– Plutselig tenker jeg «Å nei, ikke skyt!»

ÖSTERSUND (NRK): Klokka har akkurat bikket 12 lørdag 3. desember. På Östersund skistadion er det fire minusgrader, nesten vindstille og oppholdsvær. En fin dag for skiskyting.

Men på skive 16 står det en livredd verdensmester.

– Jeg skjelver alltid, sier franske Marie Dorin Habert (30) til NRK.

– Jeg er redd og føler meg sårbar. Hvert skudd er en kamp. Noen ganger når jeg skal trekke av tenker jeg plutselig «å nei, ikke skyt nå!».

Fem VM-gull

Hun er femdobbelt verdensmester i skiskyting og forrige lørdag vant hun sesongens første sprint med ti av ti treff etter imponerende skyting. Men etter rennet avslørte 30-åringen hvilken kamp hun faktisk kjemper hver gang hun stiller seg opp på matta.

– Stående skyting er veldig, veldig vanskelig for meg. Jeg må kjempe med hodet på hvert skudd. Det er mye spenning i kroppen og jeg sliter med å beholde roen, sier hun ærlig til NRK.

11,5 cm

Det ser så enkelt ut på tv, men Dorin Habert er ikke alene om å kjenne på frykten.

– Stående skyting har alltid vært en utfordring for skiskyttere. Det er noe man har respekt for, sier tidligere OL-vinner, nå NRK-ekspert, Halvard Hanevold.

Helt siden den moderne skiskytingen startet med finkalibervåpen og 50 meter skyteavstand i 1978 har den stående skytingen forfulgt utøverne.

Blinken på 11,5 cm i diameter har ødelagt mange potensielle feiringer.

For eksempel da Emil Hegle Svendsen skjøt Norge bort fra et tilsynelatende sikkert OL-gull på stafetten i Sotsji.

Eller da Tiril Eckhoff bommet fire ganger på siste skyting og havnet utenfor pallen på jaktstarten under VM på hjemmebane forrige vinter.

– Det er det som er så unikt med skiskyting: det er alltid noen av de beste som går fem på, sier NRK-ekspert og tidligere landslagstrener, Ola Lunde.

Men så er det slik i skiskyting at en utøver likeså godt kan vinne dagen etter et fiaskorenn. Hva er nøkkelen for å lykkes?

Fourcade: – Du kan ikke kontrollere alt

Verdens desidert fremste skiskytter for øyeblikket mener svaret ligger i det psykologiske spillet. Ifølge Martin Fourcade må man tømme hodet før man skal skyte.

– I går ga jeg noen tips til de unge gutta på laget, jeg sa til dem at de må lytte mer til instinktene sine. Det er det skiskyting handler om. Man trener på å kunne kontrollere alt, men når du kommer i konkurranse kan du bare lytte til instinktene. Skiskyting går for fort til å kunne kontrollere alt, sier franskmannen.

Fourcade har vunnet verdenscupen fem år på rad og i vinter ble han VM-konge med fire gull i Holmenkollen.

Han er mannen å slå, men også mannen å lytte til.

Når NRK møter skiskytterstjernen i Östersund har han nettopp tatt sin andre seier på to dager. Totalt 28 treff på 30 skudd. Han sitter midt på podiet på pressekonferansen og foran ham står en god gjeng med journalister. Det ene spørsmålet tar over for det andre, men 28-åringen er helt rolig når han snakker. Han tar av seg den svarte lua og blir sittende til journalistene er fornøyde.

– Jeg er ikke redd for stående skyting, sier han.

– Det er spennende og det er det skiskyting handler om. Der stiller alle med blanke ark og det er der du kan skille deg fra resten, sier mannen som definitivt har et psykologisk overtak på resten.

Selv Fourcade sprekker

Men selv de beste kan gjøre feil. Dagen etter intervjuet med Fourcade bommet han to ganger på den avgjørende siste skytingen på jaktstarten, mistet seieren og endte på tredjeplass.

