Hopp til innhold

Nye Oslo-sykehus kan gi full stopp for andre sykehus: – Tømmer hele sparegrisen

Andre sykehus kan måtte spare og kutte for at Oslo skal få nye sykehus. Når de selv trenger nye bygg, kan det være slutt på pengene.

Ullevål sykehus i Oslo

Ullevål sykehus skal rives og tomta selges som en del av finansiering av nye sykehus. Men det vil bare gi en brøkdel av summen som trengs - resten må sykehusene spare til.

Foto: NRK Luftfoto

Tillitsvalgte slår alarm om krise i sykehus-Norge.

Alle penger må brukes til drift, og investeringer er satt på vent. Men ikke de nye sykehusene i Oslo.

For at de skal bygges, må det spares penger. Mye penger.

Det rammer også sykehusene andre steder i landet.

– Nå risikerer vi at Oslo tømmer hele sparegrisen, sier leder Ståle Clementsen i Overlegeforeningen.

Må betale nye sykehus selv

Årsaken er at sykehusene må betale for nye bygg selv.

I motsetning til de fleste andre offentlige tjenester, driftes sykehus som foretak.

Se forklaring under:

NRK forklarer

Hva er helseforetaksmodellen?

Eies av «selskap»

Norge har en helseforetaksmodell. Det betyr at sykehusene eies av foretak, selskaper, eid av staten.

De drives i stor grad som private selskap, men kan ikke gå konkurs fordi de er statseid.

Modellen styres av lov for helseforetak.

Sånn fungerer det

Norge er delt opp i fire helseregioner: Nord, Vest, Midt-Norge og Sør-Øst.

Hver region har sitt eget regionale helseforetak.

Hver av de regionale helseforetakene eier flere helseforetak.

Hvert helseforetak driver flere sykehus eller behandlingssteder.

Noen eksempler

Forvirrende? Her er eksempler:

  • Helse Nord eier både Nordlandssykehuset, Finnmarkssykehuset og Universitetssykehuset Nord-Norge
  • Helse Sør-Øst eier blant annet Oslo universitetssykehus, Sørlandet sykehus og Sykehuset Innlandet

Sykehus og foretak

Helseforetakene har ofte sykehus i navnet, men mange av dem driver mange sykehus:

  • For eksempel er både Ullevål sykehus og Rikshospitalet en del av Oslo universitetssykehus.
  • Og både sykehuset på Stokmarknes og sykehuset i Bodø tilhører Nordlandssykehuset.

Sånn er organiseringa

Staten

Regionale helseforetak (som Helse Nord, Helse Vest)

Helseforetak (Oslo universitetssykehus, Nordlandssykehuset)

Enkeltsykehus (som Drammen sykehus, Ullevål)

Krav om sparing

I loven for helseforetak stilles det krav om at helseforetakene skal ha egenkapital som står «i forsvarlig forhold til foretakets virksomhet.»

Enkelt forklart betyr det at helseforetakene er forplikta til å ha penger på konto. Har de for lite penger, må de finne tiltak som gjør at de får mer penger - spare mer.

Det betyr også at politikerne ikke kan vedta å gi penger for å bygge nye sykehus.

Foretakene må i stedet ta opp lån.

For å få det, må de selv stille med egenkapital på 30 prosent.

Prislappen for de nye Oslo-sykehusene er minst 40 milliarder. Det betyr 12 milliarder i egenkapital.

Tømmer sparekontoen

Så mye klarer ikke Oslo universitetssykehus (OUS) å spare alene. Derfor må de låne penger fra «felleskassa» til Helse Sør-Øst:

  • Regionens sykehus betaler inn til en slags intern bank.
  • Ved nyttår vil den være på 13,6 milliarder.
  • Når sykehus trenger egenkapital, kan de låne fra felleskassa.

Når økonomien i sykehusene er så tøff som nå, får de spart mindre.

Det gjelder også OUS. I stedet må de hente ut mer av «sparegrisen», frykter Clementsen.

Da blir alle pengene borte i mange, mange år framover.

Ståle Clementsen

Leder Ståle Clementsen i Overlegeforeninga tror Oslo-utbygginga vil spise opp alle midler til nye sykehus i årevis framover.

