom.

Foto: Jenny Dahl Bakken / NRK

Erstatta med sykepleiere

Oslo universitetssykehus (Ous) har mista nesten 50 jordmorårsverk siden 2017.

Sykehuset erkjenner at det kan gi uheldige utfall ved fødeavdelinga.

Høyt arbeidspress kan også til tider føre til at vi ikke kan holde de standardene vi ønsker overalt, sier assisterende avdelingsleder Hanne Knutsen.

Flere må jobbe overtid for å fylle vaktplanen.

Og noen jordmorstillinger er erstatta med sykepleiere.

Varsler om bemanning

De siste årene har det kommet flere varsler.

  • Flere om sommerbemanninga i fjor.
  • I romjula varsla jordmor om at de i helgene bare er to som skal passe på 18 syke gravide - som gravide med blødninger eller svangerskapsforgiftning.
  • Statsforvalteren har det siste året hatt minst 14 tilsynssaker om fødeavdelinga på OUS. Noen av dem pågår fortsatt. Loven er ikke brutt i noen sakene som er avslutta.

– Dette er ikke eksklusivt for sommeren lenger. Det er året rundt, sier NSFs hovedtillitsvalgt Anne Helle ved kvinneklinikken.

Hun hevder det nå er så kritisk at ansatte ikke får tatt ammefri. Men møtes med spørsmålet «må barnet ditt faktisk ha brystmelk?»

Det er fryktelig, sier hun.

Rakk ikke vaske rom

Karianne Ellinger-Kaya er blant dem som har varsla.

Det var noe jeg følte jeg måtte gjøre, både som jordmor og tillitsvalgt, sier hun.

Hun jobber ved en av fødeavdelingene på Ullevål.

Under kan du se utdrag av bekymringsmeldinga hennes:

Den helga – det var om natta – var det så stort innrykk at det var bare å få damene ut, vaske over senga og ta inn nye. Og det ... kjennes ikke godt, sier Karianne.

Ous svarer i en epost slik på påstandene om at jordmødrene ikke rekker å gå på do, spise eller skifte klær når når de blør igjennom:

Uten at vi ønsker å kommentere direkte på de enkeltsakene som trekkes frem, erkjenner vi at uheldige og beklagelige situasjoner oppstår i pressede situasjoner. Det tar vi på største alvor.

Sykeshuset sier de har som mål å gjøre noe med det.

– Og vi ser at vår innsats må være bredere enn bare organisatoriske tiltak, og at vi må jobbe mot både kortsiktige og langsiktige løsninger.

Lang ventetid

Få ansatte betyr også at kvinner må vente lenge. Noen for lenge, ifølge Ida Karin Rosset.

Med få ansatte, tar det lengre tid å sjekke alle som kommer inn.

Kanskje er det noe akutt som må prioriteres først.

Eller så er det rett og slett ikke ledige senger å føde i.

– Vi har pasienter hos oss som må vandre rundt i flere timer. Fordi de er i fødsel, men ikke helt der at de trenger fødestua først.

Når ABC-enheten legges ned i mars, blir det enda færre fødestuer.

Tre rullestoler står i en gang. Det står "føde-gyn-mottak" på ryggen på alle rullestolene.

Tre rullestoler i gangen på føde/gyn-mottaket minner om at mange av pasientene her trenger tett oppfølging og hjelp.

Foto: Jenny Dahl Bakken / NRK

Mer å gjøre, mindre folk

Og nå som mottaket hvor Ida Karin jobber er stengt på natta i helgene, har Karianne og kollegene enda mer å gjøre.

De må selv ta imot og vurdere de som kommer.

Og svare på telefonen. Det kan være 40-100 samtaler hver natt.

– Og det er ikke gitt noe mer ressurser til den oppgaven. Så nå sitter det en ekstra jordmor fra oss med den telefonen i helgen på natta.

Karianne Ellinger-Kaya (til venstre) og Ida Karin Rosset er tillitsvalgte ved kvinneklinikken på Ullevål sykehus.

Karianne Ellinger-Kaya (til venstre) og Ida Karin Rosset er jordmødre og tillitsvalgte for Norsk Sykepleierforbund på Ullevål. Arbeidspresset går også på den psykiske helsa løs, sier de.

Foto: Jenny Dahl Bakken / NRK

Må kutte mer

Men selv om de mangler jordmødre, må det spares.

Blant annet for å få råd til å bygge nye sykehus.

I årets budsjett skal kvinneklinikken ned 30 årsverk.

Men det vil være trygt å føde ved sykehuset, lover avdelingsleder Hanne Knutsen:

– Blant annet på grunn av den iherdige innsatsen våre ansatte legger ned for kvinnene som er avhengige av oss.

Hei!

Har du tanker om saken du har lest?

Eller tips om for eksempel integrering, helsevesenet, fengsler, tilrettelegging i skolen eller psykisk helse? Kanskje om noe helt annet fra Stor-Oslo som bør tas tak i?

Ta gjerne kontakt! 

Flere nyheter fra NRK Stor-Oslo