– Noen ganger er du mer redd og da har du behov for å ha kontroll for å få roen. Men det er også da det ikke går så bra, sa han dagen før seieren glapp.

Mann mot mann

Skiskyting er på sitt mest spennende når det står mye på spill. Når det kommer flere inn samtidig på siste skyting og det er mann mot mann, eller kvinne mot kvinne.

Da fellesstarten kom i 1999 ble duelleringen tatt til nye høyder. Siden alle starter samtidig er det større sannsynlighet for å havne i duell på den siste skytingen som alltid er stående.

Paradoksalt nok synes Marie Dorin Habert det er enklere skyte i duell enn alene.

– Da tenker jeg ikke. Da må jeg bare fokusere og det hjelper meg. Men når jeg er alene kjenner jeg på frykten for å vinne, sier hun.

Bjørndalen tenker som Fourcade

Ole Einar Bjørndalen er verdens meste erfarne skiskytter. Han har skutt flere skudd enn noen annen, han har følt på presset mer enn noen annen og han har vunnet mer enn noen annen.

Da er det kanskje ikke så overraskende at hans vinneroppskrift ligner mye på den som dagens store ener følger.

– Jeg tenker ganske lite, sier 42-åringen.

Akkurat som Fourcade.

– Men det er en kamp. Du må bare skyve alt annet vekk. Det er krevende når du har høy puls, legger han til.

– Går det an å trene på å takle presset, eller vil det alltid være der?

– Man kan å trene på det, men du må klare å akseptere at det er der, sier Bjørndalen.

Fem enkle skudd

Halvard Hanevold mener det er kombinasjonen av en fysisk krevende øvelse og den mentale påkjenningen som gjør stående skyting til et mareritt for enkelte.

– Det er vanskeligere enn liggende. Du har mindre støtte, du skal stå på to slitne bein og det er mer bevegelse i geværet.

– Det er flere som er redd for å bomme og det er flere som gjør feil, sier Hanevold.

De som likevel takler er de som klarer å ikke tenke konsekvenser, mener Hanevold.

– Litt av nøkkelen ligger i å skyte fem enkle skudd, som Ole Einar Bjørndalen alltid sier.

Kneskjelv

Selv hadde han en egen teknikk for å takle det alle skiskyttere frykter mer enn noe annet: Kneskjelven.

– Når den kommer er du skikkelig ute å kjøre, sier Hanevold og ler ved tanken på hvor komisk det kan se ut.

Da han kjente at det begynte å dirre i låra knakk han litt i knærne - stikk i strid med den korrekte skytestillingen der man skal hvile kroppen på skjelettet med to strake bein.

– Det var siste utvei. Jeg visste at jeg bare hadde ti sekunder på meg til å skyte før det var helt game over, sier Hanevold og ler igjen.

Men når kneskjelven kommer i konkurranse er det alt annet enn morsomt.

– Du må ikke begynne å tenke på at du kan få kneskjelv. Tenker du på det, skjer det, sier Hanevold.

Svendsens Sotsji-mareritt

Hanevold tror ikke det var kneskjelv som felte Emil Hegle Svendsen den skjebnesvangre kvelden på OL-stafetten i Sotsji. Det var kun mentalt, mener Hanevold.

Svendsen kom inn på standplass i Sotsji med stort forsprang og mye selvtillit. Men så startet han å bomme. Til slutt måtte han ut i strafferunde etter å ha bommet på hele fire av åtte skudd. Norge falt som en stein fra første- til fjerdeplass.

Emil Hegle Svendsen opplevde en skiskytters verste mareritt.

– Det var nok som at et lyn slo ned i hodet på han. Han begynte å tenke at «dette kan faktisk gå skeis». Med ett snudde hele det mentale spillet. Fra å være en selvsikker Super-Svendsen til å bli en som begynner å bli skikkelig redd for å mislykkes og ødelegge for de andre på laget. Og det i årets viktigste renn, sier Hanevold som er tidligere lagkamerat med Svendsen.

Står helt i ro

– Den siste blinken ville bare ikke ned, sa en sønderknust Svendsen selv til NRK etter OL-stafetten.