Foto: Olav Juven / NRK

Konsekvensen kan bli at kassa er tom når andre sykehus skal bygges. For eksempel Mjøssykehuset i Innlandet.

Over år har Sykehuset Innlandet betalt inn og opparbeida seg «penger i banken».

Penger som i stedet kan forsvinne til Oslo-sykehusene, tror Clementsen.

Da vil ikke Innlandet få sykehuset sitt.

Snur hver stein

I Oslo prøver man nå å snu hver stein for å kunne sette av penger til bygging.

Det er varsla om kraftige kutt, blant annet i psykisk helsevern.

– Vi tror ikke befolkninga tenker at det bør kuttes i psykisk helse nå. Men det er dèt disse nye byggene fører med seg, sier tillitsvalgt for psykologene ved Oslo universitetssykehus (OUS), Birgit Aanderaa.

Birgit Aanderaa er foretakstillitsvalgt for Norsk psykologforening ved Oslo universitetssykehus.

Birgit Aanderaa er foretakstillitsvalgt for psykologene ved Oslo universitetssykehus. Hun reagerer på at de må kutte for å spare opp penger til nytt sykehus.

Foto: Bård Nafstad / NRK

For å bøte på situasjonen i Oslo, må de andre sykehusene bidra mer. Til tross for blodrøde tall.

Noen tilbud finnes bare i OUS. Derfor må andre sykehus sende pasienter dit. Det må de neste år betale mer for.

Slik får OUS inn 115 millioner ekstra, og kan forhåpentligvis kutte litt mindre.

Mens de andre sykehusene får enda en økt utgift.

For Innlandet alene gir det en ekstraregning på nesten 16 millioner. På toppen av et kraftig underskudd på 110 millioner.

– Vil bygges andre sykehus

Helse Sør-Øst avviser at Oslo-sykehusene vil spise opp hele potten for bygging.

De har planer for bygging ved flere sykehus utenfor Oslo, sier konstituert økonomidirektør Line Alfarrustad.

Og de har vi tenkt å gjennomføre – men høy kostnadsvekst gjør at det tar lengre tid.

Blant prosjektene som er i gang er nytt psykiatribygg i Kristiansand og nytt sykehus i Drammen.

Men økonomien er krevende. Og prosjekter som ikke er i gang ennå, kan bli utsatt:

Noen av de planlagte prosjektene kan bli utsatt, men konkrete beslutninger vil bli fatta ved behandlinga av hvert prosjekt.

Konstituert økonomidirektør Line Alfarrustad i Helse Sør-Øst.

Helse Sør-Øst RHFs konstituerte økonomidirektør Line Alfarrustad

Foto: Helse Sør-Øst

Da statsbudsjettet ble lagt fram, ba regjeringa helseforetakene vurdere å utsette investeringer.

De sa også nei til å gi lån til for eksempel nødvendig oppussing av sykehus i Ålesund. På grunn av økonomien.

Må kutte i nye bygg

Men planene i Oslo fortsetter som før.

Når økonomien til sykehusene er så tøff som nå, bør bremsen tråkkes inn, mener Clementsen:

Det er vanskelig å forstå hvorfor Oslo-planene skal gjennomføres for enhver pris når man ser at alt stopper opp og revurderes i resten av landet.

De nye sykehusene vil tidligst stå klare om ti år. Innen den tid skal OUS spare milliarder.

Og sparinga er ikke over når de nye byggene tas i bruk - langt ifra.

1,5 milliarder kroner må spares hvert år for å betale renter og avdrag.

For psykisk helse innebærer det 200 nye millioner i kutt når de er på plass i nytt bygg.

– Det er en måte å skyve regninga til framtidige generasjoner på, sier psykolog-tillitsvalgt Birgit Aanderaa.

Les også: Tillitsvalgte slår alarm: – Ikke penger til å bygge nye Oslo-sykehus

Erik Høiskar og Anne Marit Wang Førland, Legeforeningen, på Ullevål sykehus.
Erik Høiskar og Anne Marit Wang Førland, Legeforeningen, på Ullevål sykehus.