Selv om han i dag, over to år senere har kommet seg over OL-nedturen, innrømmer Svendsen at han fortsatt sliter med stående skyting.

– Det er ofte det vanskeligste for min del, sier han.

Men når alt klaffer - og det har det gjort flere ganger for 31-åringen med fire OL- og 12 VM-gull - er det slik det føles:

– Da klarer jeg å stå helt i ro på tross av puls og alt. Det er ganske utrolig. Da har jeg kontroll i hele kroppen og det er bare å vente til den svarte prikken er der og trekke av, sier Svendsen.

Etter at han tok fire VM-gull i 2013 har Svendsen slitt med å finne en stabil toppform.

20. desember er det hele to år siden han sist vant et verdenscuprenn. Den gode nyheten er at dét skjedde nettopp i Pokljuka hvor verdenscupsirkuset er denne helgen.

Fjoråret var også et bevis på at han trives godt i Slovenia. På fellesstarten var han kun tre tideler fra seier etter 19 av 20 treff. Dessverre for Svendsen tapte han spurten mot franske Jean Guillaume Beatrix, men han beviste i hvert fall at han fortsatt kan vinne.

– Men akkurat nå er jeg ikke helt der, sier han.

Franske tanker til Norge

I våres ble Svendsen og de andre norske gutta presentert for et helt nytt skyteregime da franske Siegfried Mazet tok over som skytetrener.

Mazet kom fra suksessjobben som trener for Martin Fourcade og han var ikke sein med å stemple den norske skytefilosofien som gammeldags.

– Nordmennene ligner mer på langrennsløpere som stopper for å skyte, enn på skiskyttere, sa Mazet til NRK i september.

Han innførte straks et nytt regime. Nordmennene startet å trene mer på konkurranselignende situasjoner. For eksempel å skyte raskt i pressede situasjoner, og å tørre og holde igjen skudd når det er vanskelige forhold.

Dessuten brukte de mye tid på å øve på overgangen mellom langrennsdelen og skytebiten.

De franske tankene er blitt tatt godt imot av de norske gutta og på starten av en ny sesong mener Mazet det ser lyst ut, og dette er hva han sier til Svendsen og co:

– Du må angripe blinken.

– Med en gang du gjør en feil mister du rytmen og da blir det vanskelig, sier Mazet.

OL-vinner som skytetrener

Frankrike er en av verdens beste skytenasjoner. NRK-ekspert og tidligere landslagstrener, Ola Lunde, tror mye av grunnen er at de bruker spesialskyttere som skytetrenere allerede på juniornivå.

Det er ingen hvem som helst som får trenerjobben heller. Juniorlagelandslaget trenes av Jean Pierre Amat, olympisk mester på rifle fra 1996.

– Dette er veldig bra av Frankrike. Det handler om å lære det grunnleggende i ung alder. Jeg vil si at det er helt avgjørende, sier Lunde som tror det gjør franskmennene til tryggere skyttere i voksen alder.

Da Mazeet forsvant til Norge tok OL-sølvvinner på luftrifle fra 1992, Franck Badiou, over skyteansvaret for elitelaget. Etter sesongens tre første renn ser det ut som Fourcade har klart å takle tapet av gamletreneren fint, han vant tross alt to av de tre rennene. Før denne helgen leder 28-åringen verdenscupen.

Sin egen verste fiende

Marie Dorin Habert er på sin side beste franske kvinne på en tredjeplass i verdenscupen.

For henne blir forrige helg stående som et bevis på skiskytingens brutale virkelighet: Dagen etter sprintseieren skjøt hun seg helt bort og endte på sjuende plass på jaktstarten.

Hun er sin egen verste fiende.

– Det er ikke presset fra publikum som setter meg ut, det er kampen mot meg selv, sier den franske stjernen.

Men fredag kan det snu igjen på sprinten i Pokljuka. For når hun klarer å stå i mot presset fra seg selv skyter hun ofte feilfritt - og vinner.